Nye utfordringer i ei økonomisk nedgangstid Strategikonferanse 2009, Os Rune Bye, Fagsjef kommuneøkonomi

KS Utsiktene for internasjonal og norsk økonomi kraftig nedjustert

KS Hvordan vil kommunesektoren berøres av krisa og konjunkturnedgang ? Finanskrisa –finansielle aktiva har falt i verdi –økte pensjonspremier og -kostnader Den økonomiske nedgangen mer generelt –skattesvikt, større enn nedgangen i kostnader –økt arbeidsledighet og sosialhjelp

KS Finansielle aktiva har falt i verdi Kommunesektoren i 2008 –aksjer og aksjefond for ca 50 mrd kroner –SSB indikerer verdifall på minst 7 mrd Kun verdifall i de finansielt plasserte aksjene (omløpsmidler) må regnskapsføres –KS anslår at disse aksjene har hatt et papirtap på ½ mrd kr –kommunene hadde forventet positiv avkastning –tapet gir svakere netto driftsresultat i 2008 –vil påvirke tjenestetilbudet negativt i 2009

KS Arbeidsmarkedet svekkes Arbeidsledigheten –har vært lav, men har økt de siste månedene –SSB venter økning på i 2009 og ytterligere i 2010 –kan på lang sikt øke kommunenes kostnader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner. Ikke tatt hensyn til i budsjettene Et mindre stramt arbeids- marked vil gjøre det lettere for kommunesektoren å rekruttere og holde på arbeidskraften

KS Kommunesektoren dårlig rustet for lavkonjunkturen Ingen realvekst i de frie inntektene de to siste årene Aktiviteten i kommune- sektoren i 2008 økte mer enn hva KS tidligere har trodd – og anbefalt Vår beregninger peker nå mot rekordsvakt netto drifts- resultat i 2008 (drifts- inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag) Realvekst i frie inntekter i 2009 kan gi noe bedre resultat, om utgiftene holdes i sjakk

KS Budsjettundersøkelsen bakgrunn Svake driftsresultater i 2007 og 2008 – henger sammen med nedgang i frie inntekter fra 2006 Kommunene har hatt et for høyt utgiftsnivå i forhold til inntektsnivået Moderat vekst i frie inntekter fra 2008 til 2009 Fortsatt høye demografikostnader og økte pensjonskostnader

KS Hvilken endring er det budsjettert med på skolesektoren i 2009, ut over økt timetall, sammenliknet med forventet bruk av midler i 2008?

KS Svar fra kommunene i Hordaland Hvilken endring er det budsjettert med på skolesektoren i 2009, ut over økt timetall, sammenlignet med forventet bruk av midler i 2008? –5 kommuner som har økte midler, 22 pst –11 kommuner som har uendrede midler, 48 pst – 7 kommuner som har reduserte midler, 30 pst Anslå endring i antall elever per undervisningsårsverk i 2009 sammenlignet med 2008? –4 kommuner med flere elever pr undervisningsårsverk, 21 pst –14 kommuner, med uendret antall elever pr årsverk 74 pst – 1 kommuner med færre elever pr årsverk, 5 pst

KS Endring på pleie- og omsorgssektoren i 2009 sammenliknet med forventet bruk av midler i 2008?

KS Svar fra kommunene i Hordaland Hvilken endring er det budsjettert med på pleie- og omsorgssektoren i 2009 sammenlignet med forventet bruk av midler i 2008? –8 kommuner som har økte midler, 36 pst –11 kommuner som har uendrede midler, 50 pst – 3 kommuner som har reduserte midler, 14 pst Har kommunen budsjettert med en endring i antall årsverk innenfor pleie- og omsorgsektoren sammenlignet med forventet bruk av midler i 2008? –10 kommuner som øker årsverkene, 43 pst –10 kommuner som har uendrede årsverk, 43 pst – 3 kommuner som har reduserte årsverk, 14 pst

KS KS` innspill om hvordan kommunene kan bidra til finanskrisen Driften i kommunesektoren må være langsiktig og bærekraftig. Kan ikke ta folk inn i og kaste dem ut av sykehjem i takt med konjunkturutviklingen Svikt i skatteinntektene må kompenseres Men satsing på investeringer og vedlikehold kan gjøre det billigere å produsere velferdstjenestene i framtida –økt kvalitet på tjenestene –mer effektiv realkapital Fordeler ved investeringer og vedlikehold som motkonjunkturtiltak –sterkest nedgang i bygg- og anleggssektoren –aktivitet som det vil være lett å avslutte

KS KS i notat til Regjeringen i desember - innspill til tiltakspakke Midler for oppgradering av bygninger på 15 mrd kroner –til ekstra vedlikehold over driftsbudsjettet og investeringer Utvidelse av rentekompensasjonsordning for skolebygg, og utvidelse til andre kommunale bygg Ordninger med kommunal egenfinansiering bør ikke prioriteres Viktig at midlene fordeles uten krav til omfattende administrative prosedyrer, slik at midlene hurtigst mulig kan komme til anvendelse Styrket Husbankfinansiering til startlån og økt boligtilskudd

KS Regjeringens tiltakspakke TiltakMill. kr. Gjennom kommunesektoren6 400 Energieffektivisering (Enova)1 200 Øvrige miljøtiltak500 Jernbane1 300 Vei og kyst2 500 Øvrige bygg2 800 Kompetanse, omstilling, nyskapning900 Arbeidsmarked mm900 Skattelette næringslivet, spes, smb3 200 Totalt20 000

