Kapittel 12 – Noen begreper 1. April 2003

Avskrivning Større ting bedriften har investert i brukes over flere år. Kjøretøy, maskiner, bygninger osv.  Slitasje 2 problemer: Er det riktig å kostnadsføre hele kjøpesummen med en gang? Hvilken verdi skal stå i regnskapet?

Kostnadsføring av varebil: Eksempel: En bedrift bruker varebil svært mye og må derfor kjøpe ny hvert 5. år. Hvordan påvirker dette resultatet? Alternativ 1 Hele kjøpesummen kostnadsføres: Alternativ 2 Kjøpesummen fordeles utover alle 5 årene: Her har kostnadene ved å ha en varebil blitt fordelt jevnt utover alle årene. Resultatet er mer reelt. Hvert 5. år får bedriften et underskudd. Er dette naturlig? Avskrivning!

Utregning av avskrivning Oppgave 12.2 a) PC med programvare kjøpes for kr 36000. Avskrivningstiden/levetiden er 3 år. Hva blir årlige avskrivninger?

Balanseverdien Problem nr 2 er hvilken verdi som skal stå i regnskapet. År IB verdi Avskrivning UB verdi År 1 36000 12000 24000 År 2 År 3 Dette står i regnskapets balanse ved årets slutt Kjøpspris I slutten av avskrivningstiden er PC’en verdiløs! Avskrivning er en kalkulert kostnad

Kostnader vs. utgifter Når skal kjøp av materialer føres i regnskapet? Er alle poster i resultatregnskapet basert på utbetalinger det siste året? Er alle utbetalinger kostnader? Utgifter: Kjøp av produksjonsressurser som medfører en betalingsforpliktelse. Kostnader: Forbruk av produksjonsressurser i et gitt tidsrom. Tenk på eksempelet med avskrivning  Kostnad Når skal kjøp av materialer føres i regnskapet? Når leverandøren blir betalt eller når materialene brukes til å produsere noe? Se eksempel side 151.

Kostnader Faste kostnader har bedriften uansett hvor mye eller lite som produseres Eksempel: Leie av lokaler, administrasjon Variable kostnader varierer i takt med produksjonen Eksempel: Materialer og direkte lønn Ingen produksjon – ingen variable kostnader

Prissetting Må ta hensyn til: Kostnader Konkurrenter Hvor mye kundene vil betale

Dekningsbidrag Dekningsbidraget er et beløp som skal dekke alle faste kostnader og fortjeneste. Dekningsbidrag pr enhet: Pris – direkte produksjonskostnader Totalt dekningsbidrag: Dekningsbidrag pr. enh. * Antall solgte enheter Når dekningsbidraget er lik de faste kostnadene går bedriften i null. Eksempel fra oppgave 11.8: Dekningsbidrag pr. enh: 200 – 65 = 135 Totalt dekningsbidrag: 135 * 3000 = 405000

Avanse I handelsbedrifter beregnes avanse. Denne regnes i prosent av varens inntakskost. Avansen skal dekke de faste kostnadene og fortjeneste. Enkelt eksempel: En sportsforretning kjøper inn et par ski for kr 750,- (innkjøpsverdi inkludert innkjøpskostnader). De ønsker en avanse på 40%. Hva blir prisen? Inntakskost 750,- Avanse ? Salgspris

Risiko Hvor stor risiko er knyttet til de budsjetterte tallene? Hvor mye må salget være for at bedriften ikke skal gå med underskudd? Hvor mange prosent kan salget svikte før bedriften går med underskudd?

Dekningspunkt (0-punkt): Faste kostnader / dekningsbidrag pr enhet Eksempel fra oppgave 11.8: 332775 / 135 = 2465 Inntekter = Utgifter Sikkerhetsmargin: (budsj. Salgsinntekter – salgsinntekter ved dekningspunkt) / budsjetterte salgsinntekter * 100% Eksempel oppgave 11.8: Budsjetterte salgsinntekter: 200 * 3000 = 600000 Salgsinntekter ved dekningspunkt 200 * 2465 = 493000 SM: (600000-493000)/600000 * 100% = 17,83% Så mye kan salget svikte uten at de går med underskudd

Investering Eksempler på investeringsprosjekter: Ny maskin for å øke produksjonen Starte utenlandsk avdeling for å få tilgang til nye markeder Lansere nye produkter Slike prosjekt medfører store utgifter i begynnelsen, men gir inntjening på sikt. Hvordan skal vi beregne lønnsomheten ?  Nåverdiberegning

Nåverdi Nåverdien sier hva verdien i dag er av alle utgiftene og inntektene prosjektet medfører. Hvis en nåverdi er positiv er det et lønnsomt prosjekt. Eksempel: Et prosjekt medfører utgifter i dag på 4 000 000. I de fem neste årene får vi hvert år en ekstra inntekt på kroner 1 000 000. Er dette et lønnsomt prosjekt?

Eksempel med investering: Alternativ 1: Investering - kr 4 000 000 Ekstra inntekt: 1000000 * 5 år kr 5 000 000 Sum   kr 1 000 000 Hvorfor er det galt å bare summere alle inntekter og utgifter? Dette alternativet tar for eksempel IKKE hensyn til: En krone i dag er mer verdt enn en krone i morgen  Tidsverdi Ønske om avkastning  Hvorfor ikke bare sette pengene i banken? Risiko  Bør ha betalt for å ta sjansen på at dette går bra

Må ha en kalkulasjonsrente for å justere beløpet til dagens verdi. Hvordan beregne nåverdien (altså lønnsomheten av prosjektet) ? Excel ferdigmodell nåverdi Excel funksjonen NNV() (netto nåverdi) Matematikk og kalkulator (må kunne grunnleggende renteregning, de som er interessert kan spørre) Alternativ 2 - riktig løsning: Vi regner med en kalkulasjonsrente på 8% (basert på bankrente og risikotillegg) År 1 2 3 4 5 Investering -kr 4 000 000 Ekstra inntekt kr 1 000 000 Netto kontantstrøm Nåverdien av alle innbetalingene: 3 992 710 Investeringsutgift: 4 000 000 Netto Nåverdi: - 7 290

Når er investeringen lønnsom? Nåverdi = 0 Bedriften har akkurat nådd avkastningskravet sitt (lønnsomt) Nåverdi > 0 Bedre avkastning enn bedriften krever (lønnsomt) Nåverdi < 0 Dårligere avkastning enn bedriften krever (ulønnsomt)