Aksjer – bl.a. om sparing og trading. Verdi NTNU 21. april 2005 jpt@aksjenorge.no

? 2005.

Norske husholdningers finansielle formue 31.12.2004 1 700 MRD 35 % bankinnskudd 32 % ( 5 % aksjer) Pensjonsforsikring 17 % andre plasseringer 20 % i aksjer 12 % aksjer 5 % fond (3% a.)

AKSJEFOND

Markedet 1. håndsmarkedet Markedet … deles i to 2. håndsmarkedet

Mange nye selskaper på børs – ny optimisme i næringslivet? Børsnoteringer i 2004 – flere enn på mange år.

Emisjoner, kapitalendringer og utbytte Offentlig m/ tegningsrett Offentlig uten tegningsrett Rettet emisjon Ansatte emisjon Ledende ansatte Opsjoner Utbytteemisjon IPO – Telenor / Statoil Statens salg av aksjer – hva gjelder diskusjonen? Hvordan fastsettes prisen? Omdannelser – Gjensidige NOR Tilbakekjøp av egne aksjer Nedskriving av AK 166,3 MRD i utbytte og 212,9 MRD i emisjoner i perioden 1989 - 2004

2. håndsmarkedet Investorer ..kjøper og selger verdipapirer (aksjer etc) ..organiserer elektronisk handelssystem ..overvåker og informerer om markedet ..tilsyn med børsnoterte selskaper .. elektronisk og manuell handel i aksjer for kunder .. analyser, markedsvurderinger, corporateoppdrag Meglerhus ..reg. alle endringer i investorenes eierskap ..ajourhold aksjonærregistre VPS ASA ..oppdaterer markedet med all kursrelevant informasjon

Aksjesparing, hvordan og hvorfor Aksjesparing, hvordan og hvorfor? Dette er for de av dere som ikke tror aksjemarkedet er et random – spill. For dere er det bare å kjøpe index – fond. Lykke til og vel hjem! Enkeltaksjer vs fond Langsiktig vs trading Kjennskap til selskapet vs analytikers anbefaling Valg av aksjer når jeg er blank i utgangspunktet Hva er mitt verdisyn vs aksjemarkedets kynisme. Hva avgjør nytt kjøp – hvorfor skal jeg selge? Delta i emisjoner eller ei? Gode nyheter – kjøps- eller salgssignal? Strategi eller innfallsmetoden Lånte eller egne penger Evig optimist vs kjennskap til de syv dødssynder! hovmod  grådighet  begjær  sinne  fråtsing  misunnelse  likegyldighet

Ingen må tro at sparing i fond er risikofritt. Aksjefond har høy risiko, men varierer avhengig av fondstype Rentebærende papirer har normalt lavere risiko, statsgaranterte papirer har i Norge ingen annen risiko enn renterisikoen.                                                                                                    

Når du kjøper fond…. Hvilken forvalter; stock pickers eller index forvaltere Relativ eller absolutt avkastning Kostnadsstruktur, gebyrer og forvaltningshonorarer Norsk, nordisk, global, bransje, SMB, eller en kombinasjon Spareavtale eller alt med en gang Mål med sparingen Skatt

Investeringsfilosofi Forvaltningsstil Passiv Aktiv Fundamental Indeks +/- Ren Indeks Momentum Vekst Verdi Som nevnt i tidligere foil er fundamental analysen er en metode hvor man prøver å predikere en aksjes utvikling og om den er under- eller overvurdert bare basert på utvikling i salg, inntjening og verdien av eiendelene til seskapet (balanseverdier). ODIN bruker fundamentalanalyse som arbeidsverktøy. Imidlertid vil ulike typer forvaltere velge å fokusere på ulike aspekter ved et selskaps egenskaper, og derav ulike typer av selskaper, når man prøver å vurdere dets fremtidige utvikling. Man kan derfor se for seg en videre oppdeling av fundamental analyse som foilen viser: Vekst: investerer i selskaper som forventes å ha høy vekst i omsetning og inntjening fremover, dette kan være pga at selskapet er virksom innenfor en ekspanderende industri eller knyttet til en ny og potentiell vinnende teknologi. Selv om “long-term growth stocks” slår gjennomsnittlige aksjer, har de mer risiko fordi de er priset høyere (eks via P/E).Tidligere var man f.eks helt klare på at tekologi-selskaper hadde denne egenskapen. Siden veksten forventes å være høy, må man også betalemye for inntjeningen i selskapet (høye nøkkeltall som P/E, P/B). Verdi: investerer i selskaper som verdsettes lavt i forhold til inntjening og balanse. ODIN står for denne retningen. Ekstrem Vekst Moderat Vekst Moderat Verdi Ekstrem Verdi Kilde: Odin

