40.000 nye boliger innen 2015.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
UU og Fylkesmannens rolle
Advertisements

Hvordan kan økt arealutnyttelse kombineres med gode bokvaliteter?
Bedre og billigere boliger – Hva skal til ? Innlegg på Erfaringskonferansen Universell utforming – Med flat pedal mot 2025 i Stavanger 18. april 2013 v/
Utbyttepolitikk i den kommunale boligsektoren NOK ER NOK! Regjeringens kontaktutvalg 28. mai 2013 Lars Aasen, Leieboerforeningen- a il kommunal slum.
Vest-Agder fylkeskommune Seminar Bokvalitet – etterlyses! Kommunens syn Er planene gode nok? Blir resultatet kvalitetsmessig bra? Foredrag 15. november.
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
VA-tiltak langs Svelvikveien mellom Solumstrand og Svelvik grense – Orientering til Bystyrekomitèen Hensikt: Gi komitèen en orientering om.
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Kommunale foretak, hva og hvorfor?
Informasjonsmøte Fyrstikkalléen skole
Kommunal planlegging Vi er her nå.
Sykefravær 2014 PSU Kort rapport 1.kartal 2014.
Bystyrets forventninger og rammer Fornye og forankre bystyrets visjon, ambisjoner og strategier fra 2003/2007 Tilrette for en grunnleggende debatt om.
Trondheim 2020.
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Møte med Fylkesmennene - Oslo 26.februar 2003 Statsråden Kommunenes moderniseringsarbeid.
Kort om forsøk om samordning av innsigelser - FOSIN -Nordland Plankonferansen 11. desember 2013.
1 Er næringspolitikk god kommunepolitikk? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Småtinget, Kongsberg 28. august 2003.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Planstatus Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer INNHERRED SAMKOMMUNE PLANSTATUS LEVANGER Kommuneplanens.
Reguleringsplaner.
Outsource eller drifte selv ?
Orientering og Innspill til diskusjon. Eksterne programmer/prosjekter Tettstedsprogrammet (MD) Interreg-prosjektet (NIBR m.fl.) Kulturplanlegging/”Kryss”
Husbanken -statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken Regjeringens visjon er: "alle skal kunne bo godt og trygt". For å nå denne visjonen.
Boligøkonomisk nettverk Utviklingen i bruktboligpriser og nybygging Oslo 26. september 2006 Irene Øyangen Husbanken.
BEdagene 2002, april 2002.
Ny plan- og bygningslov – ny struktur Planlegging i kommunen med fokus på kulturlivet Arild Axelsen, plan- og bygningssjef Frosta kommune Leder Frosta.
KOMMUNEPLANLEGGING OG BIOENERGI. ET EKSEMPEL FRA HAMAR KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelingen.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Bydelsseminar 2012 Plan- og bygningsloven
Rollen som ”ansvarlig søker”
OBOS sin rolle i utvikling av drabantbyene
Overordnet byplangrep
Fjordbyplanen Program for Planarbeid Alternativstudier
Byråd for byutvikling Bård Folke Fredriksen
TEATERPLASSEN – GRØNLANDSKVARTALENE PLANSMIE I REGI AV BYDEL GAMLE OSLO OG PBE TEATERPLASSEN OG NYTT STATOILBYGG: BEHANDLINGSPROSESSEN Sigurd.
1 Løser Statsråd Erna Solberg, Bolig 2004, Løser boligmeldingen boligproblemene i Oslo-regionen?
Boligkonferansen 2004 Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet 24. mars 2004.
Kostnader, byggesak og kvalitet Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet BE-dagene april.
Møteplasser og handel Grorud Samfunnshus Steen & Strøm Dir. kommersiell utvikling. Henrik Larsen.
Revidering av lokal lønnspolitikk 2014 status arbeid
Samarbeid og virkemidler for markedsdrevet utbygging i knutepunkt og tettsteder AV/EP
Kommunenes tilrettelegging for boligbygging
Boligpolitisk strategi Mål Statistikk Disposisjon Politisk prosess PSN
Mosseregionkonferansen Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling Trondheim: innb arb.pl. Bergen: innb arb.pl. Stavanger/Sandnes:
Boligutfordringer i Oslo og Akershus Innlegg ved politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
NBBLs landsmøte 2003 Oslo 11. –12. juni 2003 Tale til landsmøtet Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg ”Norsk velferd på ny måte
Levanger kommune, kommunedelplan Sundet - Havna.
1 av Roger Iversen politisk rådgiver KRD BFO-konferanse Oslo, 18.november 2004 Hvordan skal man sørge for at de private og offentlige aktørene arbeider.
© Bergen kommune Hvordan styres Bergen kommune? Presentasjon v/ byrådsleder Monica Mæland.
Pressekonferanse 9. mai 2003 Statsråden St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen Om utvikling av storbypolitikk.
Innherred samkommune 1 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 28. februar 2008 Berit Hakkebo.
Utbyggingsavtaler - strategi
Boligbygging i planperioden (antall boliger) Kommuneplan for Asker
Mulighetenes Oppland Regional plan for Rondane - Sølnkletten Bygger på «Fylkesdelplan for Rondane» «Skal legges til grunn for regionale organers virksomhet.
Arealplanlegging Kommunestyret Fagområde - Plan Medarbeidere: Wenche Hagestuen Dale, kommuneplanlegger Gunhild Haugum, arealplanlegger - 2.
Boligpolitisk strategi - prosess > Kommuneplan 2014 > Utfordringsdokument 2014 > 1. gangs behandling i FSK/ PSN juni 2015 > Høring juni –
Boligpolitisk strategi - prosess > Kommuneplan 2014 > Utfordringsdokument 2014 > 1. gangs behandling i FSK/ PSN juni 2015 > Høring juni –
Befolkningsutvikling Lierne Innovativt næringsliv i vekst Mange nyetableringer Pessimisme snudd til optimisme.
Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
Eksempler på en god reguleringsplan Kristoffer L. Seivåg Byplan.
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
Konkurranseeksponering og brukeren i fokus
Sentrumsplan for Arendal sentrum
Vurderinger av boligtallet
Fornebuseminar 3. mai Ove Ellingsen.
UU og Fylkesmannens rolle
Stortingets vedtak i 1992 Valg av Gardermoen som fremtidig hovedflyplass Nytt stortingsvalg i 1993 – ville nytt flertall endre beslutningen ? Flertallet.
Reguleringsplan for nytt næringsområde med tilhørende adkomstveg på Ausenfjellet Informasjonsmøte
Utskrift av presentasjonen:

