Strategikonferanse KS Telemark

Presentasjon om: "Strategikonferanse KS Telemark"— Utskrift av presentasjonen:

1 Strategikonferanse KS Telemark 10.2.09
Utfordringene på utdannings-området sett fra KS sitt ståsted. Hvor er vi, og hvor skal vi? Hvordan opprettholde og utvikle den innovative kunnskapen/kraften? Strategikonferanse KS Telemark Innledning v/ Eva Lian, direktør KS Utdanning

2 ”Satsing på kunnskap er en forutsetning for verdiskaping og velferd.”
Presentasjon 2009 Hva har sagt dette? Kunne vært KS. Er de adm.lederne i Danmarks, Sveriges og Norges NHO. KS Omstilling og konkurranse

3 Bakteppe for arbeidet:
Det globale kunnskapssamfunnets krav til kunnskaper, ferdigheter og holdninger og den enkeltes og fellesskapets evne til læring og omstilling. Kommunesektorens unike oppgave når det gjelder å utvikle et livskraftig og utviklingsorientert lokaldemokrati, samfunn og et helhetlig oppvekstmiljø. Presentasjon 2009 Vi skal ikke lage en ny utdanningspolitikk. KS bygger opp under den nasjonale utdanningspolitikken som er vedtatt av Stortinget Vi peker på to hovedutfordringer og understreker at målsettingene i lærerplanen er vide og omfatter KUNNSKAPER, FERDIGHETER OG HOLDNINGER Kommunesektorens unike oppgave når det gjelde å utvikle et livskraftig lokaldemokrati SKOLEN HAR HISTORISK HATT EN SVÆRT SENTRAL ROLLE I UTVIKLINGEN AV KOMMUNEN OG LOKALDEMOKRATIET I NORGE Dette må vi fortsette å sørge for KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 3

4 Kommunesektorens myndighet og ansvar for grunnopplæringen - Utfordringer
Kommunens evne til utvikling og nyskaping Skape engasjement for fornyelse og forbedring av skolen - ledelse Positivt omdømme og satsing på skole og utdanning Skoleeierrollen innebærer mer enn skolebygg og skoleskyss! Kunnskap System Engasjement Ambisjoner Presentasjon 2009 Store generelle utfordringer Strammere arbeidsmarked Rikdommens dilemma Forventningsgapet høy gjennomsnittsalder i kommunene, en ”dobbel” eldrebølge! lav gjennomsnittlig avgangsalder alle arbeidskraftreserver må utnyttes KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 4 4

5 Innsatsområder og forventninger:
Læring i et livslangt perspektiv Helhetlig og utfordrende ledelse Kompetente medarbeidere - rekruttering og medarbeiderutvikling Deltakelse og medvirkning Presentasjon 2009 På bakgrunn av de utfordringene og målene som er beskrevet, vil KS fram mot 2012 konsentrere sitt arbeid innen utdanning på fire hovedområder. Hensikten er å bidra til at kommuner og fylkeskommuner oppfyller sitt ansvar og utnytter sitt handlingsrom i forhold til barn og unges opplæring. Punktene her kan kommenteres med sammenligning til AGS 2020 og de samme strategiene om Kompetente medarbeidere ,osv. Viktig å understreke deltakelse og medvirkning i forhold til lokalsamfunnsutvikling og innovasjon KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 5 5

6 Roller og ansvar Den politiske skoleeier er
Presentasjon 2009 Den politiske skoleeier er avhengig av styringsinformasjon og kunnskap om skolen for å ta gode og riktige beslutninger. Når kommunestyret/fylkestinget har delegert myndighet til rådmannen, må rådmannen sørge for at den enkelte skole får den støtte den trenger for drift og videreutvikling.

7 Opplæringsloven § 13.10 En forutsetning for å kunne være en aktiv og offensiv skoleeier er kunnskap om tilstanden i egne skoler. Derfor er det viktig at alle kommuner og fylkeskommuner har et forsvarlig, levende system for kvalitetssikring og – utvikling av sine skoler, jfr kravene i opplæringsloven §13.10. Kunnskapsgrunnlaget for de avgjørelser som fattes er viktig. Det må handle om kvalitet og elevenes læring, heller enn synsing. Presentasjon 2009

8 Dette er alvorlig og vi som skoleeiere har et spesielt ansvar
Presentasjon 2009 Dette er norske elever i Pisa undersøkelsen sammenlignet med seg selv ! Alle de tre år det er foretatt målinger viser våre elever synkende prestasjoner i forhold til seg selv Undersøkelsen er tung, seriøs og har tatt høyde for de utfordringer som ligger i å måle og sammenligne land Dette er alvorlig og vi som skoleeiere har et spesielt ansvar Denne utviklingen kan ikke fortsette KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 8

9 Presentasjon 2009

10 Vurdering i skolen Ulike former for vurdering: Elevvurdering
Presentasjon 2009 Ulike former for vurdering: Elevvurdering Skolebasert/bedriftsbasert vurdering System for vurdering av at kommunen/ fylkeskommunen oppfyller kravene i opplæringsloven (§ 13-10) System for å følge opp resultatene av ovennevnte vurdering og nasjonale vurderinger

11 Viktige spørsmål: Presentasjon 2009 Hvilke utfordringer har Telemark når det gjelder skole? Hva skal kjennetegne skolene i vår kommune/fylkeskommune? Hva må vi som folkevalgte vite om skole for å kunne utøve vårt ansvar?

