Handlingsprogram 2018-2029 Jernbaneforum Nord.

Presentasjon om: "Handlingsprogram 2018-2029 Jernbaneforum Nord."— Utskrift av presentasjonen:

1 Handlingsprogram Jernbaneforum Nord

2 «Jernbanedirektoratet skal sørge for at jernbanesektoren drives mest mulig effektivt, sikkert og miljøvennlig til beste for de reisende, godstransporten og samfunnet. initiere, utvikle og presentere forslag som angår utviklingen av jernbanen og kollektivtransportsystemet i lys av de transportbehovene direktoratet identifiserer.» Samfunnsoppdraget- hentet fra instruks

3 Rammer for reformert sektor: Ny organisering av jernbanesektoren fra 1

4 På rett spor: Mer jernbane for pengene
God mobilitet og effektiv transport er viktig for den enkelte kunde og for samfunnet som helhet. Dette er utgangspunktet for videreutviklingen av transportsystemet i Norge. Hovedmålene legger premisser for jernbanesektorens videre utvikling: Bedre fremkommelighet for personer og gods i hele landet Å redusere transportulykker i tråd med nullvisjonen Å redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling til et lavutslippssamfunn

5 Nasjonal Transportplan
NTP er melding til Stortinget om hvordan Regjeringen ser for seg utvikling i transportsektoren i kommende 12-års periode. Stortingsmeldingen og komiteinnstillingen er retningsgivende for videre utvikling av transportsystemet. Det fattes ingen vedtak knyttet til en Stortingsmelding (ingen prosjekter eller budsjetter blir vedtatt). Det er gjennom de årlige statsbudsjettene at det konkret bevilges midler til videreføring av de enkelte prosjektene for kommende år.

6 Formål med handlingsprogrammet
Handlingsprogrammet er en oppfølging og konkretisering av NTP 2018–2029 og skal være styrende for hvordan en samlet jernbanesektor skal arbeide for å nå de overordnede målene i transportplanen. Dette omfatter tilgjengelighet og kapasitet i Bane NORs infrastruktur, statlig kjøp av persontogtjenester/konkurranseutsetting av togtilbudet, billettering, rullende materiell, verksteder etc. Tiltak som må til for å nå de forventede effektene, og når disse skal gjennomføres, er beskrevet i handlingsprogrammet.

7 Overordnede forutsetninger for handlingsprogrammet 2018-2029
NTP-rammer : Totalt 327,5 mrd. kr. Første seksårsperiode 146,7 mrd. kr. Andre seksårsperiode 180,8 mrd. kr. Forutsetninger: Lineær opptrapping av budsjett i første seksårsperiode Med vedtatt statsbudsjett for 2018 som utgangspunkt

8 Økonomiske rammer - NTP 2018-2029 (i 2018-kr)
- I budsjettet for 2018 ble det bevilget 3484,1 mill. over post 70

9 Prioriteringer i handlingsprogrammet
Kjøp av persontransporttjenester med tog Drift og vedlikehold av infrastrukturen Store igangsatte prosjekter gjennomføres med rasjonell framdrift Nye tog med tilhørende infrastruktur Satsingsområder for nye anlegg: Ny rutemodell Godssatsing Bysatsing InterCity, inkludert Ringeriksbanen

10 Drift og vedlikehold av infrastruktur
Et sikkert, pålitelig og punktlig togtilbud for kunden skapes gjennom drift og vedlikehold av jernbaneinfrastrukturen. Moderne teknologi gir en stadig mer effektiv og digitalisert jernbaneinfrastruktur som forbedrer infrastrukturens robusthet, samt reduserer behov for manuelle og rutinemessige kontroller Tilrettelegging for at Bane NOR SF kan inngå langsiktige avtaler med leverandørene bidrar til mer effektiv gjennomføring, forutsigbarhet og lavere kostnader. Vedlikeholdsinnsatsen skal som minimum opprettholde oppetid og regularitet på samme nivå som i dag, og tilstanden på infrastrukturen skal ikke være dårligere ved utgangen av planperioden en den er i dag.

