Langsiktig arealstrategi Lier kommune Langsiktig arealstrategi 2009 - 2040 Hva er langsiktig arealstrategi Medvirkningsopplegget Diskusjonsnotatet Arbeidet bygger på planprogrammet vedtatt i kommunestyret 4/9-07

Langsiktig arealstrategi 2009-2040 Er et styringsinstrument Gjør noen veivalg for utviklingen i Lier på lang sikt Lager et sett føringer for arbeidet med kommuneplanens arealdel

Gjennom en langsiktig arealstrategi ønsker vi å: fastlegge prinsipper og strategier peke ut aktuelle områder for framtidig utvikling gi tydelige signaler om hovedretning for utviklingen unngå unødig planarbeid der vi ikke ønsker ny arealbruk

Langsiktig arealstrategi Langsiktig arealstrategi legges til grunn for arbeidet med kommuneplanens arealdel Langsiktig arealstrategi er grunnlaget ved søk etter utbyggingsarealer Legges til grunn ved vurdering av private innspill.

Kommune planens arealdel Lang-siktig areal-strategi Kommune planens arealdel

Kommuneplanutvalg Medvirkning: Kommuneplanutvalg Arealstrategi Folkemøter Næringsliv Skole Kommuneplanutvalg Kommuneplanutvalg Arealstrategi Diskusjonsnotat

Kommuneplanmelding og medvirknings-opplegg for langsiktig arealstrategi presenteres i kommuneplanutvalget 10.april 2008 Medvirkningsperiode april/mai 2008 Oppsummering i kommuneplanutvalget juni 2008 Rådmannen utarbeider forslag til langsiktig arealstrategi Vedtak i kommuneplanutvalget august 2008

Forslag til medvirkningsopplegg Folkemøter: Folkemøter i ungdomsskolekretsene som gir innspill til langsiktig arealstrategi. Politikere fra kommuneplanutvalget leder samlingene. Rådmannen står for praktisk gjennomføring og utarbeider støttemateriell

Møter med næringslivet: Lier næringsråd oppretter en gruppe som skal representere næringslivet i Lier Det holdes møter mellom Lier næringsråd og Lier kommune der det gis innspill til langsiktig arealstrategi Politikere fra kommuneplanutvalget deltar i møtene

Barn og unges medvirkning: Barn og unge inviteres til å delta i medvirkningen Elevråd ved grunnskolene og de videregående skolene får tilbud om et eget møte for å gi innspill

Hva står i diskusjonsnotatet? Forklaring av hva langsiktig arealstrategi er. En nærmere presentasjon av strategi A og C Utvikling i næringslivet

I diskusjonsnotatet utredes arealstrategiene i forhold til fire ulike grader av befolkningsvekst: egenvekst 0,4 % lav vekst 0,7 % middels vekst 1 % høy vekst 1,5 %

Beregning av befolkningsøkning

Behov for nye boliger 2020 2040 0,4 % vekst 848 1676 2020 2040 0,4 % vekst 848 1676 0,7 % vekst 1242 2793 1,0 % vekst 1650 4021 1,5 % vekst 2364 6345

Gjenstående bolig- potensiale i gjeldende kommuneplan ved 2 boliger/ daa Nordal 56 Hallingstad 0 Heia 210 Gullaug 425 Hennummarka 60 Høvik 441 Hegg 293 Egge 320 Oddevall 150 Sylling 148 Til sammen ca. 2000 boliger

Behov for nye arealer i kommuneplanen ved 2 boliger/ daa 2007 2020 2040 0,4 % vekst 0 0 0 0,7 % vekst 0 0 400 1,0 % vekst 0 0 1000 1,5 % vekst 0 200 2150

Det skal utredes to alternative utbyggingsstrategier A: Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan C: Konsentrert vekst i de største sentrene Lierbyen/Lier sykehus – Lierstranda – Tranby/Lierskogen – Sylling

A Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan

A Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan

De 10 skolekretsene skal opprettholdes så skolen kan være et senter i nærmiljøet og så barna har skole i nærmiljøet. Befolkningsutviklingen i perioden fordeles på skolekretsene i forhold til skolekapasitet og elevtallsutvikling A

Styringsinstrument: Elevtallsprognoser Skolekapasitet A

C Konsentrert vekst i de største sentrene: Lierbyen/Lier sykehus Lierstranda Tranby/Lierskogen Sylling C

C Utviklingen skal styrke og videreutvikle den valgte senterstrukturen Befolkningsutviklingen styres til de utvalgte senterområdene C

Styringsinstrument: Lokalisering C

A C Skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan De 10 skolekretsene skal opprettholdes så skolen kan være et senter i nærmiljøet og så barna har skole i nærmiljøet. Befolkningsutviklingen i perioden fordeles på skolekretsene i forhold til skolekapasitet og elevtallsutvikling Styringsinstrument: Elevtallsprognoser Skolekapasitet C Konsentrert vekst i de største sentrene Lierbyen/Lier sykehus – Lierstranda – Tranby/Lierskogen – Sylling Utviklingen skal styrke og videreutvikle den valgte senterstrukturen Befolkningsutviklingen styres til de utvalgte senterområdene Styringsinstrument: Lokalisering

A Vurdering av konsekvenser: For hver skolekrets: Befolkningsprognose Elevtallsutvikling Skolekapasitet Utbyggingsområder A

A Vurdering av konsekvenser: Generelt: Miljømål Trafikk Natur og landskap Landbruk Tjenestetilbud A

Utfordringer: Finne nye utbyggings-områder som ikke er i konflikt med viktige verneinteresser Flere skoler vil ha brukt opp kapasiteten Vanskelig å følge på lang sikt Forutsetter lav vekst A Vanskelig å følge miljømålene i visjon Grønne Lier

C Vurdering av konsekvenser For hvert senter Utbyggingsmuligheter Generelt: Miljømål Trafikk Natur og landskap Landbruk Tjenestetilbud C

C Utfordringer: Eksisterende utbyggingsområder i strid med strategien Forutsetter større infrastrukturutbygging Forutsetter ny skolekrets/ ny skole Vanskelig å følge på kort sikt C

Utvikling i næringslivet Målsettinger: høy arbeidsplassdekning, >90% høy arbeidsplassdekning for arbeidstakere som bor i Lier

Behovet for næringsarealer 2009- 2040 Endringer i næringslivet gjør det vanskelig å beregne arealbehovet i fremtiden Det utvikles store næringsarealer på Lierstranda og på Gullaug. Lierskogen pukkverk avvikles innen 2040 og frigjør et industriområde på 200 daa. Utover dette vil det ikke kunne utvikles større, nye næringsområder uten at de vil komme i konflikt med markagrensen eller dyrket mark.

Behovet for næringsarealer 2009- 2040 For å få en videre arbeidsplassutvikling må eksisterende næringsområder få en høyere utnyttelse Liers næringsområder har et betydelig fortettingspotensiale Dette må utnyttes