12 Eksempel på informasjon om kvalitet
Grunnskolepoeng beregnes som summen av elevenes avgangskarakterer i 11 fag. Presentasjon 2009

13 Forts: Eksempel fra Elevundersøkelsen
Presentasjon 2009

14 Presentasjon 2009

15 Eks.: Nasjonale prøver Lesing 8. trinn
Presentasjon 2009 KS Omstilling og konkurranse KS Omstilling og konkurranse 15

16 Gjennomføring videregående!!!
Helhetlige grep utdanning – lokalt næringsliv? De videregående skolene som regionale utviklingsaktører? Lære tysk for å tiltrekke seg tyske turister? IKT? Lage en strategi for samarbeid med lokalt næringsliv? Bli best på å kombinere utdanning-kultur-næringsliv? Presentasjon 2009

17 Lærerutdanningen Skoleeier må bry seg om innholdet i lærerutdanningen.
Presentasjon 2009 Skoleeier må bry seg om innholdet i lærerutdanningen. Lærerlærling en vei å gå? Lærerutdannerne må ha kunnskap og erfaring fra dagens skole. Årlig hospitering en mulighet? måneder i skolen hvert 3.-6.år?

18 Det er dere som må svare på hvor dere skal.
Hvor er vi i Telemark? Presentasjon 2009 Ressurser Resultater Det er dere som må svare på hvor dere skal.

19 Høye utgifter/årsverkstetthet påvirkes av;
Presentasjon 2009 Høye utgifter/årsverkstetthet påvirkes av; Størrelse skole/elever pr. gruppe

20 Presentasjon 2009

21 Presentasjon 2009

22 Alle laveste mestring; 1 Alle midterste mestring; 2
Alle høyeste mestring; 3 Presentasjon 2009

23 Her er det 5 mestringsnivåer
Presentasjon 2009

24 Småkommuner har ikke off. resultater
Presentasjon 2009

25 Presentasjon 2009

26 Presentasjon 2009

27 Like resultater Hvordan var resultatene hos dere?
Presentasjon 2009

28 VÅRE SKOLER 2. Hvordan vet vi det ? 3. Hva gjør vi nå ?
Presentasjon 2009 1. Hvor gode er vi egentlig ? 2. Hvordan vet vi det ? 3. Hva gjør vi nå ?

29 Hvordan opprettholde og utvikle den innovative kunnskapen/kraften
Presentasjon 2009 Begynn med å gjøre det som er nødvendig. Deretter det som er mulig. Og plutselig greier du det umulige. Goethe

30 Kommunesektor = Kunnskapssektor
Presentasjon 2009 Kommunesektor = Kunnskapssektor Behovet for kompetente medarbeidere For å yte gode tjenester For å utvikle gode tjenester For å bidra i lokalsamfunnsutvikling For å drive innovasjon Det blir mangel på arbeidskraft Kvalitet i barnehagene! KS Omstilling og konkurranse

31 Arbeidsgiverstrategi 2020 Stolt og unik!
Presentasjon 2009 Det unike oppdraget Den åpne organisasjonen Kompetente medarbeidere Helhetlig og utfordrende lederskap KS Omstilling og konkurranse

32 Å være en god arbeidsgiver er aldri feil!
Presentasjon 2009 Samme tiltak og policy som gjelder for å rekruttere til barnehager og skoler som for andre områder, i hovedsak God arbeidsgiver God ledelse Mulighet til innflytelse på arbeidshverdagen Mulighet til kompetanseutvikling Bidra til at folk er friske – går på jobb – formidler arbeidsglede = lavt sykefravær = økning i avgangsalder = godt omdømme = bedrer rekrutteringssituasjon Størst arbeidskraftpotensiale (Econ) Notater – se neste bildeSykefravær i oppvekstsektoren- kommuner  har økt fra 8,7 til 9,2 % i perioden   (alle ansatte i komuner 9,3-9,6) Jo mindre barn - jo høyere sykefravær (eller sagt på en annen måte: jo høyere lærertetthet, jo høyere sykefravær). (i denne statistikken er også barnehager med) Sykefravær i vgo har økt fr 7 - 7,6 % i denne perioden. Lærere har lav uførerate, men synes heller å gå av med AFP: KS Omstilling og konkurranse