40.000 nye boliger innen 2015

Det bygges mer i Oslo 2001 1.kv-02 Boligpotensiale regulerte tomter 4100 900 Byggesaksbehandling bolig 4100 800 Igangsettelsestillatelser bolig 2798 522 Ferdigstilte boliger* 824 532 Byrådet har i tråd med de politiske vedtak og signaler bedt Plan - og bygningsetaten prioritere boliger både på plan og byggesakssiden. Nærliggende i denne forbindelse er selvsagt å se på antall reguleringssaker, byggesaker osv, Det er derfor gledelig for meg å kunne presentere tall for dere både fra fjoråret, men også fra dette året som peker i riktig retning. I fjor ble det regulert nesten 4100 boliger, første tertial i år er tallet nesten 900. Når det gjelder byggesaker er tallet i fjor litt over 4100 boligenheter, mens tallet i første tertial er noe over 800. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har gått ned og var nede i 58 dager i mai. Dette tallet har stadig gått nedover i januar 1999 var saksbehandlingstiden ca 180 dager. Etter flere år med meget lav boligbygging, vil det bli ferdigstilt ett betydeligantall boliger. Vår utfordring er å holde boligproduksjonen på et høyt og stabilt nivå. En annen , men ikke fullt så hyggelig side er det at det klages stadig mer og det krever mye av våre ressurser. Ellen deVibe vil orientere mer inngående om tallene under sitt innlegg.

40.000 nye boliger innen 2015 Tiltredelseseserklæring - Boligbyen Oslo Kommuneplan 2000 - Legger rammene for boligbyggingen Bystyresak ”Tilrettelegging for boligbygging” 29.08.01 Kommuneplan 2004 Tiltredelse Fjordbyen +blandig av boliger, kultur og næringsliv i Kvadraturen, Østbyen. Sikre at økt boligbygging skjer innenfor dagens byggesone og langs fjorden. En fornuftig fortetting særlig i sentrumsområder kan skape en mer levelig by. Gjøre saksbehandlingen raskere og mer effektiv. Tilrettelegge for bygging av boliger på over T-bane stasjoner/Ensjø og hovedveier. Kommuneplan 2000 40.000 nye boliger innen 2015 Transformasjon i havna og økende boligandel i indreby Utbygging langs banenett og stasjonsområder Fortetting i småhusområder i ytre by Bystyresak 29. august Samarbeide med ulike aktører på boligområdet for å få fart på boligbyggingen. Det bør lages planer for bygging på lokkløsninger over hovedveier og sporområder. Oslo kommune bør ta i bruk utbyggingsavtale som boligpolitisk virkemiddel. EBY koordinerer forpliktende samarbeid mellom ulike kommunale etater. Øke kapasiteten på innsendt plan i Plan- og bygningsetaten. Innføre tidsfrister for kortere saksbehandlingstid innen Plan- og bygningsetaten. Vurdere systematisk bruk av forpliktende forhåndskonferanser. I verksette forsøksprosjekter for forenkling og redusert byggesaksbehandling. Ved salg av tomter skal det settes frist for igangsetting av utbygging på tomten.

