INFEKSJONSFORSVARET. 3 Grupper infeksjonsforsvar:

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

hos barn i barnehage og skole

Advertisements

Dag 4, fremmøtekontroll Fremmøte registreres ved at:

Antistoffer og komplementsystemet PBB281 august 2004

Veier til god helse Immunforsvaret og bakteriesykdommer

Fett og helse Det er ikke ett fett.

Aktivering av B lymfocytter fører til dannelse av antistoffer - med eller uten hjelp av T celler Karl Schenck Institutt for oral biologi.

Behandling av immunsykdommer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Rengjøring av utstyr på legekontor

Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk

Rotte- og kakerlakkbekjempelse

Cytokiner og reguleringsmekanismer Del I

Vekselvirkning mellom menneske og bakterie:

Hvorfor ikke reise med små barn til eksotiske destinasjoner.

Dengue feber og Japansk encefalitt

Utredning og behandling av urinveisinfeksjon i sykehjem Carl-Fredrik Bassøe Overlege, Professor Dr. med. Dr. polit. Spesialist i indremedisin og hematologi.

Effektor virkning av antistoffer:

 Det skal være 4 studenter pr. gruppe

ABO - uforlikelig transplantasjon

Ingjerd W Manner Nordiatrans Kongress Mars 2009

Faktorer som påvirker forekomsten av infeksjonssykdommer

Klipper opp sukker (Karbohydrat.)

Av Joachim og Fredrik Bukspyttkjertelen.

Dag 4, fremmøtekontroll Fremmøte registreres ved at:

Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus

Infeksjon / Sepsis.

Oppsummering av immunologikurs

Hva er myelomatose og hvorfor er det så vanskelig å kurere?

Immunsystemet Beskyttelse ved infeksjon

SARS: fra smittekjeden til en smittevernstrategi

Blodet og immunsystemet

Immunologisk beskyttelse

Blod- og immunologiske sykdommer

Studiekrav 3 - Hygiene Tema: Smittekjeden Gruppe B1.2 Laget av:

Infeksjonssykdommer. Mål fra LK06 Forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom. Beskrive hvordan man kan forebygge og behandle infeksjonssykdommer.

Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.

Immunforsvaret Oppgaver:

Elementer til infeksjonsforsvaret Yury Kiselev førsteamanuensis.

Cøliaki Hva er cøliaki? Betennelsestilstand i tynntarm. Kan oppstå ved inntak av hvete, bygg, rug (og havre) hos genetisk disponerte personer.

Nina Gulbrandsen Avdeling for blodsykdommer Oslo Universitetssykehus Myelomatose Bristol 6/

{. Framlappen i hypofysen er ein hormonkjertel. Han produserer hormon som verkar direkte på celler i kroppen, og hormon som verkar på andre hormonkjertlar.

Latent hypothyreose –Med vektlegging på eldre pasienter Up To Date 2001 Merck Manual of Geriatrics 1995 Kurs i endokrinologi Haukeland sykehus 2001.

Myelomatose Aymen Bushra Ahmed. MD. PhD Seksjonsoverlege- Hematologisk seksjon Haukeland Universitetssykehus.

Fra celle til flercellet organisme. Mål Du skal kunne cellenes felles grunnleggende bygningstrekk.

Håndhygiene. Hvorfor håndhygiene? Hindrer spredning av sykdomsframkallende mikroorganismer og reduserer risikoen for at pasienten får en infeksjon.

Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,

MYELOMATOSE / BENMARGSKREFT

Trygg mat og næringsstoffer

Akutt og kronisk betennelse Reparasjon

Regionalt standardisert pasientforløp myelomatose

KG Jebsen senter for myelomforskning

Hormonsystemet Nervesystemet sender informasjon i form av elektriske impulser gjennom nerver. Hormonsystemet (endokrine systemet) sender stoffer (hormoner)

Nerver og hormoner – kommunikasjon i kroppen

Kroppen som helhet Laget av Anniken Ordbegrep Anatomi= Læren om hvordan kroppen er bygd opp Fysiologi= Læren om hvordan kroppen fungere, oppgave Livsstilssykdommer=

Akutt infeksjonssjukdom basal strategi

Lymfesystemet og Immunforsvaret

Vev og vevsvæske.

