MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten SOSIALE STRUKTURER OG INSTITUSJONER MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten

Sosiale strukturer og institusjoner Tema i dag: Sosiale strukturer og institusjoner Gjennomgang kvalifiseringsoppgave Tema siste forelesning (Stephan Guth): Kulturelle uttrykk: Litteratur og arabisk tenkning.

Temaer i dag Del 1: Erverv og sosial organisering By, landsby, nomader Familien som sosioøkonomisk enhet Del 2: Slektskap som sosialt og kulturelt system Hva er slektskap? Ekteskap Stamme Kvalifiseringsoppgave

Erverv og sosial organisering Ervervsformer Jeger og sankere Pastoralisme/nomadisme Jordbruk Den industrielle form Sosial organisering Slektskap/familie, primære relasjoner Kjernefamilie, kontraktsbaserte relasjoner

Erverv og sosial organisering Ervervsformer Jeger og sankere Pastoralisme/nomadisme Jordbruk Den industrielle form Sosial organisering Slektskap/familie, primære relasjoner Kjernefamilie, kontraktsbaserte relasjoner

Gamle skillelinjer, nye mønstre Tre sentrale levemønstre i Midtøsten som må ses i sammenheng Motsetninger, men også gjensidig avhengighet BY NOMADER LANDSBY

Beduiner Den arabiske halvøy, Sinai, Negev, Sahara, Irak, Sudan Shawiya: sauegjetere Bedu; asilin: kamelfarere

Beduiner: Livsgrunnlag Pastoralisme Pasture, forflytninger for å gi dyra beite Nomadisme, seminomadisme Bevegelse, forflytninger (uavhengig av dyrehold) Salg/byttehandel Militær kontroll/beskyttelse handelsruter

Beduiner: organisering Stammesolidaritet basert på blodsbånd i patrilinjen Slekt = territoriell nærhet (i bevegelse) Æreskoden opprettholder orden Vekt på egalitet og selvstendighet Patriarki og kjønnssegregering Islam en naturlig del av samfunnets orden, med en allmektig Gud på toppen av det patriarkalske hierarkiet

Beduiner: normer og verdier Ære (sharaf) knyttet til et knippe egenskaper og ærefulle handlinger: mot og fryktløshet, gjestfrihet og generøsitet, selvkontroll, selvstendighet og frihet, ridderlighet og verdighet. Ære også knyttet til blod, størrelse på dyreflokken, størrelse på familien (særlig menn), og kontroll over slektsgruppens kvinnelige medlemmer

Beduiner: identitet Hader – bedu Eks: Beduiner i Egypt: Fellah, bedu, madani “Vi er like forskjellige som herfra og til himmelen” Eks: Beduiner i Egypt: Identifiserer seg selv som arabere egyptere (fastboende) ”mangler ære” Ref. etniske grupper og moralsk eksklusivitet Problem nasjonal integrering

Peasants - fellahin Jordbruk og husdyrhold Markedet (il-suq) viktig 1950: ¾ av befolkningen i Midtøsten. Antallet stadig synkende (50-15 %). Ulike typer eierskap jord: Miri Timar Iltizam Waqf Musha Mulk

Landsbygda – sosial organisering Storfamilien, landsbyen og stammen sentrale sosiale enheter Jord og slekt uløselig sammenvevd Maktrelasjoner basert på eierskap/tilknytning til jord Patriarki og arbeidsdeling basert på kjønn og alder Islam knyttet til lokale helligdommer (”shrines”) og helgener som mellomledd til Gud Mukhtar’en og jordeiende familier som mellomledd til styresmaktene

Landsbygda: normer og verdier Jorda forbundet med ære (sharaf) Kontroll over kvinners seksuelle ærbarhet (’ird) Palestinske flyktninger i Libanon: ” Shirridna bi-’irdna”: vi flyktet for å beskytte ’ird, ære foran land PLO i Libanon: Al-’ard qabl al-’ird: land foran ære

Landsbygda: identitet Identitet fra slekta Identitet fra jorda Bindeleddet mellom nomadene og byen

