Arbeidsmarkedet og innvandring Tre hovedtemaer i samfunnsøkonomisk analyse: 1) Hva påvirker flyttestrømmene mellom land ? 2)Effekter av inn (ut) vandring i mottaker (sender) landets arbeidsmarkeder - og på velferdsutviklingen mer generelt 3) Integrering av innvandrere i mottakerlandenes arbeidsmarkeder

Forskjellige typer innvandring Det skilles mellom ulike grupper av innvandrere ut i fra hovedmotivet for migrasjonen: Arbeidsinnvandrere: hovedmotivet - å bedre arbeidsmarkedssituasjonen, øke sysselsettingssannsyneligheten og/ eller lønnsnivået Flyktninger/asyl innvandring: hovedmotivet - beskyttelse Familieinnvandring: hovedmotivet – giftemål eller annen gjenforening med familie Sett med arbeidsmarkedsøkonomens briller? - er innvandrere først og fremst produksjonsfaktorer – innvandring øker tilbudet av arbeidskraft Men motivasjon kan påvirke sammensetningen av innvandrergruppene med hensyn til egenskaper av betydning for deres produktivitet og tilpasning i arbeidsmarkedet.

Tema 1: Hva påvirker flyttestrømmene m.h.t. retning, nivå og sammensetning Arbeidsmarkedsøkonomer har fokus på økonomisk motivert migrasjon

Flyttebeslutningen Den enkle økonomiske modellen for arbeidsmigrasjon: Flytting er en investering. Invester når avkastningen av flytteprosjektet er positiv, altså når, Forventete inntekt: P(Jobb)∙W, P(jobb)= sannsynligheten for å få jobb, W= lønn hvis jobb Flyttekostnader Reise- og etableringsutgifter a er avkastning av flytteprosjektet og r er avkastningen av å investere i andre typer prosjekter - produksjonskapital

Flyttebeslutningen – kompliserende/utfyllende momenter - Store institusjonelle hindringer for bevegelser av arbeidskraft mellom land: ønsket om å flytte må kombineres med mulighet - Velferdsmagneter - andre økonomiske gevinster enn høyere lønn - Sterke hjemlandspreferanser – store psykiske og sosiale kostnadder - Beslutningstakerne har store informasjonsproblemer - Kjedemigrasjon - Beslutningstakerne har risikoaversjon - Ofte ikke individuelle aktører som beslutter, men grupper/familier

Norsk arbeidsinnvandringspolitikk – i etterkrigstiden -Felles arbeidsmarked med de andre nordiske landene fra Fram til 1975 relativt svake restriksjoner på arbeidsgiveres mulighet for å rekkerutere arbeidskraft fra land utenfor Norden. -I 1975 ”innvandringsstopp”: Krav at arbeidskraften ikke skulle være tilgjengelig i det norske arbeidsmarkedet. Dette medførte slutt på arbeidsmotivert innvandring av lavt kvalifiserte fra land utenfor Norden. -I 1994 innføres felles arbeidsmarked med de daværende EU og EØS landene -I 2002 innføres det kvoter for innvandring fra land utenfor EØS området. Krav om fagutdanning eller høyere utdanning. -I 2004 utvides EØS –arbeidsmarkedet (med visse begrensninger) til å omfatte 10 nye EU land – hvorav 8 er betydelig fattigere land i Øst og Sentral Europa. - I 2007 blir Romania og Bulgaria med i EØS – arbeidsmarkedet (med begrensninger)

Arbeidstillatelser innvilget av UDI etter søkerens statsborgerskap

Hvem flytter hvor ? Inntektsfordeling og flyttestrømmer fra fattige til rike land Flytter hvis:

Tema 2: Effekter av inn(ut)vandring på lønn, sysselsetting, velferd i mottager(sender) og sender land - Hvem vinner og hvem taper?

