Faculty of Medicine University of Oslo

Legers videre- og etterutdanning Fakultetenes rolle Dekanmøtet 31.5.07

Definisjoner (Univett) Videreutdanning Utdanning som gir formell ny kompetanse på høyere nivå eller i bredden etter avsluttet grunnutdanning Etterutdanning Vedlikehold og oppdatering av kompetanse innenfor eksisterende utdanningsnivå og stilling Fjernundervisning (fleksibel læring) Lærer og student er atskilt i rom og/eller tid Internett, e-post, videoprogram, datakonferanser

Universitetet i Oslo Videre-og etterutdanningstilbud Humanistiske fag Jus Matematikk og naturvitenskap Odontologi Samfunnsvitenskap Teologi Utdanningsvitenskap Medisin Ernæringsvitenskap Helsefag Helseledelse og helseøkonomi Internasjonal helse Sykepleievitenskap Legers videre- og etterutdanning Tendens internasjonalt og i Norge: universitetene overtar mer og mer av videreutdanningen EU-direktiv: spesialistutdanning skal gis av akkrediterte utdanningsinstitusjoner

Bakgrunn Grunnutdanningen av leger Turnustjenesten Medisinske fakulteter Universitetssykehus (lokalsykehus, allmennleger) Turnustjenesten Opprinnelig en del av studiet, men overtatt av SHD Turnuskomitéen: med fak, Dnlf, Helsedir, studentene Administreres av SAFH på delegert myndighet fra SHDir Videreutdanning av leger (sykehusbaserte spesialiteter) Dnlf (delegert myndighet fra HOD/SHDir) Utdanningsinstitusjoner Etterutdanning Doktorgradsutdanningen

Legers videre- og etterutdanning (LVE) Eget initiativ Spesialistudannelsen administrert av Dnlf etter et spesialistreglement fra 1918 Fra 1960 samarbeid med universitetetene i Bergen og Oslo: råd for legers videre- og etterutdanning UiO: fast utvalg for LVE fra 1964 Bestemmelser for spesialistutdanningen fastsettes av HOD etter innstilling fra Dnlf

Avtale UiO - Dnlf Spesialitetskomiténe utpeker medisinsk miljø til å arrangere de forskjellige obligatoriske kurs som følger av spesialistreglene Forslag om program og budsjett fremmes overfor Dnlfs koordinatorkontor (spesialitetene delt mellom de fire universitetene) Fakultetes utvalg for LVE vurderer om kurset kan aksepteres i fakultetets kursportefølje ut fra vurdering av faglige, pedagogiske og økonomiske aspekter Dnlf har det administrative ansvar for gjennomføringen av kursene UiO søker hvert om økonomisk garanti fra Utdanningsfond I og belastes eventuelle underskudd Dnlf administrerer også forskerkursene og beregner seg et honorar på 10% av brutto kostnader

Spesialistutdanningen Målstyrt Praktiske ferdigheter Kommunikasjonsevne Etiske holdninger Teoretiske kunnskaper Vitenskapelig innsikt og forståelse Praktisk klinisk tjeneste under veiledning Løpende utdanningsprogram ved sykehusene Formalisert kursutdanning For sykehusbaserte spesialiteter arrangeres nesten alle kursene av de medisinske fakulteter Obligatoriske og valgfrie kurs Hovedprinsipper Nasjonalt perspektiv Avspeile faglig konsensus

Formelle aspekter Krav til kursutdanning i spesialitetene avgjøres av HOD, men delegert til Sentralstyret i Dnlf (i samråd med spesialitetskomitéene) Dnlf har vært delegert godkjenning av spesialister etter Lov om leger (1982) og Lov om helsepersonell (2002) Arbeidsgruppe under HOD vurderte Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) i 2004 Større fleksibilitet for eierne i spesialisthelsetjenesten SHDir bør godkjenne utdanningsinsitutsjonene etter forslag fra regionale HF (”delegering til yrkesorganisasjon er å anse som en form for egenregulering” – ”nåværende praksis reiser spørsmål knyttet til tredjeparters oppfatninger om faren for rollekonflikt” SAFH bør gis myndighet til å godkjenne legespesialister Skal spesialistutdanningen bli en sak mellom regionale helseforetak og SHDir? Universitetene kan spille en rolle som uavhengig garantist for den teoretiske delen av spesialistutdanningen i sykehusspesialitetene

Universitetenes rolle i kursutdanningen Pedagogiske prinsipper God hjelp av Pedagogisk avdeling i Dnlf Økonomi Utdanningsfond I Faglig innhold God hjelp av spesialitets- og kurskomitéer Samarbeidsprosjekt: Internettbasert spesialistutdanningskurs i klinisk farmakologi, patologi og gastroenterologi Utvalget for LVE i Oslo har tidligere stort sett bare hatt kapasitet til å gjennomgå forslag om valgfrie kurs I 2006 startet arbeid med systematisk gjennomgang av kurstilbudet i samarbeid med spesialitetskomitéene Spesiell utfordring for universitetene (Spesialitetsrådets PM 2005): Kritisk å kunne vurdere å ta i bruk resultater fra vitenskapelige artikler Med vitenskapelig metodikk kunne evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i diagnostikk og behandling Kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider Formidle forskningsresultater til pasienter/pårørende og til annet helsepersonell

Alternativ organisering Universitetsansatte leger utvikler kurstilbud som selges til eierne av helseforetak eller til enkeltleger (USA, England) Ikke rom for dette innenfor nåværende undervisningsregnskap, måtte honoreres særskilt; liten økonomisk gevinst Samarbeidet med Dnlfs spesialitetskomitéer faller bort Verken universiteter eller helsemyndigheter kan erstatte det arbeidet som gjøres i spesialitetskomitéene, uten store kostnader Det løpende faglige kvalitetssikringsarbeidet som gjøres av Dnlf overfor utdanningsinsitusjoner og spesialistkandidater er meget verdifullt – og rimelig Ikke-universitetsansatte leger står for en stor del av undervisning og veiledning Universitetene pålegges av HOD og KD å overta ansvaret for LVE Finansiering ved basisbevilgning + studiepoeng + kursavgift Samarbeid med Dnlf og HF-er fortsatt nødvendig

Konklusjon Samarbeidet med Dnlf er verdifullt, men har i for stor grad foregått på Dnlfs premisser Ansvaret for dette er først og fremst fakultetenes Fakultetene må styrke sitt arbeid med løpende evaluering av kurstilbudet i samarbeid med spesialitetskomitéene Fakultetenes rolle er ikke minst viktig som uavhengig, akademisk garanti for den teoretiske delen av kursutdanningen overfor SHDir og HOD Dnlf og universitetene har felles interesse av å bevare spesialistutdanningens nasjonale siktemål å basere spesialistutdanningen på faglig konsensus, med bakgrunn i evidensbaserte retningslinjer

Nota bene Nytt EU-direktiv gjøres gjeldende fra 20. oktober 2007: Spesialistutdanning- teoretisk og praktisk- skal vare i 5 år og foregå ved universitetene Allmennmedisin 3 år Om, når og hvordan dette skal implementeres er uvisst

Forslag til vedtak Fakultetene anmodes om i større grad å følge opp avtalene med Dnlf om kvalitetssikring av kursporteføljen