Gitt dagens marked – hvor ville dere investere? La oss si du har minst 5 års sikt. Gi 5 grunner til valg av region / land og / eller bransje.

Trender Trender Konsekvenser Tema Demografi Globalisering Kommunikasjonsteknologi Sosialt samfunnsansvar, Etikk. OECD: Eldrebølge Fremvoksende markeder: Befolkningøkning, veldstands økning Global nettverksøkonomi: Konkurransedyktig gjennomsynlig, etisk og effektiv Helse Privat sparing Fremvoksende markeder Teknologi Energiforbruk Kommunikasjon & Media Miljø ”Category Killers” Sikkerhet

USA har vært viktigste bidragsyter til veksten i verdensøkonomien - verdens nest størst økonomi Japan har bidratt negativt. Konsekvenser for fondsparere?

SRI forvaltningsavtale Investeringer skal ikke foretas i selskaper som: Bryter menneskerettigheter og bidrar til alvorlige miljøødeleggelser Utnytter barnearbeid i sin virksomhet Har alkohol eller tobakk som hoved- eller bibeskjeftigelse Har våpen eller porno som hoved- eller bibeskjeftigelse

Spareavtaler Vi mener at spareavtaler er en lønnsom og god strategi for den som skal spare i aksjefond Dette skyldes at i måneder med høy kurs så kjøper du færre andeler enn i måneder med lav kurs Resultatet er at du over en lengre spareperiode siker deg andeler til en god gjennomsnittpris Dette vil over tid gi større sannsynlighet for bedre avkastning enn om du skulle være avhengig av å treffe det riktige tidspunktet en gang i året Kilde: Odin

En vanskelig tre-års periode.. Investering av 36 000 kr ved begynnelsen av perioden er i dag verdt 46 813 kr (9,1% p a). Dette er svært bra i forhold til indeks. Kilde: Odin

Spareavtale ODIN Norden – siste 3 år Kilde: Odin

Resultater Pengevektet avkastning* på 25,0% p a. Spareavtalens totale investering på 36 000 kr har vokst til 53 898 kr. U-formen på kurven er forklaringen Pengevektet avkastning: Avkastningsberegning som hensyntar at investor har hatt ulik mengde penger investert over perioden, og at de ulike innskuddene dermed har fått ulik avkastning ettersom når de er investert. Per 310704

Enkeltaksjer; risikabelt og spennende. OBX Selskapsrisiko / usystematisk risiko Fjords børshistorikk Siste år

En ideell tradingaksje. Ementor. Men er aksjen snart ferdig? Kjøper - selger 2.04 2.05 2.02 2.06 2.07 2.01 2 2.08 1.99 2.09

"Shorting" av aksjer Innebærer å satse på at aksjer faller i verdi Administrative prosedyrer: Inngå shortingavtale med DnB NOR Kan gjøres ved å kontakte oppgjørsavdelingen i DnB NOR eller meglerkontakt Praktisk gjennomføring: Må låne inn aksjer, kommisjon min. NOK 1,500 pr. gang. Løpende rentebelastning på lånet – varierende rente Kan tilbakekalles av långiver etter ønske Krever marginsikkerhet på 15% Kan f.eks. brukes sammen med opsjoner

Vi må lære oss langsiktighet og finne de gode casene. Alle dataserier inkluderer reinvestert utbytte Kilde: Jens P. Heyerdahl d.y., Orkla

Kunsten i aksjemarkedet er å identifisere det eller de fremstående selskapene. Tre ikke – finansielle kriterier. Selskapet er enkelt og forståelig Det har en konsistent operativ historie Det har gode fremtidsutsikter. Fritt etter Warren Buffett.