11 ERTMS markerer et viktig teknologisk skifte
For kundene betyr ERTMS mer stabil jernbane økt punktlighet økt sikkerhet på sikt mer kapasitet ERTMS bidrar til færre tekniske feil som påvirker togtrafikken lavere vedlikeholdskostnader knyttet til signal- og sikringsanlegg bedre informasjon til kundene og togoperatører Parentes betyr til stasjonen og ikke gjennom. Banestrekninger prioriteres med utgangspunkt i behovet for fornyelse Bane NOR skal implementere ERTMS suksessivt fram til 2034

12 Brukervennlige løsninger for de reisende
Lett tilgjengelig informasjon om rutetilbudet, enkel tilgang til billettkjøp, samt god sanntidsinformasjon til de reisende Kundene skal ikke trenge å tenke på hvilke selskap som tilbyr transporten deres eller hvilke soner de krysser underveis på reisen. Enturs arbeid med å samle rutetilbudet for all kollektivtrafikk i en nasjonal reiseplanlegger fortsetter i handlingsprogramperioden. I løpet av 2019 skal alle aktører også kunne selge billetter gjennom løsningen, som er tilgjengelig som app og webtjeneste. Samtidig er Jernbanedirektoratet i gang med avtaler og samarbeid med fylkeskommuner og administrasjonsselskap i hele landet om godt samspill mellom tog og annen kollektivtrafikk, både for ruter og billettpriser.

13 Samarbeid om ruter, takst og billetter
Det er et godt samarbeid mellom fylkeskommuner og Jernbanedirektoratet. Jernbanedirektoratet tar sikte på avtaleinngåelse om takstavtale for togtilbudet i Trafikkpakke 2 før sommeren 2018.

14 Konkurranseutsetting av persontogtjenester
For å få mest mulig ut av statlig ressursinnsats og for å innføre større dynamikk, nytenkning og kunde-orientering i persontogmarkedet, innføres det konkurranse om å drive persontransport på oppdrag fra staten. Konkurranse deles i 2 faser og 7 trafikkpakker: Fase 1 Fjerntogstrekningene med tilhørende regional- og lokaltrafikk Fase 2 Regional- og lokaltrafikk i det sentrale Østlandsområdet Første kontraktinngåelse (pakke 1 Sør) planlegges sommeren 2018.

15 Kundetilbudet styrer behovet for togmateriell
I første del av planperioden er det behov for transportkapasitet tilsvarende ca. 85 motorvognsett hvorav rundt 70 enheter representerer fornyelsesbehov og rundt 15 utgjør vekst.

16 Stabilt internett om bord er viktig for kundene
Bane NOR har kartlagt mobilsignalene utenfor togene. Innstallering/oppgradering av mobilforsterkerutrustning om bord i togene. Forbedret dekning langs jernbanen. Det innebærer at mobiloperatørene må forsterke sine mobilnett i kombinasjon med at det etableres  adekvat forsterkning i tunnelene. Jernbanedirektoratet utarbeider sammen med berørte aktører plan for utvikling av internett om bord. Den oversendes Samferdselsdepartementet våren 2018.

17 Programområde sikkerhet og miljø
Teknisk trafikksikkerhet for eksempel tekniske barrierer mot sammenstøt Flom- og skredsikring antall forsinkelsestimer og skader som følge av ekstremvær reduseres, samt bedrer sikkerheten. Sikring og sanering av planoverganger Mange uønskede hendelser og ulykker er knyttet til planoverganger, både sikrede og ikke sikrede. Tiltak utføres etter en samlet plan Tunnelsikkerhet tiltak knyttet til beredskapssituasjoner som kan oppstå i tunneler, som følge av driftsstans eller ulykker Miljø Tiltak mot dyrepåkjørsler og støy og oppryddingstiltak Økt samfunnssikkerhet og beredskap Bane NOR prioriterer innen programområdet og ser dette i sammenheng med øvrige forhold, slik at sektoren opprettholder og styrker sikkerhetsnivået.

