v/ Sigvald Persen Sjøsamisk kompetansesenter Lokal kunnskap, fjorder og økologi i endring

Sjøsamisk kompetansesenter  Oppstart i 2003, som en stiftelse Formål:  Ta vare på og videreutvikle sjøsamisk språk og kultur gjennom aktiv bruk  Spre kunnskap om sjøsamiske forhold til skoler og andre offentlige institusjoner.  Etablere databaser og andre informasjonskanaler for informasjon om sjøsamiske forhold  Nettstedet Meron lansert

Lokal økologisk kunnskap – Porsangerfjorden som eksempel  Reduksjon i så og si samtlige fiskebestander  Tareskogen (et viktig oppvekstområde for yngel) mer eller mindre borte  Vekst i selbestander av kystsel  Vekst i kråkebollebestanden  Kongekrabben (en fremmed art) har etablert seg i fjorden Foto: S. Persen Foto: S. Andersen

Lokal økologisk kunnskap om marine arter – kunnskap om:  økosystemets forskjellige arter, artenes atferd og samspill med andre arter  begreper for klassifisering av artene  artenes årssykluser og vandringsveier  gyte- og oppvekstområder  bunn- og strømforhold  vær og klima (sesongmessige forandringer og forandringer over tid)  historiske kunnskaper om fiske og annen bruk av økosystemet over tid  konsekvenser av fangsmetoder, fangstuttak (eller mangel på fangstuttak), forvaltningsforordninger  konsekvenser av ressursforvaltningspolitikk

Konsekvenser av økologiske forandringer  En svekket fiskerinæring (færre fiskere, båter, fiskemottak)  Nedgang i folketall, særlig i bygdene langs fjorden  Færre felles arenaer  Mindre overføring av lokal kunnskap, og dermed tap av slik kunnskap  Forsterket språklig fornorskning?  Redusert livskvalitet? Men også:  Økt fokus på fjorden, og dermed mobilisering?  Tilpasninger og bruk av naturen på nye måter 5

Lokal økologisk kunnskap og forvaltning  Lokal økologisk kunnskap er en nødvendig del av god naturforvaltning  Nå også for å følge opp nye forvaltningsprinsipper Stikkord: økosystemforvaltning, landskapsforvaltning  Naturmangfoldloven av 2009 (forvaltning av naturmangfoldet; erfaringsbasert kunnskap)  Stort behov for kommunikasjon mellom ulike kunnskapsfelt  Stort behov for å styrke sjøsamiske lokalsamfunn; innbefattet lokale tradisjonelle næringer (jf. prinsippet om in situ-bevaring av tradisjonell kunnskap; bevaring på stedet) )

Naturmangfoldloven (fra ) § 8. (kunnskapsgrunnlaget)  Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.  Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.

Forvaltning Forvaltningsorganer kan dra nytte av å kombinere forskningskunnskap og lokal økologisk kunnskap – eksempelvis når det gjelder  Naturforvaltning generelt; inkludert  Fjorder  Nasjonalparker  …men forvaltningen trenger også kunnskap om samfunn (inkludert retts- og demokratiutvikling)

Lokalsamfunn LØK gir innsikt i egen historie når det gjelder ressursutnytting, levemåter, kultur og språk Synliggjør mulige årsakssammenhenger som kan forklare dagens situasjon i lokal fiskerinæring (lære av historia) Et utgangspunkt for politikkutforming (bl.a. innen kommune- og samepolitikk) Lokal kompetanseheving og nyutvikling (eksempelvis øko-turisme, natur- og kulturbasert turisme, matproduksjon, lokal, kortreist mat) En kilde til stolthet og verdighet

Nettdatabase for lokalkunnskap  Tospråklig database  Samiske stedsnavn  Historisk landskap  Ordbank  Fjordøkologi Lokal økologisk kunnskap