Distinktive trekk ved bysamfunn i Midtøsten Livsgrunnlag knyttet til sentraliserte økonomiske, politiske, religiøse og kulturelle aktiviteter Urban historie langt tilbake i tid ”En islamsk by er et sted med en moskè, et offentlig bad og et marked”

Bysamfunn: sosial organisering Nabolaget = sosioøkonomisk enhet og kilde til tilhørighet Primære grupperelasjoner fremdeles viktig Relativ nærhet til den religiøse, politiske og økonomiske eliten Sosioøkonomisk bakgrunn (klasse) manifesterer seg i hvor du bor, og definerer hvem du er

Bysamfunn: identitet Byer: Byer i Midtøsten: Større befolkning og tilbud Større befolkningstetthet  Større anonymitet Byer i Midtøsten: Ikke brudd med ruralt liv Nye rom skapes innenfor bysamfunnet Kulturell kode om romlig organisering overføres til byen

BEDUIN LANDSBY BY Livs grunn lag Nomadisme/ pastoralisme Byttehandel Militær kontroll og beskyttelse Byttehandel Jordbruk og husdyrhold Markedet Knyttet til sentraliserte øko., polit., relig. og kulturelle aktiviteter Arbeidere og arbeidsløse Sosial organisering Stammen Stammesolidaritet basert på blodsbånd Autonomi vis-a-vis staten Vekt på egalitet og selvstendighet Storfamilien Tilhørighet til jorden og slektsgruppen i nært samspill Klasseskiller basert på eierskap til jord Nabolaget Nære slektskaps-relasjoner viktig Klasseskiller basert på en rekke sosiale og økonomiske faktorer

BEDUIN LANDSBY BY Religion Verdier Ikke sentraliserte maktstrukturer Internalisert i patriarkiet Folkelig religion, knyttet til omgivelsene Helgener, ritualer, lokale helligdommer Tette bånd mellom de religiøse lederne og det tradisjonelle borgerskapet Verdier stamme-solidaritet ridderlighet og fryktløshet gjestfrihet autonomi enkelhet - jorda = trygghet, ære, fruktbarhet, kontinuitet respekt for eldre lydighet samarbeid Betydningen av solidaritet i nabolaget De ulike klassene har ulike verdier

Familien Slektning: Familie Hushold Qarib – gharib; nær- fjern ’aila, ’awala; å støtte, hjelpe ’iyal, de som trenger støtte, dependants Hushold usra, survey-definisjon: de man spiser med, konsumenhet Beit, dar, = hus, også ”extended family”: slektninger som bor i nærheten av hverandre

Ulike roller Far Mor Hierarkisk rangert etter kjønn og alder Familiens overhode og forsørger Autoritetsfigur: Streng og straffende, men også kjærlig Fjern Mor Nær Oppdrager, den som disiplinerer barna i fars fravær Megler mellom barn og far Sterk relasjon mor-barn hele livet gjennom, særlig sønner Barna: Hierarkisk rangert etter kjønn og alder Eldste sønn spesiell posisjon - Underdanighet og lydighet foreldre og eldre søsken De eldste hjelper de yngste Konkurranse og støtte

Endring Arbeidsmigrasjon, boligmangel  spredning, mindre kontakt med slekt Utdanning og lønnsarbeid  kontakter på tvers av blodsbånd Konsekvenser for betydningen av slektskap og æreskoden?  Høyere utdanning svekker patriarkiet og betydningen av ære

PAUSE

Hva er slektskap? Biologisk fundert, men sosialt og kulturelt konstruert Et sosialt system: Sosialt system basert på genealogisk/biologisk tilknytning Et kulturelt system: En måte å tenke om sosiale relasjoner Slektskap fremstår som absolutt fordi det er basert på ”naturlige”, biologiske bånd – derfor effektivt som legitimering av makt

Hvordan studere slektskap? Historisk i antropologi: slektskapstermer og genealogi Problem: manipulering av slektskapstermer og genealogiske forbindelse Nyere antropologi: vektlegging av konstruksjonen av slektskap

