BYGEOGRAFI MELLOMFAG GENTRIFICATION

Sosial forandring: middelklassen/grupper med høy inntekt flytter inn i tidligere arbeiderklassestrøk/strøk med lavstatuspreg Markedsbaserte endringer i boligmassen: - rehabilitering, evt. riving/nybygging - omdanning i eierform: fra leie til eie Verdiøkning: høyere priser for boliger og eiendommer Vanlig også: Yngre grupper erstatter eldre Endringer i næringslivet:restauranter, butikker og annen service Opprusting av utemiljøene

IDEALTYPE AV ”GENTRIFIERS” Enslige eller samboende/gift uten barn Høy utdanning Høy inntekt ”Unge voksne”

AVVIK FRA IDEALTYPEN Forvandling av strøk som aldri tidligere har hatt middelklassestatus Større spekter av grupper: –“incumbent upgrading” –barnefamilier –velbeslåtte pensjonister og personer i slutten av sitt yrkesaktive liv –ulike “utgrupper” Offentlig byfornyelse + annen offentlig tilretteleggelse

HOVEDETAPPER I STUDIET AV “GENTRIFICATION” SOSIAL INNOVASJON BEGREPSINNOVASJON EMPIRISK FORSKNINGNY BYPOLITIKK ? 1963 TEORIFORSLAG BEGREPS- KRITIKK TEORI- REVISJONER TEORILADET EMPIRISK FORSKNING 1984-

NEIL SMITHS TESE ( ) Beskriver alle andre teorier (inkl. David Leys) som “forbruker-/preferanseorienterte”. Hevder at gentrification er et resultat av investeringer og disinvesteringer i økonomien Forbrukerpreferansene har en underordnet rolle og skapes gjennom bevisste framstøt fra private investorer, utbyggere, eiendomsmeglere mv. Gentrification er derfor: –“dedicated to the revitaization of the profit rate” –“a back-to-the-city movement by capital rather than people” Teorien om “rent gap”: Forskjellen mellom kapitalisert og potensiell grunnrente antas å utløse gentrification

ILLUSTRASJON AV TEORIEN OM “RENT GAP” “Potensiell verdi” Faktisk avkastning Salgsverdi “Rent gap”

NÆRMERE OM DAVID LEYS TEORI (MANGE ARTIKLER I ÅRENE ) Bygger på Daniel Bells framstilling av den post- industrielle økonomi Tillegger myndighetene en viktig rolle i den post- industrielle økonomi Argumenterer for at individualitet og estetikk har fått større betydning: en ny middelklasse dannes bl.a. gjennom forbruk og valg av bosted

HAMNETTS VURDERINGER Ideelt sett bør følgende trekk kunne forklares: Hvorfor gentrification skjer i noen byer og ikke i andre Hvorfor gentrification skjer i noen områder og ikke i andre Hvorfor noen grupper/individer flytter inn i slike strøk Hvorfor gentrification opptrer i bestemte perioder

HAMNETTS VURDERING: LEYS TEORI Sterke sider: Ved å belyse næringsstruktur, kan man forklare hvilke byer som preges av gentrification Teorien har også en fruktbar tilnærming til de aktuelle gruppene (på engelsk: “the gentrifiers”) Teorien redegjør på en overbevisende måte for tidsaspektet Svake sider: Teorien kaster lite lys over hvilke områder i byene og hvilken boligmasse som endres

HAMNETTS VURDERING: SMITHS TEORI Sterke sider: Elegant og enkel teori Belyser ulikheter i investering og disinvestering innenfor byene Svake sider: Overser endringer i den sosiale lagdeling Overser enkeltindividenes rolle Framstiller preferanser i et feilaktig lys Overser at potensiell grunnrente delvis er et resultat etterspørsel Belyser ikke hvorfor gentrification forekommer i noen byer og ikke i andre

WARDES ARGUMENTER Må skille mellom aktivitetene til store selskaper og idealistiske individer Gentrification foregår ofte i faser dominert av ulike grupper Gentrification sammenfaller med kvinnenes inntreden i arbeidslivet: –arbeidsplasser for kvinner er ofte konsentrert i byene: kan kombinere yrkesrolle og husmorrolle –kan delta i kulturaktiviteter Men: Disse kvinnene er samtidig medlemmer i middelklassen

MYE OPPMERKSOMHET I SENERE TID MOT SAMMENHENGENE MELLOM GENTRIFICATION OG KONSUM ”Gentrifiers” har en annen type konsum enn andre deler av middelklassen (jf Sassen) ”Gentrifiers” oppfattes ofte som ”avantguarde”

Wynne m.fl. (1999): Studie av beboere i indre Manchester Funn mht karaktertrekk ved gruppen: Opptatt av selvbilde og identitet Imidlertid ikke så opptatt av ”finkultur” (ingen ”avantguarde”) Studien illustrerer betydningen av kontekst: Gentrification påvirkes av særtrekk ved den enkelte by. I dette tilfellet: Manchesters sosiokulturelle bakgrunn (influert av arbeiderklassens kultur)