Effekter av inn (ut) vandring Innvandring betyr altså et positivt skift i tilbud av arbeid og (som oftest) endring i arbeidsstyrkens kompetansemessige – og geografiske sammensetning Det er dette vi (økonomene) analyserer effektene av: Hva ser vi effektene på ? Fokuserer på to hovedtemaer - Hvordan lønns- og sysselsettingsutviklingen i den opprinnelige befolkningen påvirkes via tilpasningsmekanismene i arbeidsmarkedet - Hvordan skattebyrden påvirkes Kort oppsummert: Befolkningens økonomiske velferden før og etter skatt

Lønn L w1 E= p F f L T1T2 T1 w2 E= p R h L Flyttestrøm w2 w1 Lønn, inntekt og sysselsetting - før og etter ut (inn) vandring -i sender og mottakerlandene Modell I: En type arbeidskraft (L), et rikt (høy produktivt) og et fattig (lav produktivt) land Makro produktfunksjoner i: Rikt land Q R =h(L), Fattig land: Q F =f(L) Lønnsfastsettelse ved markedslikevekt til full sysselsetting. Produsentene tilpasser seg som profittmaksimerende, PK-ere. Dette gir 1.o.b: Rikt land: p R h L =w R, Fattig land: p F f L =w F, L T =L E i begge land Resultat: Lønnsutjevning mellom land og høyere produktivitet i verdensøkonomien

Lønn L T1T2 T1 Hvem vinner og hvem taper på migrasjonen ? Vinnere: Kapitaleiere i rike land får [fgjh], Arbeiderne i fattige land får [abdc], Emigrantene får [ijmn]-[dekl] Tapere: Kapitaleiere i fattige land mister [abec], arbeiderne i rike land mister [fgih] Migrasjonsoverskuddet i innvandringslandet: gji a b c de f g hi j klmn Flyttestrøm w2 w1 E= p F f L E= p R h L

Migrasjonsoverskuddet (MO) i innvandringslandet Produktfunksjon i innvandringslandet: Befolkningen i innvandringslandet eier kapitalen Bedriftene er pm og pk i produkt -og arbeidsmarkedet (1)Q=f(L), f L, f LL <0, L = N+M, N = lokal befolkning, M= innvandrere, K (kapital) er gitt (kort sikt) Bedriftenes tilpasning i to situasjoner: i) M=0: f’(N)=w 1 og ii) M>0, f’(N+M)=w 2 De lokale arbeidernes underskudd : [f’(N+M)- f’(N)]N De lokale kapitalistenes overskudd: f(N+M)- f’(N+M)[N+M] –[ f(N)- f’(N)N] MO= f(N+M)- f(N)- f’(N+M)M,

EFFEKT AV INNVANDRING FOR DEN LOKALE BEFOLKNINGEN I INNVANDRINGSLANDET Modell II: Skatt på arbeidsinntekt i innvandringslandet, en type arbeidskraft (L) og full sysselsetting Produktfunksjon i innvandringslandet: (1)Q=h(K,L), L = N+M, N = lokal befolkning, M= innvandrere, h K, h L, h KL >0, h KK,h LL <0 Markedslikevekt: (2) r= h K (K,L), w= h L (K,L), r= markedsrenta, w=lønn, produktpris=1 Skattesystemet: (3) S=twL, b=S/T, S er totalt skattebeløp, T er antall trygdede i befolkningen. Antar: Alle trygdede er innfødte, alle innvandrere jobber, b er gitt fra politikerne, lokale eier all kapital Inntekten til den lokale befolkningen: (4) Q B =rK+(1-t)wN+bT

Inntektsendring for de lokale ved innvandring på kort sikt, dK=0, dr>0 (5) Inntektsendring for de lokale ved innvandring på lang sikt, dr=0, dK>0 (6)

Inntekt og inntektsfordeling i innvandringslandet før innvandring E= h L (K,L), Kapitaleiere: rK Arbeidstakere: (1-t)wL Trygdete: bT Lønn w1 T1 L tw1

Inntekt og inntektsfordeling i innvandringslandet etter innvandring – på kort og lang sikt w1 w2 t 1 w1 t 2 w2 E= h L (K=K 0,L), K+, L- K+ L+ bT E= h L (K 1,L), T1T2