18 Gode og tilrettelagte stasjoner og knutepunkt
Stasjoner blir prioritert i ulike sammenhenger i NTP: Stasjoner som bygges som en del av store prosjekter (for eksempel Drammen, Ski, Fredrikstad, Hønefoss, Stange og Hamar) Stasjoner som har behov for tiltak for å øke transportkapasiteten til stasjonen (antall tog og lengre tog) på grunn av ruteendringer eller innfasing av nye tog (for eksempel Skarnes, Sørumsand, Nittedal, Bryn, stasjoner på Trønderbanen, og Gjøvikbanen, langs L2 og L1. Dette er hovedsakelig plattformtiltak og adkomst til plattformer. Stasjoner som prioriteres skal få bedre tilgjengelighet, universell utforming og sikkerhet for de reisende. Dette er tiltak som prioriteres innenfor programområde stasjoner og knutepunkt (neste foil)

19 Programområde stasjoner og knutepunkt
Målsetning:  44 prosent av alle på- og avstigninger skal gjennomføres til og fra en universelt utformet stasjon (7 prosent i dag). Alle stasjoner skal ha et universelt utformet informasjonssystem. Innenfor programområdet stasjoner og knutepunkt prioriteres følgende stasjoner: Oslo lufthavn Gardermoen – sikre bedre tilgjengelighet og bedre kapasitet Lillestrøm – sikre bedre tilgjengelighet, bedre kapasitet og økt sikkerhet Oslo S – sikre bedre tilgjengelighet og bedre kapasitet, tilrettelegges for universell utforming Myrdal – bedre sikkerhet og tilrettelegging for økt kapasitet Nationaltheatret, Skøyen, Asker – bedre tilgjengelighet og bedre kapasitet, universell utforming Grorud – sikre bedre tilgjengelighet og bedre kapasitet I tillegg 1 mrd. til byvekstavtaler, ca 500 mill til informasjonsløsninger på stasjonene og ca 200 mill kr til mindre tiltak på stasjoner og knutepunktene knyttet til konkurranseutsettingen av trafikkpakkene.

20 Kommersielle inntekter
I NTP 2018–2029 forutsettes det at Bane NOR benytter kommersielle inntekter fra eiendomsvirksomheten til ytterlige stasjons og knutepunktutvikling. Dette kan utgjøre inntil 3,2 mrd i NTP-perioden. Aktuelle stasjoner kan være Heimdal, Melhus, Paradis, Otta, Notodden og Hauketo, samt kunde- og tilgjengelighetstiltak på Oslo S. I tillegg bør midler settes av til planlegging av knutepunktprosjekter samt mindre tiltak av type sykkelparkering.

21 Forbedringer i togtilbudet

22 Positiv utvikling av persontransport for jernbanen

23 Hovedtrekk i tilbudsutviklingen i første seksårsperiode 2018-2023:
Betydelig reisetidsreduksjon på Vestfoldbanen og Østfoldbanen etter åpning av nytt dobbeltspor mellom henholdsvis Larvik–Porsgrunn og Oslo–Ski.    Nytt lokal- og regiontogmateriell på Gjøvik-, Vosse-, Trønder- og Meråkerbanen bedrer kapasiteten og komforten om bord på togene. Økt grunnrutefrekvens og stive ruter fra Oslo til Hakadal og Jaren på dagtid. Fra totimers- til timesintervall på regiontog mellom Oslo og Gjøvik. Økt kapasitet ombord på regiontogene i Oslo-området med doble togsett. Bedre kapasitet og komfort om bord på lokaltogene inn mot Oslo med nytt lokaltogmateriell Trønder og Meråkerbanen elektrifiseres, hvilket reduserer togenes støy- og klimagassutslipp. Et forbedret tilbud på Trønderbanen vil bidra til en sterkere integrering i Trøndelag.

