Koppeberedskap i Norge

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Advertisements

Pasientflyt og Tamiflulogistikk under en pandemi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2006,
SMITTVERNSHÅNDTERING 2010/11
Målsettinger og oppgaver for handlingsplanen: Nasjonal handlingsplan for helse. Supplerende vaksinering av befolkningen. Gjennomføringsmekanismer og kontroll.
Smitteverntiltak ved kontakt med fugl
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Har vi riktig smittevernstrategi ved SARS? Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Smitteverntiltak poliklinisk virksomhet pasienttransport
Mantoux-metoden for tuberkulinprøving
Den vanskelige diagnostikken - sett fra Sør-Øst.
MRSA-veilederen Smittverndagene, 26. mai 2005 Petter Elstrøm Rådgiver
Influensapandemi - beredskap
CMV infeksjon og CMV sykdom hos pasienter som er nyretransplantert
Mal: Risikoanalyse med veiledning
Pressebrief om fugleinfluensa Oslo, 4. oktober Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen.
Hvordan få helsearbeidere til å teste seg mhp blodsmittevirus?
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Infeksjonskontrollprogram Smitteverntankegang i daglig arbeid
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Ny influensa A(H1N1) – status og fremtidsutsikter Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene
Smitteverntiltak i helseinstitusjon Organisering (inkl
Eli Løkken, Helsetilsynet i Nordland Merete Steen, Statens helsetilsyn
SARS Håndtering i allmennpraksis Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern 6. mai 2003.
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
Nytt utbruddsvarslingssystem
Nytt internasjonalt helsereglement
Hvilke kunnskaper trengs i smittevernet?
Influensavaksinering Norge henger etter
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
Anbefalinger for videre henvisning etter tuberkuloseundersøkelse med Mantoux-metode Smitteverndagene Folkehelseinstituttet 26. mai 2005 Brita Winje Rådgiver.
Hepatitt C og blodtransfusjon før 1994
Beredskap influensapandemi Logistikk – mottak og utsending av vaksine til kommunene Kjersti Rydland, Avdeling for vaksinasjon og immunitet Smitteverndagene.
Vaksine WHO-møte 2 ggr. år bestemmer sammensetningen Vanligvis 3 stammer A(H 1 N 1 ), A(H 3 N 2 ) og B Kommende sesong: –A/New Caledonia/20/99(H1N1) –A/Wisconsin/67/2005.
Infeksjonskatastrofer og -beredskap SHE-dagen Dag S. Halvorsen.
Beredskapsplan for massevaksinasjon Folkehelseinstituttet Avdeling for vaksine Prosjektleder Anne Wenche Lindboe.
Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå sars Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Fungerer varslingsplikten? Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2007.
Er vi forberedt på neste infeksjonskatastrofe?
Hiv- og hepatitt B situasjonen i Norge Smitteverndagene 3. juni 2009
Diagnostikk av meslinger i spyttprøver (saliva)
1 Det internasjonale helsereglemetet Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksinasjon og immunitet Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Råd til reisende før, under og etter reisen for å unngå SARS Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Rotavirusvaksine Synne Sandbu, overlege
Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Hanne Nøkleby, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet ( )
Tiltak ved norovirusutbrudd Hanne Eriksen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern ( )
Kliniske forhold, utredning og behandling ved sars
Kap. 15: Parasittisme og sykdom Små “predatorer”.
POLIOPLUS ROTARY INITIATIV FOR Å UTRYDDE POLIO. FACTS POLIO ER REDUSERT MED 99% SISTE 20 ÅR TRK HAR TIDLIGERE GJORT EN SOLID INNSATS INDIA.
SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Sars: epidemiologi, definisjon, overvåking Preben Aavitsland og Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Håndtering av nærkontakter Egil Bjørløw Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking
Fredrik Clausen Skedsmo kommune Smitteverndagene 2006 Skedsmo kommune: Største kommune på Romerike innbyggere Senterfunksjon for nabokommuner.
Smitteverntiltak ved kontakt med mulig syk fugl Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om fugleinfluensa,
1 Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Synne Sandbu, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet 12.juni 2003.
Fugleinfluensa – norsk pandemiberedskap Konstituert direktør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Evaluering av utbruddsvarslingssystemet Berit Tafjord Heier Avdeling for infeksjonsovervåking, FHI Smitteverndagene 2007.
Kikhosteepidemiologi Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitteverndagene 2004.
Smitteverntiltak på legekontorer og i sykehus Stig Harthug Folkehelseinstituttet og Helse Bergen.
Sars: fra smittekjeden til en smittevernstrategi
Sykehusenes forberedelser til å ta imot SARS-pasienter Et eksempel fra Helse Vest Stig Harthug Regionalt kompetansesenter for sykehushygiene i Helse Vest.
Olav Hungnes - Folkehelseinstituttet Aviær influensa A(H5N1)- diagnostikk hos mennesker Olav Hungnes WHO nasjonalt influensasenter Avd. for virologi Divisjon.
Hiv-situasjonen i Norge Smitteverndagene 6. og 7. juni 2007 Øivind Nilsen Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern.
Infeksjonskontrollprogram i sykehjem
Bente Westrum ass. fylkeslege Fylkesmannen i Oppland
Utbrudd og utbruddshåndtering i kommunale helseinstitusjoner – og når skal vi screene? ... Eller må vi det egentlig? Horst Bentele, seniorrådgiver Molde,
Utskrift av presentasjonen:

