Kommuneplanen Del av en planstrategi (fra 2012) Samfunnsdel Arealdel Handlingsdel (fra 2012)
Ramme for utbygging gitt i en kommuneplan En naturlig måte å oppfatte en ramme Utbyggingsinteresser ønsker ofte å forhandle ut fra en vedtatt ramme. Dette krever mye ressurser og uthuler kommuneplanen
Kommuneplanen i forhold til gjeldende reguleringsplaner Generell bestemmelse pkt.3 i Kplanen sier dette: Arealer avsatt til eksist. byggeformål inkluderer også tilhørende infrastruktur som friområder, fellesareal, offentlig formål, veger, tekniske anlegg o.l, og gjelder foran arealdelen. Bakgrunnen er at Kplanen ikke skal zoome inn på detaljer som denne planen ikke er ment for. Dette er viktig og forstå også fordi arealformål i Kplan er grovere inndelt enn i reg.planer. Formålet ”Erverv” i Kplan omfatter f.eks handel, kontor, industri og lager. En søknad om butikk i et slikt erversområde vil være i strid med planen hvis samme område er regulert til industri. I nye ervervsområder i henhold til Kplan vil det alltid være krav om ny reguleringsplan.
Areal i Tromsø
Områderegulering I kommunal regi En utdyping av Kplanens arealdel, eller endringsforslag? Konsekvensutredningskravet Avtale om arbeidet og kostnadene med planen Innholdet og rammene for detaljreguleringer i området
Detaljregulering De fleste utarbeides i privat regi Kommunalt ansvar ved offentlig høring Virkningstid på 5 år Privat ønske om områderegulering
Arealpolitikkens dilemma Kplan og rammer Styring Langsiktighet Forutsigbarhet Nasjonale interesser Rammer som start på forhandling Grunneiermakt Fleksibilitet som grunnlag for forutsigbarheten? Lokalt selvstyre