Planteceller og planter Mål for opplæringen: Eleven skal kunne beskrive oppbyggingen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding

Plantene og algene er spesielt viktige for livet på jorda Plantene og algene er spesielt viktige for livet på jorda. De bruker solenergien til å lage sukkerforbindelser som både de selv og vi får energi av. Plantene og algene produserer også oksygengass, en gass som er nødvendig for livet på jorda.

Plantecellers oppbygging Spesielle byggetrekk Stiv cellevegg Stort saftrom Cellekjerne Grønnkorn Kjerne

Cellevegg Stiver opp cellen Inneholder cellulose Utgjør det meste av veden i trær Finnes i papir Store porer for transport Gasser og vann Halvgjennomtrengelig cellemembran ligger innenfor celleveggen som et filter nr. 2

Saftrom Gjør cellen hard på grunn av mengde saft i cellen Mye væske; gjør at plantens stengel og blader løftes mot lyset For lite væske; planten henger med blad og stengel Vann og sukkerstoffer Blåbær og multer Farge og smak

Kjernen bestemmer alt Kjernemembran Arvestoffer; DNA Inneholder den genetiske koden som bestemmer hva og hvor mye cellen skal produsere av forskjellige stoffer. Bestemmer utseende Små porer; har kontakt med cellevæsken

Spesialiserte cellelegemer Grønnkorn (kloroplast) Omgitt av en dobbel cellemembran (hinne) Gir planten den grønne fargen Inneholder fargestoffet klorofyll Klorofyllet; utnytter sollyset til å lage druesukker og oksygengass  grønnkornet er sukkermaskinene og forsyner cellen med energi. Dette skjer kun i de celler som har grønnkorn.

grønnkorn saftrom cellevegg kjerne Plantecelle mitokondrier (vacuole) cellemembran cellevegg kjerne Plantecelle

Energiverk Alle celler har egne energiverk Energi er avgjørende for at cellene (alle) kan utføre livsprosesser Mitokondrier Langstrakte cellelegemer i cellevæsken Bruker druesukkeret som grønnkornene har laget til å omdanne energi Skjer ved en forbrenning i mitokondriene Trenger oksygengass

Mitokondriene Mitokondriene består av to membraner. Den innerste bukter seg, slik at den får en stor overflate. Mitokondriene inneholder enzymer og andre stoffer som setter dem i stand til å frigjøre energien fra sukker, energien blir tilgjengelig for cellene som ATP (adenosin trifosfat). Disse ATP-ene går over i cellevæsken i selve cellen. Der hvor energien trengs, omdannes ATP til ADP (adenosin difosfat). Det er i denne omdanningen fra ATP til ADP det blir frigjort energi som cellen nyttegjør seg.

Grunnlaget for livet på jorda FOTOSYNTESEN Grunnlaget for livet på jorda

Fotosyntese fra Wikipedia Fotosyntesen er en biokjemisk prosess der lys energi blir omdannet til kjemisk energi. Ordet kommer av de greske ordene photos, som betyr lys og synthesis, som betyr å sette sammen. Energien fra sollyset blir brukt til å omdanne karbondioksid (CO2) og vann (H2O) til glukose (C6H12O6) og oksygen (O2). Fotosyntesen blir vanligvis forbundet med grønne planter og alger, men også enkelte bakterier kan utføre fotosyntese. En organisme som kan utføre fotosyntese blir ofte referert til som fotoautotrof.

Produserer sin egen energi Autotrof - en selvnærende organisme som kan bygge opp organisk stoff (motsatt er heterotrof: når den henter livsnødvendig stoff og energi fra andre organismers produksjon). I fotosyntesen omdannes solenergi til kjemisk energi i druesukkeret som blir produsert i prosessen  vann og ”luft” (karbondioksid)

Planten trenger noen næringssalter (fosfater, nitrater, jern- og magnesiumssalter), som er med på å lage klorofyll og andre stoffer (livsprosess) Disse næringsstoffene finnes løst i vannet som plantene suger opp fra jorda Druesukkeret brukes i celleåndingen, som er en livsprosess

fotosyntese Sette sammen ved hjelp av sollys – karbondioksidgass + vann  druesukker + oksygengass

På sola fusjonerer hydrogenkjerner og demmer helium På sola fusjonerer hydrogenkjerner og demmer helium. I reaksjonen frigjøres det energi som sendes ut i verdensrommet som stråling. Noe av strålingen treffer jorda, og noe av dette igjen bindes av plantene i fotosyntesen. Det forbrukes store mengder brennstoff hvert sekund på sola, o en dag vil hydrogenlagret være tomt. Sola er ca. halveis i sitt liv.

Det er viktig at å huske at lysenergien ikke inngår i den kjemiske prosessen slik vann og karbondioksidgass gjør. Sollys skal derfor ikke inngå i reaksjonslingningen på venstre side, men kan markeres over reaksjonen som er ”energipil”. Sollyset er nødvendig for å få reaksjonen til å skje (bindinger som brytes og bindinger som dannes). Strålingsenergien vil omdannes til kjemisk energi i druesukkeret. Energien er i bindingene mellom atomene i druesukkeret.

Druesukker blir omdannet til stivelse Druesukkeret er også utgangsstoff i produksjonen av større karbohydrater som f.eks. cellulose (hovedbestanddel i ved) Presentasjon om fotosyntese – Ø. Eliassen

Klorofyll Fotosyntesen foregår i klorofyllet i grønnkornene klorofyll er et grønt fargestoff Klorofyllet fanger sollyset og bruker det til fotosyntesen  grønnkornene er ”sukkermaskinen” i cellene

Det må hele tiden lages nytt klorofyll og dette kan bare skje i sollys Det er bare de cellene som ligger ytterst på planten som har grønnkorn og er grønne av klorofyllet Klorofyllet bruker det røde og det blå lyset til fotosyntesen. Det grønne lyset blir reflektert og sendt tilbake.

Årstider Gule blader på høsten  dvale; lever av oppspart energi Mindre tilgang på vann Mindre tilgang på lys Klorofyllet trekker inn i stengler og greiner. Det er de andre fargestoffene som blir dominerende.

grønnkorn saftrom cellevegg kjerne Plantecelle mitokondrier (vacuole) cellemembran cellevegg kjerne Plantecelle