Urinlatingsplager hos MS – pasienten FSU Konferansen 2014 Namsos Spesialsykepleier May Sissel Utvik, Nevrologisk avdeling, Sykehuset Namsos

Urinlatingsplager hos MS - pasienten Multippel sklerose (MS) er en kronisk inflammatorisk, demyeliniserende sykdom i sentralnervesystemet Sentralnervesystemet vil si hjerne og ryggmarg Diagnosen stilles ut i fra Klinisk undersøkelse Andre diagnoser må være utelukket MR- undersøkelse Prøve av ryggmargsvæsken

Urinlatingsplager hos MS - pasienten MS debuterer vanligvis mellom 20 -40 år Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn Totalt regner en med at 5- 7000 personer i Norge har sykdommen MS Hva som nøyaktig er årsaken til sykdommen er ukjent, man antar en multifaktoriell genese (bl a genetikk, miljø) Det forskes mye for å finne årsaken (e) til sykdommen

MS som autoimmun-betennelse MS er en såkalt autoimmun sykdom Kroppens immunforsvar går feilaktig til angrep på eget nervesystem, uten noen kjent årsak Tidligere/forutgående infeksjoner kan f eks aktivisere immunforsvaret Myelinet (en fettlignende substans) som omgir, beskytter nervetrådene, er hovedmålet for angrepene (men også selve nerveceller rammes) Myelinet som omgir nervetrådene framskynder overføringen av nerveimpulser til og fra ulike deler av nervesystemet

MS som autoimmun-betennelse Hver gang myelinet utsettes for inflammasjon (betennelse), dannes det små arr (”sklerose”) som fører til at overføringen av nerveimpulser svekkes Multippel sklerose betyr altså ”mange arr” Nervebaner sørger for at ulike deler av kroppen får kontakt med hverandre og fungerer som en helhet, ved å sende signaler i form av nerveimpulser til og fra resten av kroppen. Sanseorganene fanger opp nerveimpulser både inni kroppen vår og fra omgivelse våre

MS som autoimmun-betennelse Ved MS oppfatter immunsystemet ved en feil at myelinet er fremmed og farlig for kroppen Bestemte forsvarsceller (T-celler) begynner da å trenge gjennom blod- hjerne barrieren og inn i hjernen, hvor de går til angrep. Når T- cellene angriper myelinet, sender de samtidig signaler til andre celler i immunforsvaret at de trenger hjelp til å bekjempe fienden Attakkene utløser en betennelse – ”inflammasjon” på angrepspunktet i hjernen Hvis inflammasjonen/skaden påvirker nervebanene som styrer urinblæra, oppstår vannlatingsproblemer

MS som autoimmun-betennelse Noen ganger helbredes skaden og symptomene går tilbake Andre ganger fører inflammasjonen til permanente skader, det blir et arr eller såkalt plakk med døde celler og nervecelleskader Inflammasjonen i sentralnervesystemet kommer og går Dette kommer til utrykk gjennom såkalte ”attakker ” Pasienten kan få helt nye symptomer , eller opplever at de symptomene man allerede har blir forsterket

Vanlige symptomer ved MS MS kan gi ulike symptomer De vil være forskjellige fra person til person Ved MS kan forskjellige områder i sentralnervesystemet være rammet. Av den grunn vil symptomene arte seg svært forskjellige De vanligste symptomene er dobbeltsyn/tåkesyn (synsnervebetennelse) motoriske vansker (lammelser) føleforstyrrelser koordinasjonsvansker

Vanlige symptomer ved MS Tretthet Kognitive vansker Vannlatings – og avføringsproblemer Seksualfunksjonsforstyrrelser

Urinlatingsproblemer hos MS - pasienten Blæresymptomer er vanlig hos MS – pasienter Insidens: 52 -97 % Hyppig og urgepreget vannlating: 31-86% Inkontinens og obstruksjon: 34-72% Med eller uten retensjon: 2-49%

Urinlatingsplager hos MS- pasienten Hos bare 5-10 % er blæresymptomer debut symptom Urologisk dysfunksjon hos 100% av alle med symptomer og hos 50% av asymptomatiske (Koldewjin) Ca 75% av personer med MS opplever blæredysfunksjon i løpet av sykdommen To nervesentre styrer blærefunksjon; det sakrale miksjonssenteret styrer fylling/lagring og det pontine miksjonsenteret styrer tømming av blæra Alle forstyrrelser i overføring av impulser mellom disse sentrene kan føre til dysfunksjon

Urinlatingsplager hos MS - pasienten Detrusor (blæremuskel) hyperrefleksi (overaktivitet) uten blære obstruksjon: Disse pasienten har ofte plakk intrakranielt eller i cervical medulla Symptomer hos pasienten Hyppig vannlating Urge Nocturi Inkontinens