33 Prof. Thomas Nordahl: Kvalitet i skolen
Fellestrekk ved kvalitativt gode skoler: Kollektivt orienterte skoler som har klare mål, et sterkt samarbeid mellom lærere og en klar læringskultur (= Lærende organisasjon). Den privatpraktiserende lærer er ingen garanti for en god skole. Lærerne som leder klasser/grupper ved å ha kontroll, struktur og engasjement. Lærere framstår med autoritet. Det innebærer både kontroll og varme. Lærere med gode faglige kunnskaper og som stiller faglige krav til elevene. Skoler og klasser/grupper der det er et godt sosialt miljø mellom elevene. Et samarbeid mellom hjem og skole der foreldre blir tatt på alvor og har innflytelse på opplæringen og elevenes situasjon. Presentasjon 2009

34 Kjennetegn ved kommuner som gjør det bra på nasjonale prøver
Skoleeier overvåker og analyserer resultatene fra de nasjonale prøvene og de kartleggingsprøvene de ellers har valgt å gjennomføre Skoleeier følger opp disse resultatene i dialog med enkeltskolene Skoleeier eller enkeltskoler har iverksatt systematiske faglige utviklingstiltak for å oppnå bedre resultater Presentasjon 2009 Flere av skoleeierne har overvåket resultatene fra kartleggingsprøver over flere år og iverksatt spesifikke tiltak for å forbedre resultatene Skolene følges opp av skoleeier i årlige utviklingssamtaler Forventningsavklaringer og avtaler om utviklingstiltak og konkret støtte som skolene skal få for å kunne gjennomføre dette. Utvikling av felles kultur og felles plattform på skolen

35 Kjennetegn ved kommuner som gjør det bra på nasjonale prøver
Betydningen av skolefaglig kompetanse og kapasitet på skoleeiernivå For å kunne følge opp skolenes resultatoppnåelse og veilede i forbedringsarbeidet, er det nødvendig at skoleeier har skolefaglig kompetanse. For å kunne støtte og bistå skolene i det utviklingsarbeidet som følger av erkjennelsene etter resultatanalysene, er det nødvendig at skoleeier har tilstrekkelig kapasitet i tillegg til den nødvendige kompetansen. Presentasjon 2009 De fleste av disse skoleeierne har 2-nivåorganisering med hensyn til delegering av ansvar og myndighet, men 3- nivåorganisering med hensyn til oppfølging av skolene. Forutsigbart ressursnivå som gir grunnlag for å drive et langsiktig og systematisk forbedringsarbeid, noe som er nødvendig for å oppnå bedre resultater på sikt.

36 Kommunen/fylkeskommunen som lærende organisasjon
Organisasjonslæring Delingskultur Tverrfaglighet Barnevern-PPT Helhet og sammenheng Lærende Nettverk Kommunestyret / fylkestinget som skoleeier Hvor gode er vi egentlig ? Hvordan vet vi det ? DIALOG - LÆRING Hva gjør vi nå ? Ambisjoner Visjoner - vi vil ! Utviklingsmål Beslutninger bygget på kunnskap Riktig ressursinnsats Skolenes egne vurderinger REKTORS ANSVAR Resultater fra elevundersøkelsen Utvalgte data om elevenes faglige resultater Vurdering av skolen oppmot "tegn på god praksis" Skolens samlede vurdering og valg av hovedutfordring Vurdering av organisasjonens virkemåte Presentasjon 2009 ADM. SKOLEEIER RÅDMANNENS ANSVAR Kvalitetssystem §13.10 Ansvar Iverksette Kompetanseutvikling Etterspørre Gi støtte Ledelse ! Rekruttere! Læring - Delingskultur Gjøre politikerne god Dialog med lokalsamfunn Foreldremedvirkning Partnerskap Næringsliv KS Omstilling og konkurranse 36

37 Når en hel kommune vil noe
Presentasjon 2009 Hva vil vi oppnå? Skien: Øke elevenes læringsutbytte! Førde: Frå undervisning til læring Visjon for skolene i kommunen? Elevene er aktive, selvstendige og gjør bevisste valg for å fremme egen læring i samspill med andre. Alle elevane aktivt deltakende i si eiga læring i Førdeskulen 2008 Det er mulig å snu en negativ trend: Valgmuligheter økonomisk, organisering, kunnskap, kompetanseutvikling.

38 Eksempel fra Seljord kommune
Presentasjon 2009

39 Å vite at det går an – er en drivkraft i seg selv.
SAMARBEID OG DIALOG Presentasjon 2009 Å vite at det går an – er en drivkraft i seg selv.

40 Til slutt: Forslag til noen leveregler for å lykkes som skoleeiere med Kunnskapsløftet…
Presentasjon 2009

41 Tro på dere selv Presentasjon 2009

42 Vær modig! Presentasjon 2009

43 Bevar roen Presentasjon 2009

44 Ta sjansen av og til Presentasjon 2009

45 Samarbeid gjør susen Presentasjon 2009

46 Fortell de gode historiene
Presentasjon 2009

47 Takk for oppmerksomheten
Presentasjon 2009 Takk for oppmerksomheten og lykke til!