Koppeberedskap i Norge Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt 13. Juni 2003

Kopper - status i dag Erklært utryddet 1980 Viruset oppbevares legalt to steder USA og Russland WHO overvåker - ønsker å destruere lagrene Viruset med i våpenprogram ? Risiko for at det er kommet på ”avveie” Vaksinasjon opphørte på 70-tallet verdens befolkning er ikke beskyttet Global eradicationprogram startet 1967 (WHO) og lyktes 1977 (siste tilfelle i Somalia). Senere 2 lab.relatert tilfeller i England. WHO anbefalte i 1980 å slutte med vaksinering. Avhoppet visedirektør i sovjetisk biovåpenprogram, Ken Alibek, har opplyst om bruk av kopper i sovjetisk våpenprogram på 80-tallet, også på 90 angivelig på 90-tallet, forsket på utvikle mer virulente, recombinante stammer. Sovjetunionens fall ga økon. Problemer for denne virksomheten råder usikkerhet om forskere etc kan tenkes ha solgt materiale/kompetanse utad.

Er kopper en trussel i dag ? Sikkerhetspolitisk risikoanalyse Kan noen tenkes ha lager av ”ulovlig” koppevirus ? stat, gruppe Kan dette bli brukt som stridsmiddel ? Trussel mot Norge ? Mot andre land ? Sannsynligheten for at noen har koppevirus, og ønsker og evner å bruke det er liten

Er kopper en trussel i dag ? Medisinsk risikoanalyse Utbrudd vil få enorme konsekvenser vaksinering sluttet på 70-tallet ”alle” mangler immunitet utbredt reisevirksomhet - hurtig person til person smitte vanskelig å stoppe

Hvordan håndterer vi trusselen ? Lav trussel, men alvorlig konsekvens krever beredskap Beredskapen må inneholde tiltak for aktuelle trussel-scenarier ”politisk” trusselvurdering, men ingen forekomst mulig, sannsynlig … ”medisinsk” trusselvurdering forekomst av kopper fjernt land, naboland, eget land

Kopper - var den mest fryktede av smittsomme sykdommer Høy dødlighet: ~ 30 % Høy smittsomhet person til person angrepsrate: ca 50 % i uvaksinert hushold Ingen behandling

Stanse utbrudd - hovedprinsipper Tidlig diagnostikk Isolasjon av syke og mistenkt syke Kontakthåndtering = Ringvaksinering: identifisering, oppsporing, vaksinering og karanteneovervåking av kontakter Vaksinering av utsatte grupper helsepersonell vaskeri, politi, transport, grense ...

Nasjonal beredskapsplan Plan foreligger og videreutvikles Trinnvise tiltak utfra trusselbildet Opprette nasjonalt beredskaps-og innsatsteam Sentralisert isolering av syke og mistenkt syke Ullevål (inntil 4 pas) egen institusjon (inntil 90 pas.) Ringvaksinering Vaksinering av risikogrupper

Nasjonalt beredskaps- og innsatsteam infeksjonsmedisiner (med. faglig ansvarlig) infeksjonssykepleier infeksjonskontrollpersonell evt. barnelege vaksinatør smittevernekspert (teamleder) Teammedlemmer vaksineres

Nasjonalt beredskaps- og innsatsteam Oppgaver Ved mistanke om kopper: reise ut til pasienten (hjem, sykehus etc) hjelpe med diagnostikk ta hånd om pasienten sørge for sikker transport til Ullevål Smitteverntiltak: dekontaminering kontaktoppsporing vaksinering

Isolering av syke og mistenkt syke Nasjonal plan Isolatenhet ved inf. med. avd., Ullevål US, tar hånd om inntil 4 pasienter Oppretter eget nasjonalt koppeisoleringssenter som tar imot utover det UUS tar (Stensby)

Øvre rekke: kopper Nedre rekke: vannkopper

Fremtiden ? Vannkopper har vært en enkel diagnose Differensialdiagnoser ? Må vi også tenke kopper når vannkopper er aktuell diagnose ? Ja, faktisk