Detrusor – sphincter - dyssynergi Detrusor hyperrefleksi med utløpshindring = Detrusor – sphincter - dyssynergi Disse pasientene har plakk mellom pons og det sakrale senteret Symptomer hos pasienten Manglende blære tømming- resturin Urge inkontinens

Detrusor hyporefleksi Disse pasienten har plakk sacralt Symptomer hos disse pasientene resturin overflow inkontinens

detrusor hyperrefleksi Svikt i lagringsfunksjonen (detrusor hyperrefleksi) er den vanligste form for blære dysfunksjon ved MS med rapportert hyppighet 26%- 50% Svikt i lagringsfunksjonen forekommer når blæren ikke tolerer økende volum av urin og det oppstår ufrivillig kontraksjon av blæren (hyppig vannlating og urge-inkontinens). Svikt i tømming er mindre hyppig, 10% - 40%, men dette kan føre til mer alvorlige komplikasjoner enn lagringsvikt

Urinlatingsproblemer hos MS- pasienten Årsaken til svikt i tømming kan være: Atonisk (slapp) blære Detrusor hyperrefleksi, men for kortvarig kontraksjon til å tømme blæren Detrusor- sfinkter dyssynergi Symptomer på tømmingsvikt er blant annet retensjon, overfyllingsinkontinens og urinveisinfeksjon Kombinasjon av lagringssvikt og tømmnings-svikt forekommer hos 24%- 46% av personer med blære-dysfunkjson

MS – sykepleiers rolle Hovedtyngden av pasienter i sykepleierpoliklinikken ved nevrologisk avdeling Sykehuset Namsos er MS – pasienter Når pasientene kommer til konsultasjon hos MS- sykepleier, er det bl. a. viktig å kartlegge om det er problemer i forhold til vannlatingen Har pasienten problemer må vi kartlegge typen blæreproblem

MS- sykepleiers rolle Kartlegge typen av problemer ved hjelp av sykepleier- vurderingsskjema Viktig å få pasienten til å beskrive symptomene: Hyppig vannlating Urgency (hastetrang) Hesitans (treghet i å tømme) Sviende smerter og ubehag Inkontinens Retensjon Sjekke ut med pasienten debut og varighet av symptomene

MS- sykepleiers rolle Bruke symptomene til å klassifisere blæredysfunksjonen som: Lagringssvikt (symptomer som hyppig vannlating, urgency og inkontinens) Tømmingssvikt (symptomer som hesitans, dårlig stråle, lekkasje, retensjon og følelse av ufullstendig tømming) Eller en kombinasjon av symptomene over

MS – sykepleiers rolle Finne andre faktorer som kan være medvirkende i vannlatingsproblematikken: Andre medisinske lidelser (for eksempel urinveisinfeksjon, andre infeksjoner) Legemidler Nedsatt mobilitet, fysisk trening Kosthold og lite væskeinntak

MS – sykepleiers rolle Vurdere effekten av blæredysfunksjonen på følgende områder: Arbeid Fritids – og sosiale aktiviteter Seksuell aktivitet

MS – sykeleiers rolle Vurdere om noen av følgende sekundære komplikasjoner er tilstede: Infeksjon Hud problemer Nyrestein Vurdere effekten av blæredysfunksjonen på andre MS- relaterte symptomer Følge opp med urodynamisk undersøkelse (vanligvis vil nevrologen henvise pasienten til urodynamisk utreding)

MS – sykeleiers rolle Vurdere aktuelle strategier for behandling og mestring Behandling Utelukke urinveisinfeksjon med: Stixundersøkelse og mikroskopi Urindyrkning Hos en MS – pasient kan en UVI føre til betydelige komplikasjoner (”pseudoattakk”, urosepsis). Mange pasienter merker ikke at de har UVI (asymptomatisk) Viktig å informere om hvordan de kan kjenne symptomer på infeksjon.

MS – sykeleiers rolle Få pasienten til å føre en 24 –timers miksjonsliste Sjekke resturin Informere pasienten om hvordan legemidler og intermitterende kateterisering kan bedre symptomene Instruere pasienten i å utføre ren intermitterende kateterisering Hjelpe pasienten til å utvikle et drikke – og tømmingsprogram Overveie blærestimulator

MS – sykepleiers rolle Lære pasienten om faktorer som kan påvirke symptomene: Koffein Aspartam( irriterer blæra) Alkohol Infeksjon Obstipasjon Enkelte legemidler (for eksempel antibiotika)

MS – sykepleiers rolle Legen henviser pasienten til urolog dersom symptomene er for sterke, eller om det er komplikasjoner Mulige behandlinger: Botuliniumtoxin (Botox) injeksjoner Suprapubisk kateter Urostomi

MS – sykepleiers rolle Overveie å gi tilbud til blæretreningsprogram Vurdere fortløpende behandlingsstrategier for blære dysfunksjon Ønskede resultater for pasienten Reduksjon eller bortfall av blæresymptomer gjennom tilpasningsstrategier Kontinens Hindring av komplikasjoner

Takk for oppmerksomheten!