Kommuneplan 2004 Overordnet styringsdokument for hele Oslo mot 2020 Økonomisk sikre handlefrihet Omstille, effektivisere og rekruttere Byutvikling boligbygging: raskere, flere miljø: transportvekst, bærekraft Borgerne valgfrihet og kvalitet. Formålet med kommuneplanen er at det skal være det overordnete styringsdokumentet for Oslo frem mot år 2020. en kommuneplan kan ha mange intensjoner sist kommuneplan fokuserte på økonomi i forhold til befolkning og tjenester samt arealdelen hvor som sagt 40000 boliger og bærekraftig byutvikling var sentralt. Den nye kommuneplanen som skal utarbeides vil i stor grad basere seg på visjoner og strategier fra Kommuneplan 2000 . Jeg vil komme tilbake til at det i tillegg er noe regionale perspektiver vi skal ivareta. Utfordringene våre som delvis har sin opprinnelse i kommuneplan 2000 delvis i økonomiplanene er. Å sikre den økonomiske handlefriheten for Oslo, dette skal vi delvis gjøre gjennom omstilling og effektivisering. Byutvikling er kanskje av større interesse for de tilstedeværende og vi har som mål og det skal videreføres at vi skal tilrettelegge raskere og for flere spesielt er det boliger vi snakker om i denne sammenhengen. Det er ingen grunn til å legge skjul på at denne veksten kan gi økte miljøproblemer. Vi skal derfor i st mulig grad legge opp til en bærekraftig byutvikling som innebærer å satse sentralt i byen. Vi skal gi borgerne valgfrihet og kvalitet på en rekke områder ikke minst innen boligutbyggingen og regner med at de som sitter i salen vil bidra til det.

Strategier Fornye kommunen Forebygge(dempe utgiftsveksten) konkurranse, valgfrihet, forenkling Forebygge(dempe utgiftsveksten) Prioritere kjerne oppgavene Byutvikling, Fjordbyen, kollektivpakke, øke boligbyggingen. Det vi ser på denne overheaden er noen av de kommunale strategien, men vi skal konsentrere oss om den som dreier seg om Byutvikling hvor selvsagt følgende er sentralt Fjordbyen Kollektivpakke Øke boligbyggingen

Organisering og Fremdrift Behov for koordinerte planprosesser i regionen Byrådet leder byens interne prosess Utleggelse februar 2003 Offentlig ettersyn februar - mai 2003 Byrådets planforslag før valget Bystyret behandler planen høsten 2003 Jeg nevnte innledningsvis behovet for det regionale samarbeidet. Det er et stort behov for å koordinere planprosesser i regionen hvor både stat, kommune og fylkeskommune deltar. Jeg tenker he rikke minst på Nasjonal Transportplan som jo gjelder for både Oslo og Akershus, Oslopakke 2, Akershus utarbeider fylkesplan samtidig med Oslos kommuneplan. Det er byrådet som leder Oslos interne prosess, Det faglig politiske arbeidet vil ende opp med en utleggelse i februar 2003, deretter offentlig ettersyn februar til ami 2003 og byrådets planforslag vil foreligge før valget og bystyret behandelr planen høsten 2003.

Hva hindrer nybygging Manglende forutsigbarhet eller langsiktig planlegging Ny Plan- og bygningslov Treg og uforutsigbar saksbehandling Manglende kommunal koordinering Manglende vilje til å investere i infrastruktur Mangel på ferdigregulerte tomter Høye tomtepriser Off. avgifter/skattesystem/overføringer stat - kommune Det lave nivået på boligbyggingen, som igjen bidrar til prisveksten, er et resultat av en rekke forhold. Fra dere og fra staten, gjennom boligutvalgets utredning, plsasseres ansvaret hos kommunen. De områdene kommunen er kritisert for er:

… hva hindrer nybygging Høye byggekostnader Lite nytenking Kapasitetsproblemer Manglende risikovilje Høye utlånskriterier Nabo’n Flere av problemområdene er i større grad markedsbestemt eller nasjonalt vedtatte premisser. En viktig forklaring til de kraftig økte byggekostnadene er lav produktivitetsøkning i byggebransjen kombinert med kapasitetsproblemer. Kombinasjonen av strenge utlånskriterier fra private finansinstitusjoner og liten vilje til risiko hos investorer og utbyggere er en annen. Skattesystemet bidrar til skjevhet mellom eie- og leieleiligheter, noe som er et problem for Oslo. Det økende antall klagesaker gjør også nabo’n til et stort problem.