24 Hovedtrekk i tilbudsutviklingen i siste seksårsperiode 2024-2029:
Strekningen Arna–Bergen går fra halvtimes- til kvartersintervall. Dette bedrer togtilbudet mot Bergen øst. Økt frekvens for regiontog mellom Oslo og Moss, som også bedrer togtilbudet i Follo-regionen. To tog i timen på regiontog fra Oslo til Hamar, samt halvtimesintervall og deretter fire tog i timen til Tønsberg vil gi en betydelig utvidelse av bo- og arbeidsmarkedsområdet på det sentrale Østlandet. Indre InterCity reduserer også reisetiden på fjerntog og regiontog på strekningene utenfor indre InterCity. Timinuttersintervall på lokaltog mellom Oslo og Asker, Ski og Lillestrøm. Dette vil også bedre korrespondansen mellom tog og andre kollektive transportmidler. Halvtimesintervall mellom Oslo og Hønefoss, et nytt togtilbud som vil bidra til å integrere bo- og arbeidsmarkedet på Ringerike med Oslo/Akershus. Dette forutsetter bygging av Ringeriksbanen, som samtidig vil gjøre Bergensbanen mer attraktiv med om lag en times kortere reisetid Oslo–Bergen. To tog i timen og reisetidsreduksjon til Fredrikstad og Sarpsborg.

25 Mer markedsorientert godstransport

26 Utfordringer for godstransport på bane
Konkurransekraften for godstransport på bane har ikke samsvart med ambisjonene det siste tiåret. Godstransport på bane er konkurransedyktig på lengre distanser, men her har også vegtransporten økt. De kombinerte godstransportene på bane har en krevende konkurransesituasjon på enkelte forbindelser, blant annet grunnet begrensede forbedringer av jernbanens konkurranseevne samtidig som paralelle hovedveger har blitt forbedret. De siste fem årene har imidlertid transporten av tømmer med tog ut av Norge hatt en betydelig vekst som følge av nedleggelse av store deler av den norske papirindusitren samt økt etterspørsel fra Svergie.

27 Mer markedsorientert godstransport
Målsetting: Overføring av gods fra veg til jernbane og sjø vil bidra til det grønne skiftet, økt sikkerhet og mindre trengsel på veg. Forutsetning: Toget må være konkurransedyktig på enhetskostnader, pålitelighet og leveringstider. I NTP er det lagt til grunn en godspakke på ca. 18 mrd. kr. for hele planperioden, hvorav ca. 5,7 mrd. i første seksårsperiode. Strakstiltak for gods på bane, som inkluderer forlengelse av kryssingsspor og mindre terminaltiltak er under gjennomføring. Satsingen vil reduserte utslipp fra veg med tonn CO2-ekvivalenter per år, og bidrar til god sikkerhet og mindre trengsel på vegene.

28 Godsstrategiens mål I forbindelse med utarbeidelsen av Godsstrategi for jernbanen ble følgende fire hovedmål definert: Vekstmål: 75 prosent vekst i volum (tonn) for kombitransport Pålitelighetsmål: 90 prosent ankomstpunktlighet i forhold til ruteplan Effektivitetsmål: 40 prosent økning i faktisk kjørt toglengde målt i snitt for alle godstog Terminal- og håndteringskostnader: 25 prosent reduksjon målt i kr per tonn for alle kombiterminaler

29 Godsstrategiens hovedelementer
Jernbanesektorens godsstrategi legger til rette for at næringslivet tilbys effektive transporter, med riktige transportkostnader, på en miljøvennlig og sikker måte. Følgende områder er prioritert: Kombitransporten – Containere og semihengere utgjør kombitransport. «Industrigods» – Dette er gods som historisk har hatt store volumer på jernbane, ofte med egne spor inn i industriområdene. Skognæringen – For transport av tømmer og flis har toget et vesentlig kostnadsfortrinn sammenlignet med bil. Internasjonale godsstrømmer –omfatter alle de tre foregående segmentene, men har i tillegg samspillet med jernbanesystemene i andre land som en ekstra faktor som må håndteres.