Smittestoff er en forutsetning for smittekjeden

Vitaminer og mineraler

Fra celle til flercellet organisme

Utskrift av presentasjonen:

INFEKSJONSFORSVARET. 3 Grupper infeksjonsforsvar: 1. Uspesifikk resistens.Beskytter mot de fleste smittestoffer. 2.Fagocyttfunksjonen. 3.Spesifikk resistens. Er spesialisert, formidles av humorale antistoffer og anti- genstimulerte T-Lymfocytter.

1.Uspesifikk resistens: Genetiske og konstitusjonelle faktorer: Får en enegget tvilling TBC er der stor risiko for at den andre får TBC. (Ikke samme ved toeggete tvillinger) Personer med sigdcelleanemi får ikke malaria så lett som folk med normale Erythrocytter. Gentypene reagerer ulikt på infeksjoner.

Sigdcelleanemi Normale erytrocytter

Alder: Unge < 7 år og eldre > 60 år mer utsatt for infeksjonssykdommer. Kjønn. Hormonelle avvik: Dårl kontrollert Diabetes mellitus: utsatt for bakterie og soppinfeksjoner. Mb Addison + Mb Cushing - hyppig infeksjoner. Underernæring - hyppige infeksjoner. Normale barrierer: Hud, hornlag og tørre flater. Slimhinner, flimmerhår. ”Teppe ” av slim og partikler. Tårer. Urin. Interferon = Protein produsert av cellene. Virker spes ved intracellulære infeksj.

FAGOCYTTFUNKSJONENE: Komplementsystemer = sammensatte enzymsystemer. Binder smittestoffene til fagocytter. (Opsonin) Øker tiltrekningen av Fagocytter til infeksjonsstedet. (Kjemotaxis) Øker blodgjennomstrømmingen på infeksjonsstedet. (Histamin) Ødelegger cellemembranen. (Fosfolipaser) FAGOCYTTFUNKSJONENE: Neutrofile Granulocytter - mot Staf. Strepto, G neg. tarmbakt. Eosinofile Granulocytter Blodets monocytter. Vevsmakrofagene. Fagocytose = opptak av mikrober i Fagocytter, der de ødelegges. Milten viktig for fagocytfunksjonen: tar opp bakt.og blodlegemer, prod fagocytstimu- lerende stoffer. Splenectomi= fare for alv inf. (Pneumokokkpneumoni)

SPESIFIKK RESISTENS.- Beror på virkningen til B- og T- Lymfocyttene. B-Lymfocyttene påvirkes av antigener = smittestoff. De omformes til Plasmaceller som prod. Antistoffer = . Humoral immunitet = Prod. Av Immunglobuliner = IgG, IgM, IgA, IgE, IgD. Først produseres IgM. Etter 8 - 10 dager stiger IgG. Ved senere infeksjoner med samme agens dominerer IgG IgE produserer lymfatisk vev i tarm. Beskytter mot innvollsorm. Forhøyet IgE ved innvollsorm. BAKTERIEINFEKSJONER: Bakteriene adhererer til Fagocyttene. Kapselkledde bakterier må bindes til Fagocyttene med IgG, IgM og komplement.

VIRUSINFEKSJONER: Interferon, Fagocytter, antistoffer, T-lymfocytter. Antistoffene viktig ved viremi, neutraliserer ekstracellulære virus. Noen virus gir livslang immunitet etter gjennomgått infeksjon. SOPPINFEKSJONER: Bekjempes med uspesifikke faktorer, fagocytter og celleformidlet immunitet. PROTOZOER og HELMINTER: 3 grader av immunitet etter infeksjon: 1) Steriliserende immunitet = full helbredelse og eliminasjon av smittestoffet. 2) Ikke- steriliserende immunitet: klinisk bedring, men ikke eliminasjon av smittestoff. F.x. Malaria. Schisostomiasis. 3) Laveste grad av immunitet- dårlig beskyttelse.