KS Kommuneopplegget

KS Nærmere om kommuneopplegget - skatt Skattesvikt: - Nedjustert deflator med 0,4 pst. til 4,1 pst. - Nedjustert lønnsvekst fra 5 pst. til 4 ¼ pst. Nettovirkning 1,2 mrd. kr - 1,01 mrd. kr. til kommunene - 0,19 mrd. kr. til fylkeskommunene Fordeles etter kostnadsnøkkel i Inntektssystemet

KS Kommuneopplegget - vedlikehold 4 mrd. kr. til vedlikehold, rehabilitering og mindre investeringer - 3,2 mrd. kr. til kommunene - 0,8 mrd. kr. til fylkeskommunene Fordelt etter innbyggere pr Engangstilskudd i 2009, kommer i tillegg til allerede vedtatte prosjekter Samlet rapportering i etterkant. Ubenyttede midler for iverksatte, men ikke fullførte tiltak settes på bundne fond

KS Kommuneopplegget – frie inntekter ut over svikt i skatteinntektene 1,2 mrd. kr i frie inntekter - 0,96 mrd. kr. til kommunene - 0,24 mrd. kr. til fylkeskommunene Fordeles gjennom som rammeoverføring etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet 0,8 mrd. kr. i økt merverdiavgiftskompensasjon knyttet til kjøp av varer og tjenester

KS Kommuneopplegget – rentekompensasjon og investeringstilskudd Investeringsrammen for skolebygg og svømmeanlegg økes med 1. mrd. kr. – fra 2 til 3 mrd. kr. Investeringsrammen for kirkebygg økes med 0,4 mrd. kr. fra 0,8 til 1,2 mrd. kr. Økt tilsagnsramme for investeringstilskudd i omsorgsboliger og sykehjem med 1500 enheter, fra 1000 til 2500

KS Kommuneopplegget – andre tiltak Lærlingtilskudd: 185 mill. kr. via fylkeskommunenes rammetilskudd. Gir kr ekstra pr. kontrakt. Ny tilskuddsordning for digital fornying. 60 mill. kr., men forutsetter 80 pst. egenfinansiering Utvidelse av ”Ny sjanse” for innvandrere – 15 mill. kr. Økt låneramme i Husbanken med 2 mrd. kr. Startlån har høyeste prioritet Økt ramme for boligtilskudd til utleieboliger med 250 mill. kr. (kan gi om lag 1500 nye utleieboliger)

KS Til debatt: Bør KS arbeide for –at en større andel av kommunesektorens inntekter kommer i form av frie inntekter –eller er det viktigst med mer inntekter selv om de er øremerket fra statens side? Bør KS arbeide for at kommunesektoren får større frihet til å selv å fastsette nivå på og utforming av brukerbetalingsordninger?

KS Kommunesektorens myndighet og ansvar for grunnopplæringen – Hovedutfordringer: Kommunens evne til utvikling og nyskaping Skape engasjement for fornyelse og forbedring av skolen - ledelse Positivt omdømme og satsing på skole og utdanning Skoleeierrollen innebærer mer enn skolebygg og skoleskyss! Kunnskap System Engasjement Ambisjoner

KS Skoleeierrollen En forutsetning for å kunne være en aktiv og offensiv skoleeier er kunnskap om tilstanden i egne skoler. Derfor er det viktig at alle kommuner og fylkeskommuner har et forsvarlig, levende system for kvalitetssikring og – utvikling av sine skoler, jfr kravene i opplæringsloven § I diskusjoner om kvalitet og ressursbruk i skolen følger gjerne spørsmål knyttet til finansiering, lærertetthet, tilbuds- og skolestruktur. Kunnskapsgrunnlaget for de avgjørelser som fattes er viktig. Det må handle om kvalitet og elevenes læring, heller enn synsing.

KS Eksempel på informasjon om kvalitet Grunnskolepoeng beregnes som summen av elevenes avgangskarakterer i 11 fag.

KS Forts: Eksempel fra Elevundersøkelsen

KS Nasjonale prøver Lesing 8. trinn

KS OECD om norsk fag- og yrkesopplæring: I rapporten ”Learning for Jobs” oppfordres skoler og fylkeskommuner i større grad å imøtekomme arbeidsgivernes behov. Et opplæringstilbud basert kun på søkernes førstevalg garanterer ikke samsvar mellom opplæringen og arbeidsmarkedets behov for kompetent arbeidskraft. Tilgangen på læreplasser bør inkluderes i dimensjoneringen av opplæringstilbudene. Elevene bør få mer praktisk rettet opplæring og rådgivning fra kvalifiserte fagfolk for å få bedre samsvar mellom elevenes ønsker og samfunnets behov.

KS Til debatt: Hva er de viktigste rammebetingelsene for kvalitet i opplæringen? Kommunens/fylkeskommunens rolle KS’ rolle Statens rolle Hvilke ”tidlig innsats”-tiltak har kommunen/ fylkeskommunen erfaring med? Er det tiltak som har gitt eller vil gi gode resultater?

KS Til debatt: Bør KS arbeide for at kommuner og fylkeskommuner tar hånd om all kompetanseutvikling selv gjennom økte frie inntekter eller er det ønskelig med fortsatt øremerkede midler til etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere? På hvilken måte(r) kan KS bidra til at kommuner/fylkeskommuners kvalitetssystem innen oppvekst/utdanning blir utviklet og tatt i bruk?

KS Anslå endring i antall elever per undervisningsårsverk i 2009 sammenliknet med 2008?

KS Finanskrisa får nå skylden for det meste... NRK, 5. januar: Finanskrise gir fliskrise Gjør det utrivelig å være hest i Norge. Den lave aktiviteten i byggebransjen gjør at det er svært vanskelig å få tak i nok sagflis til stallene.