Finansielle kriterier for valg av aksjer. Egenkapitalavkastning (ikke pr. aksje) Eieres avkastning – hva deles i utbytte til eierne Fortjenestemarginer (må være høye) Avkastning på reinvestert kapital. (Generere minst I krone av markedsverdien til hver investert krone) Kunsten er å finne et god selskap til middelmådig pris, ikke et middelmådig selskap til spottpris. Det er vanskelig å lage gull av gråstein! Hvor mange aksjer i porteføljen? 5 – 10. Start med 1 eller to. Alle eggene i samme kurv? Ja, men pass godt på kurven). Ta risiko: Minst 10 % av spareporteføljen (verdien av gjeld etc) din skal være i aksjer. Da tvinges du til å passe på!!!!

Selskapsanalyse – 5 fokusområder temaeksponering godt posisjonert i voksende marked 2. dominerende posisjon høye terskler gir gode bytteforhold 3. dyktig merittert ledelse riktig strategi god implementering verdier for aksjonærene 4. god og voksende kontantstrøm: kontantresultat driftsresultat resultat 5. risikoreduksjon lav gjeld solid kapitalisert verdi lett omsettelige aksjer

Noen råd: Se etter selskaper med stabil historie og fortjeneste over gjennomsnittet. Invester bare i områder og selskaper du har kjennskap til. Legg alle eggene i en kurv – og pass godt på kurven. Invester som selskapsanalytiker – ikke aksjeanalytikere. (Det er for tradere) Du kan klare deg godt uten sofistikert kunnskap om finans og marked. Invester bare i noe du synes er verdt å kjøpe. Se på både topplinjen og bunnlinjen. Ingen klarer seg over tid uten inntjening Ha klare investeringsprinsipper Bytt ikke portefølje ofte Som regel er hodet bedre til å bedømme enn magen. Vær villig til å sitte med aksjene i 10 år, helst hele livet.

En god investering som fordobler sin verdi hvert år (!000 $) Forvaltning av egen portefølje: Fordelen av å finne det gode selskap og ikke selge: Ingen transaksjonskostnader Ingen gevinst på avkastning ( - ny skattemodell / formue9 Magien av rentesrente En god investering som fordobler sin verdi hvert år (!000 $) Selg: Selg aksjene vet slutten av hvert år, betal skatt og reinvester fortjenesten hvert år i 20 år: Resultat: 25.200.000 $ Ikke selg: Hvis du ikke selger aksjene før etter 20 år, vil du ende opp med en fortjeneste på 692.000.000 $. (Not too bad!)

Oppkjøp, fusjoner og emisjoner – hva gjør du som aksjonær? Hvis du ikke er ening i verken opp oppkjøpet, fusjonen eller behovet for emisjonen (begrunnelsen for emisjonen og poenget med å be aksjonærene om penger) – da har du egentlig bare et valg: SELG!!

FEM RASJONALLE PRINSIPPER VED INVESTERINGER Fokuser på få ting. Ignorer kortsiktige svingninger, hvis de ikke avkrefter dine langsiktige forventninger. (Synnøve Finden) Tro ikke en høykonjunktur varer evig, men heller ikke at nedganger aldri snur. Hvis du har vært nøyaktig med å vurdere strategien og gjort leksen, ha ”guts” nok til å stole på deg selv. (Kunnskap er makt, bløff gjør ikke samme nytten). Analyser suksessene dine like mye som fiaskoene.

Ulike faktorer som driver markedet over en syklus Fase Vinter 2005 USA Aksje-markedets generelle utvikling Vinter 2003 Norge EU Økonomiske forhold Verd-settelse Markeds-psykologi Kilde:Morgan Stanley, egen plassering av markedene Firts Sec.

Anbefalinger Kilde: DnBNOR

Anbefalinger Kilde: DnBNOR

Anbefalinger Kilde: DnBNOR