Klimatilpasning Byenes handlingsprogram Verksted 4 Klimatilpasning 9 mars 2009 Fagkoordinator Gry Backe, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Et trygt og robust samfunn – der alle tar ansvar

Hva er klimatilpasning Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl.klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene. (IPCC, 2007)

FNs klimapanel og Norges mål FNs klimapanel konkluderte i sin fjerde hovedrapport at menneskeskapte klimagassutslipp er hovedårsaken til den globale oppvarmingen de siste 50 år. Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir. Temperaturen vil øke uansett hva vi gjør de neste 30 til 50 årene. EU og Norges mål er at den globale temperaturøkningen ikke skal overstige 2 grader.

Snø på den nordlige halvkule Direkte observasjoner: Temperatur Det pågår en oppvarming av hele klimasystemet Hav og luft varmes opp Havnivået stiger Havets evne til å ta opp CO2 avtar Snø og is smelter Havnivå Snø på den nordlige halvkule Dette er noe av bakgrunnen for arbeidet med klimatilpasning. IPCC, 2007

Hva skal vi tilpasse oss til? Klimaet har alltid endret seg … 2100: 1,1 – 6,4 grader global temperaturstigning Hva betyr klimaendringer for samfunnsutviklingen?

Treghet i klimasystemet

Hvordan skal vi møte klimaendringene? Det viktigste tiltaket er utslippsreduksjoner MEN, klimaendringene er i gang og berører alle Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme hendelser

Klimaendringer i Norge Havet stiger (40-80 cm mot år 2100) Økt temperatur (2,5-3,5 grader) Mer nedbør (5-20%) og kraftigere nedbør Mulig kraftigere vind (usikker parameter) Snø og is smelter Varmere og surere hav Hendelser vs. langsiktige og gradvise konsekvenser Uforutsigbarhet - lokalitet, frekvens og intensitet endres Store geografiske variasjoner

Hvem har ansvaret for tilpasning? De enkelte sektorer og forvaltningsnivå har ansvaret for å redusere konsekvenser av klimaendringer innen eget forvaltnings- og ansvarsområde Kartlegge klimasårbarhet Planlegge for å møte klimaendringer Iverksette og gjennomføre tiltak Ansvaret er uendret – tilpasning er en integrert del av samfunnsplanleggingen

Kommunene viktige i tilpasningsarbeidet Arealplanlegging Planlegging og forvaltning av kommunal infrastruktur Kommunale bygg Byggesaksforvaltning Næringspolitikk Helse og omsorg Biologisk mangfold Beredskap

Et lite tilbakeblikk Fra MDs tilbakemelding på ønsket om å delta i Framtidens byer forventninger til byene i brev i april 2008 ”Få kommuner har utarbeidet handlingsplan for klimatilpasning. Utfordringen er å få flere av byene til å kartlegge kommunenes områder som er ekstra sårbare for klimaendringer, hvilke konsekvenser det har og hvordan hensynene til klimaendringene kan innarbeides i kommunens samfunns- og arealplanlegging.   ”Som nevnt i miljø- og utviklingsministerens invitasjon av 5. Februar 2008, ønsker staten i første rekke å utvikle et nærmere samarbeid med de byene som vil gripe fatt i klima- og miljøutfordringene på en grunnleggende ny måte.” Hva bør være med bredden temavalg nivå detaljering være? Det vil kanskje variere fra kommunen til kommune avhengig av størrelse Framtidens byer – tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet, MDs brev til byene våren 2008

Fagnettverk klimatilpasning Vi vil vektlegge kartlegging av områder utsatt for flom, vind, havnivåstigning, jordras/utglidninger, mv. som følge av et endret klima. Vi vil kartlegge samfunnsområder særlig utsatt for helsemessige konsekvenser av klimaendringer, bl.a vannforsyning, avløpsforhold og badevannskvalitet. Vi vil innarbeide risikosoner i kommunale arealplaner for å kunne forebygge mot skader på eksisterende bebyggelse og infrastruktur, sikre en god arealutvikling og trygg lokalisering av ny bebyggelse og infrastruktur Vi vil legge til rette for arealbruk og løsninger som kan redusere sårbarheten for og virkningene av perioder med ekstrem-vær, som for eksempel sterk vind eller store nedbørsmengder. Intensjonsavtalen 17 juni 2008