Eksempel slektskapskart Khal Khala Umm Raif Abu Raif = = ’amm ’amma Raif Kawtar Maryam Parallellsøskenbarn: fars brors datter Kryss-søskenbarn: fars søsters datter

Aspekter ved slektskap Prinsipp for overføring av eiendom (arv) Distribusjon av rettigheter Ekteskapsregler Regler for bosetning Prinsipp for sosiopolitisk organisering

Slektskap og avstamming Defineres med utgangspunkt i ego Universelt anerkjent Regnes bilateralt (tosidig) fra egos ståsted Slektskapsrelasjoner er relative Avstamming: Defineres med utgangspunkt i en stamfar/-mor Kulturelt anerkjent bare i noen samfunn Forbinder bare en begrenset del av egos slektninger Avstammingsstatus er absolutt

Agnatisk slektskap – slektninger langs farslinjen (patrilineæritet) Khal Raif Khala Umm Raif Abu Raif = ’amm Raif ’amma Raif Bint ’amm Raif Ibn ’amm

Patrilineære slektninger Khal Khala Umm Raif Abu Raif = = ’amm ’amma Raif

Ekteskap ”Meningen med livet” Religiøs plikt for muslimer. Regulert av shari’a. Allianse mellom familier, eller grener av samme slekt Ekteskapet viktig, men ekteskapsbåndet tradisjonelt svakt Trender: Grader av arrangerte/kontrollerte versus ”kjærlighetsekteskap” Ekteskapsbånd styrkes på bekostning av agnatisker bånd Men også: Islamisme inspirerer til tilbakevendig tradisjonelle familieverdier

Brudepris (mahr) I Midtøsten: teknisk sett til kvinnen Ulike praksiser Islam: Validering av ekteskapskontrakt Sjekk med Bates og Rassam!

Patriarki og polygami Måten ekteskap arrangert på uttrykk for grad av patriarki Polygami: flerkoneri 3.5 % av menn mer enn en kone 9 % av menn over 75 år (Palestina)

Endogami = inngifte Sosiale årsaker: Økonomiske årsaker: beskyttelse og sosialt nettverk unngå isolasjon eller dårlig behandling Økonomiske årsaker: Jordeiende familier har høyere endogam frekvens Arveregler; eiendom forblir innen familien Kulturelle årsaker: agnatisk solidaritet kafa’ah Koranen: et par skal ha tilnærmet lik bakgrunn

Patrilateralt parallellsøskenbarn-ekteskap (FBD-ekteskap) Khal Khala Umm Raif Abu Raif = = ’amm ’amma Raif Kawtar Maryam Parallellsøskenbarn: fars brors datter Kryss-søskenbarn: fars søsters datter

Endogami og styrking av slektskapsbånd I Midtøsten korrelasjon mellom makt, endogami og størrelse slektskapsgruppe FBD-ekteskap gir ære FBD-ekteskap: Mest symbolsk kapital, mest agnatisk solidaritet

ENDOGAMOUS MARRIAGE PATTERN, BUREIJ REFUGEE CAMP, GAZA Marriage partner from: Frequency Percent Accumulated Same family, same camp 89 16.6 Same family, other camp 64 11.9 Same family, Gaza, not camp 12 2.2 Same family, outside gaza 63 11.8 Same family* 35 6.5 49 % (263) Same camp, same village/town in palestine 15 2.8 Same village/town in palestine, gaza, outside camp 8 1.5 Camp, same village/town in palestine 19 3.5 Same village/town in Palestine* 39 7.3 67 % (356) Refugee*, other Camp*** 48 9.0 Refugee, same camp** 28 5.2 Refugee Gaza, outside camp 9 1.7 Refugee Gaza* 4 0.7 Refugee outside Gaza 41 7.6 Refugee outside Gaza, same village/town in Pal. 12 2.2 Refugee* 9 1.7 92 % (495) Muwatin (gazan non-refugee) 10 1.9 Other nationality, not arab 4 0.7 Other arab nationality 27 5.0 Total 536 100 N:536

