Bruk av etableringslån* i Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug Norges byggforskningsinstitutt * nå en del av Startlåneordningen

”Startlån er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander.” ”Kommunen kan velge å bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der det private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Som prinsipp kan kommunen legge til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringen bør være startlån. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med boligtilskudd.”

Bruk av etableringslån (startlån i 2003-kilde

Hva skulle undersøkes? Prioritering av søkere og innvilgelses- grunnlag Hvordan det har gått med søkerne i ettertid? Har låntakerne hatt betalingsproblemer? I hvilket omfang har låntakere flyttet og/eller innfridd lån? Hvordan har det gått med de som fikk avslag? Hvorfor er det noen som ikke bruker tilsagnet?

Metode Et utvalg av søknader fra år 2000 Gjennomgang av saksmapper Kjøpesum og finansieringsplan Inntekt og andre søknadsgrunner Andre kjennetegn ved husholdet Intervju av ansatte i utvalgsområdene Framskaffet oversikter og statistikk fra utvalgskommunene

Flytte- og etableringsmønsteret Unge flytter til Oslo fra hele landet for å arbeide og studere en periode Ved pardannelse og barnefødsler øker flyttestrømmen fra Oslo Sterk sammenheng mellom livsfase og storbyliv Andelen unge og eldre enslige er størst i Oslo Andelen eldre barnefamilier er størst i Akershus

Søkere i år 2000

Sammensetning av søkere etter livsfase og målgruppe

Søkere etter område og søkergrunnlag

En tredjedel av søkerne har kjennetegn som er av betydning for søknadsbehandlingen. Av disse flyktninger (36 %) funksjonshemming, psykiske lidelse, somatiske lidelser (12-13 % hver) få med rusproblemer En tredjedel av alle søkerne har etnisk minoritetsbakgrunn Halvparten av søkerne i Oslo øst hadde denne bakgrunnen 60 % hadde opplysninger om nåværende boforhold som hadde betydning for søknaden 38 % ville miste boligen eller var uten bolig 19 % ville flytte ut fra foreldre/etablere seg som par 15 % bodde i kommunal utleiebolig 12 % hadde høy husleie Tre av fire søkere var i fullt arbeid

Søknadsstatus Søknaden gjaldt en bestemt bolig: Oslo vest: Bare 4 % av søknadene Romerike: 2 av 3 søknader Innvilget – men ikke kjøpt Oslo vest: 20 %, Oslo øst 2 % Follo-Vestområdet: 12 %, Romerike 0 %

Kriterier og retningslinjer Utgangspunktet er føringer fra Husbanken; søkerens økonomi, søkerens nåværende boforhold og andre spesielle forhold Hovedkriteriet er søkerens økonomi og evne til å betjene lån, men med utstrakt bruk av skjønn i tillegg Akershus kommunene brukte SIFO-modellen for å beregne hvor stort lån som kunne betjenes Oslo tar utgangspunkt i Namsmannens standardsatser etter gjeldsordningsloven Øvre grenser for lån, eks og kroner Søknadsskjemaene er ikke standardiserte, men variere mellom kommuner Opplysningene som ble gitt i søknadsskjemaene var stort sett de samme

Innvilgelse - avslag Flest avslag blant de med lav inntekt, 68 % i den laveste inntektsgruppen, 30 % i den høyeste I alle områder har de som har fått tilsagn høyere inntekt enn de som har fått avslag Avslag blant etnisk norske: 35 %, andre 62 % Skjønn spiller også en stor rolle Multivariat analyse viser i tillegg: Sjansen for å få lån større for etnisk norske i Akershus, mindre forskjeller i Oslo Unge i etableringsfasen, funksjonshemmede og flyktninger får oftere enn andre – dette er målgrupper som prioriteres i retningslinjene Har hushold psykiske eller somatiske lidelser, rusproblemer eller kombinasjoner, minsker sannsynligheten for å få lån Å stå i fare for å miste leiekontakt teller positivt

Bruk av tilsagn 83 prosent av de som fikk tilsagn i Oslo kjøpte bolig (Lindorff: 77 %) Forklaring: De andre fant ikke en bolig innenfor gitt låneramme Kjøpesum ca. 1 million i alle områder Lavest for søkere fra Oslo øst Søkere fra Oslo vest har i stor grad kjøpt andre steder i Oslo Lavere kjøpesum enn andre etablerere

Finansiering Mottakere av etableringslån kjøper rimeligere boliger enn andre etablerere Oslo bruker ofte etableringslån som eneste finansiering, lån på kroner I Akershus er det oftere private banker med, i etableringslån 23 prosent fikk også boligtilskudd - de har lavere inntekt enn andre Tilskudd: Romerike: , Follo/Vest , Oslo Egne midler: 11 % av kjøpesum - 1/3 uten egne midler Romerike: 42 % uten egne midler Oslo vest: 25 % uten egne midler

Gjeld i forhold til inntekt Mottakerne har gjeld på 3.2 ganger inntekt 18 prosent har gjeld på 4+ ganger inntekt Høyt i forhold til andre som etablerer seg Enslig, i inntekt, 7% rente ”bør” låne 3,1

Betalingsproblemer Inntekten er ofte for høy for å motta bostøtte Mange tilfredsstiller ikke husholdskravet pga lønnet arbeid og fordi de er enslige eller par u/barn Få har betalingsproblemer i dag 5 av 69 i Akershus 5,4 % i Oslo har en restanse på 60 dager eller mer

Innfrielser Årsaker: Videre boligkarriere, flytting ut av kommunen, betalingsvansker eller nedbetaling av gamle lån Flere innfrielser i Oslo enn i Akershus (Gulbrandsen og Sandlie – Lindorff) 18 % av 2000 lånene er innfridd pr. 1. halvår 2003 (Boligvirkemiddeletaten) Statistikk: Flest innfrielser etter 3-5 år

Konklusjoner og spørsmål Betalingsevne er grunnleggende viktig Forskjeller i bruk mellom bydeler i Oslo kan tyde på at skjønn er utbredt Behovsprøving nedover – de mest vanskeligstilte avvises Er det for mange unge som får – med prispress som følge? Burde vite mer om de som får avslag Hva skjer med leietakere og vanskeligstilte som ikke har betalingsevne?