Status klimatilpasningsarbeidet våren 2008 - søknadstidspunktet Hovedinntrykk - tilpasningsarbeidet i kommunene var kommet kort. Noen av kommunene omtalte ikke klimatilpasning i søknaden. Mange kommuner hadde ROS analyser, klima og energiplaner, flomsonekart, kvikkleirekart, stiller minimumskrav til byggehøyder langs sjø, noen arbeider med GIS analyser, andre deltar i forskningsprogram om klimatilpasning Behov for kunnskap. Stor usikkerhet om hva det skal tilpasses til. Klimaarbeidet i kommunene har hatt fokus på utslippsreduksjon og i mindre grad klimatilpasning. Det viste seg at mange drev med tiltak som kan sorteres under merkelappen klimatilpasning. Mange arbeidet med dette fordi de hadde opplevd ekstreme hendelser.

Handlingsprogram mars 2009 Arbeidet med klimatilpasning er i gang i alle byene. Ulike tilnærminger, både planlegging, kartlegging og tekniske tiltak. Mange av tiltakene er hendelsesbaserte. Stort fokus på forebygge mot flom og skred, gjennom tiltak som overvannshåndtering, avløpsløsninger osv. De fleste etterlyser lokalkunnskap om klimaendringer og gode metoder og verktøy for å kartlegge sårbarhet Arbeidet med klimatilpasning er i gang i alle byene. Flere kommuner hadde lite om klimatilpasning i søknadene sine på søknadstidspunktet i fjor vår. Det er liten tvil om at mange av kommunene er i ferd med å bygge opp helt ny kompetanse. Tatt utgangpunkt i det arbeidet som er igangsatt i kommunene og videreutviklet dette. Noen tiltaksplaner er en oppsummering og samling av det kommune er i gang med på klimatilpasning. Viktige signaler ra byene er at de skal integrere arbeidet i eksisterende prosesser osv. Det signaliseres behov for mer kunnskap om klimaendringer og for nedskalerte klimamodeller Vanskelig å få oversikt fordi mange relevante tiltak og mål finnes i andre dokumenter .

Tiltakene Kunnskapsoppbygging, analysere egen sårbarhet, kartlegge/oppdatere flomkart, skredkart, utbedre ROS, Forebygging , føre var Beredskap Vann og avløp Drikkevann Biologisk mangfold Helse Landbruk infrastruktur

Skien og Porsgrunn kommuner skaffet seg en rask oversikt over tiltak i egne kommuner Mål: Skaffe oversikt over pågående prosjekter og tiltak, samt foreslå nye. Spurte de ulike sektorene hvordan klimaendringene påvirker sektorens ansvarsområder, foreslå nye tiltak Integrere klimatilpasning i eksisterende planer.   Skien og Porsrunn har delvis brukt en slik screening metode, men tilpasset den noe til eget bruk. Ambisjonsnivået

Eksempel fra Oslo kommune Friluftsetaten i Oslo startet med å finne ut hva konsekvensene av klimaendringene ville ha å si for egen virksomhet.

Så gikk friluftsetaten et skritt videre for å se hvordan de kunne bidra til klimatilpasning innenfor sitt ansvarsområde. Her er eksempelet grøntstrukturen og dens rolle i klimatilpasning. Et eksempel på hvordan tilnærme seg klimatilpasningsarbeidet.

NORADAPT Gjennomføre sårbarhets og tilpasningsanalyser for å kartlegge hvor kommunene er sårbare for klimaendringer for så å vurdere nærmere hvor det er behov for tiltak og hvilke tiltak som skal gjennomføres. Bergen, Stavanger og Fredrikstad deltar i forskningsprosjektet Hvordan vil byene håndtere de langsiktige virkningene av klimaendringene. Fra konkrete tiltak til strategier. Det fokuseres på flom skred havnivå, overvann og avløp…. hva med helse, biologisk mangfold, næringsliv Mer forpliktende framdriftsplan, klar organisering, etterprøvbarhet

Havnivåstigning De fleste av byene etterlyser konkrete anbefalinger når det gjelder havnivåstigning Bergen og Trondheim deltar i forskningsprosjekt

Virkemidler Integrere arbeidet i eksisterende aktivitet Plan- og bygningsloven - arealplanlegging – stille krav i kommuneplan og reguleringsplaner Risiko og sårbarhet ROS analyser Bruk av GIS analyser og 3D