Konsekvens i flyktningkontekst: reproduserer flyktningidentitet

Stat vs slekt Svake stater, sterke slektskapsnettverk Familiesolidaritet = sosial sikkerhet Lojalitet slekt/klan kan konkurrere med nasjonal lojalitet

Hvordan opprettholdes orden i samfunn med svake stater? Asabiyya; stammesolidaritet fundament for politisk solidaritet (Ibn Khaldon) Prinsippet om segmentære opposisjoner Jeg og min bror mot mitt søskenbarn, jeg og mitt søskenbarn mot den fremmede ”Arab law” – sosial kontroll: - Ære bidrar til opprettholdelse av orden i samfunn der statlige institusjoner (lover) mangler eller mangler legitimitet (Abu-Zeid)

Segmentær avstamming Avstammingslinje: Klan: regner avstamming fra en kjent stamfar kjenner de genealogiske forbindelsene til den stamfaren Klan: medlemmene mener at de stammer fra en felles stamfar/-mor, men kjenner ikke de genealogiske forbindelsene Segmentære avstammingsgrupper: regner avstamming fra mer og mer fjerne forfedre, i stadig mer inkluderende kategorier Segmentær opposisjon: Segmentære avstammingsgrupper som utgangspunkt for politisk organisasjon definert ut ifra kontekst (”Jeg og min bror mot vår fetter, vår fetter og oss mot våre tremenninger”)

Eksempel konflikt innen samme ættelinje Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

Eksempel konflikt innen samme ættelinje: brødregrupper fusjonerer Dhabbah Ali Ali Qasim Qasim Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

Eksempel konflikt innen klan mellom to forskjellige ættelinjer Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

Konflikt innen klan mellom to forskjellige ættelinjer: ættelinjene fusjonerer Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

Konflikt mellom klaner/ stammer Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/ stammer Dhabbah Ali Ali Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenter forenes Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenter forenes Dhabbah Ali Ali Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

Stamme og stat Evolusjonære modeller: stammer anakronistiske ved statsdannelser jeger og sankere  stammesamfunn  kongedømmer (chiefdoms)  statssamfunnet Historie i Midtøsten annerledes: Stammer som erobrer stater Stammer som sameksisterer med stater

Etnisitet versus tribalisme Tribalisme = stammeorganisering Detribalisering og retribalisering parallelle prosesser i dag – men kommer også til uttrykk som etnisitet og nasjonalisme Tribalisme stadig mer likt etnisitet (”tribalism without tribes”) – ikke politisk

Eksempel: shi’a i Irak Hva er shia’ene i Irak? En religiøs bevegelse? En etnisk gruppe? En politisk bevegelse?

Gravsteder til imamer religiøse sentre Najaf (Ali), Karbala (Hussein) Utdanningssentre Pilgrimsreisemål – ”baraka” 5 millioner graver, hellig jord

Shia som identitet Shiaene er arabere – arabiske stammer som konverterte til shia-islam Shia’er har vært identitetssøkende – ønske om politisk representasjon

Midtøsten: I en kontinuerlig overgangsfase Sentrum versus periferi Enhet versus fragmentering Det tradisjonelle versus det moderne Det hellige versus det sekulære Øst versus vest Lokal versus nasjonal Barakat: Hvordan kan man oppnå et integrert arabisk samfunn på politisk nivå, uten å miste mangfoldet i befolkningen?

Utfordringer Midtøsten i dag Politisk fragmentering Autoritære maktstrukturer Sensur Tradisjonalisme Religiøs fundamentalisme Patriarki Svakt sivilt samfunn Pyramideformet klassestruktur Avhengighet og underutvikling

Barakats ”visjon” Mål: skape ny arabisk virkelighet Gap mellom drømmen om enhet og den fragmenterte virkeligheten Skape høyere bevissthet hos araberne med utgangspunkt i ”byggesteinene” i det arabiske samfunnet Mål: skape ny arabisk virkelighet

En ny arabisk virkelighet Etablere en overordnet, forenet, demokratisk, sekulær og egalitær arabisk nasjon