Definisjon ”Infrastruktur for nettbasert læring” defineres som en sammensatt web-basert applikasjon for læring, utvikling av undervisningstilbud og administrasjon av undervisningen. Betegnelsen ”Infrastruktur for nettbasert læring” brukes her synonymt med "Learning Mangement System" (LMS) og "System for nettbasert læring".

En infrastruktur for alle ved NTNU Arbeidet med innføring av en infrastruktur for nettbasert læring ble startet i begynnelsen av januar 2001. Det ble organisert som et prosjekt i Studieavdelingen. Prosjektet skulle etter planen avsluttes den 31.12.01, men har blitt forlenget til 31.12.02. Etter den 31.12.02 skal all aktivitet i prosjektet overføres til NTNUs ordinære administrative enheter.

Dagens ”tekst” Kriterier for valg av LMS ved NTNU Kriteriene i praksis Evaluering av kriteriene i praksis

Hva så vi på når vi vurderte system for nettbasert læring? a) Terskel for bruk b) Terskel for gjenbruk c) Kommunikasjon og samarbeidsmuligheter i systemet d) Integrasjon med NTNUs øvrige systemer e) Vi ønsket et ”lett” system f) Vi ønsket en levedyktig leverandør med kapasitet og kunnskap til å mestre en krevende kunde

Sagt på en annen måte… Vi ønsker et system som kan håndtere innhold og brukere som fungerer sammen med NTNU øvrige datasystem som er fleksibelt som er brukervennlig Finnes et slikt system?

a) Terskelen for bruk CK er nettbasert, og kan – i prinsippet – benyttes av alle som har PC med tilgang til internett Alle lærere og ”læremiddelprodusenter” kan produsere fagstoff ved bruk av Office pakken (Office 2000 er best egnet) Alt html-kodet materiale kan brukes.

b) Terskelen for gjenbruk Innholdet er modulbasert (objektbasert) Den ideelle modul er forholdsvis liten Alle moduler merkes med metadata Innhold lages i henhold til SCORM-standarden

”Kursbaserte” vs ”modulbaserte” system ”Pool” ”Kurs 1” ”Kurs 2” Kurs Modul ”Kursbaserte” vs ”modulbaserte” system

The value chain in e-learning The value chain in e-learning. Producers (P) provide content input to a library. Learning providers (LP) use library content to build courses and deliver this to learners. (Preparing for e-learning in petroleum geoscience, I first break volume 19.4 April 2001, Jonny Hesthammer m fl)

Så tar vi en titt på Coursekeeper Vi konsentrerer oss her om bruk/gjenbruk av moduler (objekt) for lærere og studenter Erfaringer med Coursekeeper som ”content management system”

Fordeler med modulbasert innhold Det er enkelt å utveksle innholdsmoduler med andre lærere og andre institusjoner Når en modul oppdateres, gjenspeiles dette i samtlige kurs som bruker modulen Egner seg spesielt godt til bedriftsintern opplæring hvor både NTNU og bedriften selv bidrar med moduler til et undervisningsopplegg Universitetsbiblioteket vil enkelt kunne bidra med lærestoff som kan brukes i mange sammenhenger Gjenbruk er god økonomi

c) Kommunikasjon og samarbeid Gruppen som valgte CK mener at CK tilrettelegger for studentsentrerte undervisningsmetoder: vekt på kommunikasjon og samarbeid (diskusjonsforum, e-post, ”Community”, FAQ, lyd-bilde mange til mange) En titt på Coursekeeper med vekt på dette

d) Integrasjon med NTNUs øvrige systemer Gruppen som valgte CK, mener at CK egner seg for integrasjon med NTNUs administrative systemer. (Bare norske firma og firma med representanter i Norge er villige til å foreta slik tilpasning for en akseptabel pris?)

CK og Innsida, FS, BDB og UbiT Hvordan integrerer vi eksisterende system med Coursekeeper? Erfaringer med integrasjonsarbeidet

e) Vi ønsket et ”lett” system

Vi ønsker et ”lett” og fleksibelt system …..fagmiljøene som velger Coursekeeper får et system som Administrerer studenter Administrerer innhold Integrerer UbiTs digitale ressurser i det nettbaserte læringsmiljøet Men ut over dette skal enhver faglærer kunne velge sine favorittverktøy. Eksempel fra Coursekeeper: Oppkopling av ressurser Erfaringer med fleksibilitet

f) En levedyktig leverandør som kan møte NTNUs krav Vurdering fra Gartner Group Kredittvurdering fra Dun & Branstreet

Et komplisert prosjekt Faglig Administrativt Teknisk

Studentenes erfaringer …med nettbasert læring og Coursekeeper fra høstsemesteret 2001 og fram til i dag ….hentet fra følgeforskningsprosjektet: Innføring og bruk av Coursekeeper ved NTNU Statusrapport 2: Studentenes erfaringer av Erna Håland, januar 2002 http://www.ntnu.no/lms/docs/Statusrapport.pdf http://www.ntnu.no/lms/docs/Studentrapport.pdf

Oppsummering: Studentenes erfaringer   Resultatene over viser at bruken av Coursekeeper er relativt tradisjonell, og at potensialet for kommunikasjon ikke er utnyttet enda. Det har også vært mye misnøye med det tekniske, men det er tydelig at studentene likevel er motivert for å bruke nettbasert undervisning.

Nettbasert læring: Vegen videre for NTNU Vi ønsker å fortsetter samarbeidet med Boxer Technologies om bruk av Coursekeeper, men vi vil investere minimalt i spesialutvikling av løsninger for NTNU. Dette forutsetter av den nye Linux-versjonen av Coursekeeper som skal driftes av NTNU, er stabil og feilfri. Dersom Linux-versjonen er ustabil og befengt med feil, avsluttes samarbeidet med Boxer Technologies i løpet av inneværende semester. Vi skal samtidig være aktivt på utkikk etter andre og bedre system for nettbasert læring, men pr i dag finnes ingen opplagte alternativ til Coursekeeper. Når vi har samlet erfaringer fra høsten 02, gjør vi en ny vurdering.

Hvilke alternativ til Coursekeeper finnes? Skal vi sette brukervennlighet i forsetet – og da på bekostning av fleksibilitet, valgfrihet og gjenbruk av innholdselement Valg av LMS blir et valg i forhold til hva NTNU vektlegger i sin satsing på nettbasert læring.