30 Aktuelle virkemidler i godsstrategien
Gjøre det mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur Holde nede driftskostnadene i alle ledd i transportkjedene Øke det potensielle markedet ved å utvide det geografiske nedslagsfeltet Jernbanesektorens satsing på godstransport gjøres i tett samarbeid med næringslivet. Strategiske tiltak på kort sikt skal gi et løft for markedet, samtidig som det planlegges og tilrettelegges for langsiktige forbedringer.

31 Nordlandsbanen – tilbudsforbedring
Effekt for kunde og næringsliv Tiltak Forventes tatt i bruk Økt sikkerhet og kapasitet for person- og godstrafikk, samt reduserte kostnader for trafikkstyring ERTMS gir fjernstyring på Nordlandsbanen 2022 Økt kapasitet for lengre godstog på Trondheim–Bodø ERTMS med fjernstyring gir effekt av forlengede kryssingsspor på Røkland og Bodø. Mindre sportiltak på Mo i Rana og Dunderland stasjon. Nye kryssingsspor, deriblant Sukkertoppen Første og andre seksårsperiode Økt kapasitet på Fauske godsterminal Utbedring av dagens terminal Første seksårsperiode

32 Gods – Oslo – Trondheim Effekt for kunde og næringsliv Tiltak
Forventes tatt i bruk Økt kapasitet for kombitrafikken Oslo–Trondheim Ny godsterminal på Heggstadmoen og Heimdal stasjon spor 3 2018 Økt toglengde på godstog til og fra Trondheim Forlengelse av to spor på Trondheim stasjon ved hjelp av signaltiltak. Første seksårsårsperiode Økt kapasitet og effektivitet på Alnabru godsterminal Først mindre strakstiltak, deretter en mer omfattende ombygging. Første og andre seksårsperiode Økt kapasitet inn til Alnabru godsterminal fra nord Ventespor Grorud stasjon Første seksårsperiode Økt kapasitet og redusert framføringstid for lange godstog, samt økt sikkerhet, Lillestrøm– Eidsvoll Planovergangene på Bøn og Dal legges ned. Kryssingssporene på Jessheim og Bøn forlenges. Økt kapasitet for lengre godstog Oslo–Trondheim Forlengelse av Ler og Kvam kryssingsspor Ytterligere to kryssingsspor forlenges og ett nytt bygges. Første seksårsperiode 

33 Ofotbanen – tilbudsforbedring
Effekt for kunde og næringsliv Tiltak Forventes tatt i bruk Økt kapasitet og mer rasjonell godshåndtering på kombi- og malmterminalen på Ofotbanen Mindre tiltak Narvik stasjon. Utbygging av Narvik stasjon. Narvik omformerstasjon. Utbedring av Narvikterminalen. 2019 2022 Første seksårsperiode

34 Gods – Oslo – Sverige Effekt for kunde og næringsliv Tiltak
Forventes tatt i bruk Økt kapasitet og redusert framføringstid for lange godstog Alnabru–Kongsvinger Nytt kryssingsspor og et forlenget kryssingsspor på henholdsvis Bodung og Galterud, nedleggelse av planoverganger på Seterstøa og Sander kryssingsspor, og to nye blokkposter. Tiltakene gir effekt sammen med stasjonstiltak på Sørumsand og Skarnes. Første seksårsperiode Økt kapasitet og redusert framføringstid for lange godstog Kongsvinger– riksgrensen Nytt eller forlenget kryssingsspor på strekningen, samt nedleggelse av planovergang på Magnor.  Andre seksårsperiode

35 Overordnede forutsetninger for handlingsprogrammet 2018-2029
NTP-rammer: Totalt 327,5 mrd. kr. første seksårsperiode 146,7 mrd. kr. Andre seksårsperiode 180,8 mrd. kr. Forutsetning: lineær opptrapping av budsjett i første seksårsperiode Oppfylle målsettingene i NTP Sendes ut på offentlig høring fram til Fastsettes i juli 2018

36