Mer aktiv kommunal rolle Forutsigbarhet i overordnet planlegging, revidert plan- og bygningslov, raskere saksbehandling, prioritere bolig Bedre kommunal koordinering av infrastruktur Flere byggeklare tomter og bruk av tomter som innsatsfaktor Forsøksprosjekter for å redusere byggekostnader, bedre arealutnyttelse, økologi med mer.. Aktiv bruk av husbankens tilskuddsmidler Bruk av utbyggingsavtaler Fokus på nybygging og utvikling av eksisterende boliger Løsningene vil være en kombinasjon av tiltak. Disse vil igjen måtte endres over tid for å være tilpasset endringene i markedssituasjonen. De områdene hvor vi har satt i gang tiltak for å bedre situasjonen er:

Nye eiendomsvirksomheter Plan- og bygningsetaten Eiendoms- og byfornyelsesetaten Kultur- og kontorbygg Oslo KF Boligbygg Oslo KF Omsorgsbygg Oslo KF Undervisningsbygg Oslo KF + Oslokommune har nylig organisert eiendomsvirksomheten. Dere vil stifte nærmere bekjentskap med pbe og eby. Men kommunens eiendomsforvaltning er vedtatt organisert i fire kommunale foretak. Disse vil være kontakt punkt når det gjelder oppgradering eller nybygging av eiendom til kommunale formål, og vil også gjennomføre kjøp og salg av bebygd eiendom. Utvikling og salg av boligtomter er fortsatt eby ansvar.

Utbyggingsavtaler Utbygger Kommunen Til forhandling Vei, vann, avløp, grønt… iht lovverk Kommunen Skoler, primær helse-/sosialtjeneste Til forhandling Grensesnitt teknisk infrastruktur I enkelte tilfeller overordnet teknisk infrastuktur Grøntområder Barnehager/ikke-primære helse-/sosialtjenester Mange kommuner har funnet opp nye måter og fordele kostnader på eller nye avgifter for nybygging. Denne måten å bruke utbyggingsavtaler på er med på å fordyre boligprosjektene og vil ikke bli fulgt av Oslo. Det gir liten mening for byrådet å avskaffe eiendomsskatten for de med bolig, for så å innføre nye avgifter ved nybygging som rammer de uten bolig. Spesielt når nybygging for å redusere prisveksten er så høyt prioritert. Vi vil forholde oss i store trekk til den tradisjonelle fordeling mellom kommunen og utbygger: Når flere områder er satt opp til forhandling er det ikke automatikk i at disse kostnadene belastes utbygger og videre til boligkjøper. I sentralt beliggende transformasjonsområder vil mye av infrastrukturen allerede være på plass. Når kommunen gjennom økt utnyttelse er den direkte årsak til verdistigningen er det rimelig at noe mer av kostnadene dekkes av utbygger. I randsonen og for nye områder som Gjersrud/stensrud ¨forventer vi å måtte gjøre betydelige investeringer for å få til en rask og lønnsom boligbygging.

Kvalitet og kvantitet Boligkvalitet Europan - Økern Boligutstilling IFHP 2004 Prøveprosjekter Infill Byrådets fanesaker - Vi ønsker både kvalitet og kvantitet. Har ramset opp en rekke prosjekter, som viser at byråden tenker offensivt. De Vibe vil utdype noe mer om bla boligkvalitet. Prøveprosjekter - Vi er i gang i Wademar Thranes gt. 3. Rimelige utleieboliger. Vi foreslår i utkast til byrådssak at prøveprosjekt for utleieboliger til ungdom utvides til å omfatte: Lavere byggekost/arealeffektivisering/nye boformer/modulbygg, Byøkologi/bomiljø/enrgieffektivisering/gjenbruk/smarte hus med mer. Bla. som oppfølging av boligutvalgets forslag om økt satsing på forskning og utvikling.

Hoffsveien 10 Tomt 14.162 kvm Oslo vest - ved knutepunkt - Skøyen Byggeområde for fortetting Foreslått 29.000 kvm i 8 etg. TU 205% gir 70 boliger. Bystyret ønsker høyere utnyttelse - flere boliger Retur for begrenset høring - Til tross for innsigelser fra naboer Vårt forslag er at du bruker denne saken som et konkret eksempel på at byrådet mener alvor. Vi skal få bygget 40.000 nye boliger innen 2015.