Strategi for utvikling av Gjøvikbanen v/ Øyvind Rørslett Utviklingssjef Jernbaneverket Plan Øst

Dagens situasjon Hele banen med tilhørende stasjonsområder har nesten ligget slik den er i dag siden banen ble åpnet i 1900 og 1902 som Nordbanen. Strekningen Oslo-Roa fjernstyrt fra Trafikkstyringssentralen i Oslo, TXP nord for Roa. Stort sett en pendlerbane fra Gjøvik, Toten, Hadeland og Nittedal til Oslo. God punktlighet, kanskje den beste i Norge. Økende antall reisende etter at Gjøvikbanen as tok over driften. Fakta lengde 117,51 km enkeltspor 6,32 km dobbeltspor trafikk 10-12 godstog i døgnet fra Grefsen-Roa 2 persontog i hver retning Bergen ukentlig 29 persontog i døgnet inn til Oslo S. 30 persontog i døgnet ut fra Oslo S. 1,3 millioner reiser pr år og økende

Utfordringer Gjøvikbanen Største konkurrent til banen er personbiltrafikk på Rv 4. Fra Nittedal også i konkurranse med busstrafikken. Kapasitetsbrist Grefsen-Roa begrenser antall godstog (Bergensbanen) og forlenger kjøretid Gjøvikbanen. Reisetider Oslo-Gjøvik ikke konkurransedyktige For liten kapasitet i strømforsyningen til å øke antall tog nord for Lunner/Jaren. Verneplan for Gjøvikbanens stasjoner er i ferd med å bli utarbeidet, utfordringer mtp lave plattformer og hensyn til verneverdige bygninger. Svært kurverik bane og dertil lav hastighetsstandard (under 100 km/t). Mange planoverganger Gjøvikbanen Gjøvik Eina Jaren Bergen Roa Hakadal Grefsen Alnabru Skøyen Oslo S

Gjøvikbanen – stamnettutredning 2040 Kjøretidsmål: Reisetiden Oslo-Gjøvik skal reduseres fra dagens 2 timer til 1:30. Reisetiden Oslo-Jaren skal reduseres fra dagens 1:16 til 45 minutter. Frekvensmål: Det skal kunne tilbys halvtimesfrekvens mellom Oslo og Nittedal og timesfrekvens på strekningen Oslo-Jaren-Gjøvik i stive ruter. Kapasitet for gods: Strekningen Oslo-Roa skal ha kapasitet til å kunne avvikle en tredobling av dagens godsvolum mellom Oslo og Bergen. Nødvendige tiltak Grefsen – Gjøvik Forlengelse/ bygging av kryssingsspor Forsterket strømforsyning Traseforbedringer/ kurveutrettinger Oslo – Roa Større moderniseringstiltak i form av: Dobbeltsporparseller Linjeomlegging Kryssingsspor

Gjøvikbanen – gjeldende strategi NTP - HP Inneholder ingen store investeringer på Gjøvikbanen for persontrafikk HP (2010-2013) Programområdene Kapasitet Jensrud Harestua Stasjoner/ knutepunkt Grefsen atkomst Storo T-bane Sikkerhet Planoverganger Godsstrategi Godsstrategien sier en 3dobling av dagens godstogtrafikk frem mot 2040. Mao. 15 godstog i hver retning fra Bergen til Oslo. Mye vil gå over Gjøvikbanen. I første rekke (for å få en dobling frem mot 2019) betyr det nytt x-spor på Jensrud og forlengelser av ett sør og ett x-spor nord for Jensrud. Økt kapasitet for gods på Gjøvikbanen viktig for avlastning av kapasiteten i Oslotunnelen

Strategi for å utvikle persontrafikken På kort sikt er det samarbeid med kommunene langs banen, fylkeskommunen og NSB Gjøvikbanen om strakstiltak, publikumsrettede tiltak Viktig med fornyelse/ vedlikehold Tiltakspakke på mellomlang sikt Jernbaneverkets egen utredning og Jernbaneforum Gjøvikbanens utredning Kryssingsspor/ dobbeltsporparseller Kurveutrettinger Forsterket strømforsyning Konklusjon: Høy kostnad og relativt små effekter = lite samfunnsøkonomisk nytte

NTP 2014 - 2023 Grunnlag for ny NTP: Høyhastighetsutredning Revidert stamnettutredning Revidert IC-strategi??? Stasjonsstruktur Utviklingsplan Gjøvikbanen → Ny strategi for utvikling av Gjøvikbanen

Utviklingsplan Gjøvikbanen Samordnet plan for fornyelse/ vedlikehold og investeringer Målsettinger 2040, tiltak fram til 2023 (ny NTP) Planprosess 2011 internt og eksternt Utvikle 3 scenarier med ulik ambisjonsnivå Reiseetterspørsel Frekvensbehov

Gjøvikbanen – dagens stasjonsstruktur Oslo S – Gjøvik Regiontog Oslo S – Jaren Lokaltog Oslo S – Hakadal Skøyen  Nationaltheatret Oslo S  Tøyen Grefsen Nydalen Kjelsås Snippen Movatn Nittedal Åneby Varingskollen Hakadal Harestua Furumo Grua Roa Lunner Gran Jaren Bleiken Eina Reinsvoll Raufoss Gjøvik Hvilken struktur stasjonsnettet bør ha for at jernbanen best skal kunne bidra til å dekke behovet for persontransport innenfor dagens og fremtidens arealbruksmønster

Ny stasjonsstruktur Gjøvikbanen Ny stasjon Ensjø erstatter Tøyen Ny stasjon Harestua erstatter Furumo og dagens Harestua st. Følgende stasjoner legges ned: Stryken: ny stasjon Harestua blir nytt utfartssted til Oslomarka Nord Snippen: ligger nært Movatn, svakt trafikkgrunnlag. Fokus rettes mot oppgradering av Movatn st. som stasjon for beboere og Markabruk Bleiken: svakt trafikkgrunnlag, 2 min reisetidsforkortelse eller større robusthet

Sammenknytning Gjøvik–/Dovrebanen? Lillehammer Hamar Elverum Gjøvik Hønefoss Roa Eidsvoll Garder- moen Hokksund Drammen Asker Lysaker Skøyen NTH Oslo S Lillestrøm Sandvika Årnes Kongsvinger Spikkestad Ski Kongsberg Moss Mysen NG Skien Porsgrunn Sarpsborg Halden

Et differensiert banenett på Østlandet? Lillehammer Banetyper: Hurtigbane (200 km/t+) Hamar Elverum Regionbane (120-160 km/t) Godsbane (100 km/t) Gjøvik Øvrig bane Hønefoss Roa Eidsvoll Garder- moen Hokksund Drammen Asker Lysaker Skøyen NTH Oslo S Alnabru Kongsvinger Lillestrøm Sandvika Årnes Spikkestad Ski Kongsberg NG Skien Moss Mysen Porsgrunn Sarpsborg Halden

Framtiden? Lillehammer Banetyper: Hurtigbane (200 km/t+) Hamar Elverum Regionbane (120-160 km/t) Godsbane (100 km/t) Gjøvik Øvrig bane Hønefoss Roa Eidsvoll Garder- moen Hokksund Drammen Asker Lysaker Skøyen NTH Oslo S Alnabru Kongsvinger Lillestrøm Sandvika Årnes Spikkestad Ski Kongsberg NG Skien Moss Mysen Porsgrunn Sarpsborg Halden