Revisjon og videreutvikling Visjoner og mål for Framtidens byer. Hvordan ser framtidens by ut . Langsiktighet i planleggingen. Helhet og bredde i temaer? Mer forpliktende plan? Hvem er de viktigste samarbeidspartene? Ambisjonsnivå, nye tilnærminger og løsninger,alternative løsninger Hvordan vil byene håndtere de langsiktige virkningene av klimaendringene. Fra konkrete tiltak til strategier. Det fokuseres på flom skred havnivå, overvann og avløp…. hva med helse, biologisk mangfold, næringsliv Mer forpliktende framdriftsplan, klar organisering, etterprøvbarhet

Forventninger til staten Feie for egen dør Fremskaffe kunnskap - initiere forskning der det avdekkes mangler Informere og veilede Ulike forslag: Behov for statlige retningslinjer Regionale forskrifter og standarder Etablere klimatilpasningsfond Endre lov og støtteordninger ved behov Ikke alle har forventninger til staten men noen hovedkommentarer er

Byenes felles behov? Behov for kartlegginger – konkrete tall Hvordan vil klimaendringene slå ut i min kommune? Etterlyser nedskalerte klimamodeller Etterlyser metoder for systematisk tilnærming Etterlyser klare retningslinjer fra staten Arealplanlegging, kartlegging og sikring av skredutsatte, flomutsatte og områder utsatt for sårbare for høy vannstand /stormflo Planlegging og forvaltning av kommunal infrastruktur, Kommunale veier, bruer , kaier, anlegg for drikkevannsforsyning, kloakk og avløpssystem, drift, vedlikehold og overvåkingsrutiner, sikringstiltak(drenering /grøfting av vei, erosjonsvern av veier og bruer kaier, sikring mot flom og skred, oppdimensjonere kapasitet på ledningsnett etablere flomveier) Kommunale bygg ,vern mot slagregn, fuktsikring av vegg, gulv, drenering, fuktsikker byggeprosess, unngå tilbakeslag i kjeller, robusthet i forhold til snø og vindlaster Byggesak-stedstilpasning, klimarobuste hus, plassering topografisk/ i minst utsatte områder Næring ( landbruk, turistnæring, næringsområder ellers) Helse og omsorg ( Biologisk mangfold (holde på biomangfold, leveområder og landskap, økt kunnskap om arter og økosystem, sikre skjødsel av landskap og biotoper, kartlegge spesielle kulturlandskap/landskapstyper) Beredskap (ros analyser av klimarel. Hendelser naturulykker, svikt i infrastruktur, øving av klimarelaterte hendelser.)

Hva er det viktig å diskutere på denne samlingen? Hvordan få mer kunnskap om effekter og konsekvenser av klimaendringer lokalt? Hva må til for å få gjennomført tiltakene i handlingsprogrammene? Hvilke aktører er det viktig å ha med i samarbeidet for å nå mål i FB?

Hvem må vi samarbeide med for å nå målene i FB samarbeid på tvers av kommunene, nabokommuner, regionale myndigheter , andre offentlige etater (DN, SFT, RA, KS, NVE, BE?) samarbeid med næringsliv, frivillig og andre sentrale aktører for å nå målene med Framtidens byer. Klimatilpasning inn i temaene areal og transport, energi, avfall og forbruk . Første generasjonsplan. Forventer 2 generasjons handlingsprogram med fokus på gode prosesser og kompetanse, nye tilnærminger og spenstige løsninger formalisere samarbeid med viktige aktører både i kommunen (næringsliv, organisasjoner ,innbyggere) og regional stat/ andre etater Stort potensiale for samarbeid Samarbeid med staten. Hvem er staten i denne sammenheng. For meg er det flere enn MD KRD STprp 1 1999 -2000). Lånetillegg for klimatilpasning i værharde strøk: Husbanken gir lånetillegg for klimatilpasning av boliger i spesielt værharde strøk. God klimatilpasning av bebyggelsen kan bidra til å redusere slitasje... Samarbeid med DN om biologisk mangfold, SK om GIS. Universitet for miljø og biovitenskap, Jordforsk og SVV om overvannsløsninger og fordrøyningsmagasiner, NVE skred og flom med mer. Andre nettverk som arbeider med klimatilpasning eks KS Livskraftige kommuner Ikke alle har en klar framdriftsplan for tiltakene. Uklart når tiltakene skal gjennomføres og hva som er ambisjonsnivået utover dette Ikke alle har beskrevet organiseringen av arbeidet Erfaringen fra konferansen i Bergen er at kommunen har gjort mer på klimatilpasning enn det de får fram i handlingsprogrammet . Derfor er faren stor for å kritisere noe som er godt i gang fordi en mangler helheten. 26

Takk for oppmerksomheten