Eiendomsinformasjon Kartgrunnlag PlanWeb v/ Rolf Bekkhus avd. for geodata

Eiendomsinformasjon Matrikkelen (Lov om eiendomsregistrering) Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister. (Tidligere GAB*-registeret + eiendomskartet) Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Kommunene fører Matrikkelen - Statens kartverk har forvaltningsansvaret. *) GAB: G: Grunn, A: Adresse, B: Bygning

Oslo kommunes Matrikkeldata: 64.000 Eiendommer 131.000 Bygninger (aktive) 310 381 Boenheter 116.000 Eierseksjoner 94.000 Adresser

Navnsetting av gater,veier,parker og plasser Politisk prosess 15 Bydeler – vedtar nye navn Byrådsavdeling for kultur og næring - godkjenner Plan- og bygningsetaten iverksetter Plan- og bygningsetaten har overtatt ansvaret for føring av sentralt gatenavnregister for OSLO Vedtaksregister 7. juni plassen Matrikkel 7. juni plass SSR 7.juni-plassen Korrekt 7. juni-plassen

Adressetildeling PBE tildeler offisiell adresse når en byggesak får 1.gangs vedtak, eller senest ved igangsetting. 370 adressevedtak i 2011

Registrering av bygninger i Matrikkelen Utgangspunkt for boligstatistikk Byggesaker til behandling i Plan- og bygningsetaten danner grunnlaget for oppdatering av Matrikkelens bygningsdel. Matrikkelen blir oppdatert ved alle vedtak som gjøres i en byggesak: Matrikkelføring Matrikkelføring Matrikkelføring Matrikkelføring Vedtak om midlertidig brukstillatelse/ ferdigattest Godkjent melding Tillatelse i ett trinn Rammetillatelse Vedtak om igangsetting Tillatelse til endring

Kartgrunnlag (Matrikkellov og Plan- og bygningslov) Fastmerker Byggesonen, Maridalen og Sørkedalen: Detaljert kartgrunnlag Teknisk grunnkart i henhold til nasjonale standarder og produktspesifikasjoner Marka: Mindre detaljert kartgrunnlag Temakart Ortofoto (kartkorrigerte flybilder) Flybilder fra1937 til denne dato

- et omfattende informasjonstilfang Oslo har 600.000 innbyggere (12% av Norge: 5.000.000) Totalt var det registrert 310 381 boliger i Oslo per 1. januar 2011 (2 343 010 i Norge). Omsetning i 2010 (gjennom eiendomsmeglerforetak) : Oslo: 27.995 boliger (24,4% av omsetninger i Norge: 114.508) Oslo: 354 næringsobjekter (22,6% av omsetninger i Norge: 1.568)

Dokumenterer utvikling 1984 1937 2009 1971 Utgangspunktet for de fleste typer kommunaltekniske kart er flyfoto. Som følge av de store endringene i Oslo har vi de siste årene flyfotografert byggesonen hvert år. Bildene i seg selv er en informasjonskilde, og gjennom bildemanipulasjon gjort målestokksriktige slik at de kan vises sammen med vanlige kart. I tillegg brukes flybildene til å oppdatere kartene med nye og endrede veier, bygg, tekniske installasjoner og enkelte andre detaljer som fremgår i bildene som nye.

Ortofoto over Bjørvikaområdet i Oslo (basert på flybilder fra våren 2011).

Kartinnsyns- løsninger, Internett Eksempel Gjennom et prosjekt som har navnet Oslo digitalt utarbeides det nå løsninger, både administrative og tekniske, for tettere samarbeid om distribusjon av geografisk informasjon og om kartinnsynsløsninger for bruk både i kommunal saksbehandling og for innbyggere og brukere av kommunens elektroniske tjenester med behov for kartinformasjon. Et eksempel på dette er Utdanningsetatens nettsted med kart som viser inntaksområder for barne- og ungdomsskoler.

Saksinnsyn Planregister

Noen kart anses ”viktigere”, er mer nøyaktig enn andre Noen kart anses ”viktigere”, er mer nøyaktig enn andre. Kart vedtatt i henhold til reguleringsplanprosesser er juridisk bindende. Eiendomskart viser eiendommer med grenser mellom eiendommer. Eiendomsgrenser skal kunne påvises og oppsøkes i terrenget. Temakart kan på den annen side være mer av informativ art, hvor grensene i seg selv ikke trenger å være helt nøyaktig (og entydig gjenfinnbare i virkeligheten), men viser utvalgte tema beregnet for visse formål. Og hvor det må utvises skjønn for å tolke betydningen av innholdet.

PlanWEB – kartvisning, intranett

Kommunalteknisk kart, eksempel

Temakart, eksempel

Hvor langt ned i grunnen går eiendomsretten Hvor langt ned i grunnen går eiendomsretten? Dette reguleres dels av Naboloven (LOV 1961-06-16 nr 15: Lov om rettshøve mellom grannar (grannelova)). I Norge er det slik at eiendomsretten strekker seg nedover så langt det er aktuelt å utnytte grunnen. Falkanger (Falkanger 1993 s. 76-78) tar utgangspunkt i at grunneierens rett åpenbart omfatter mer enn selve overflaten, men at eierinteressen opphører når en kommer tilstrekkelig dypt ned. Overflateeierens rett går så langt ned som han rimeligvis kan tenkes å utnytte undergrunnen, og dypere nede er det omfattende praksis for en slags okkupasjonsrett for andre (men ikke ved åpningen og steder hvor overdekningen er liten.) Tilsvarende: Hvis grunneier ikke tar undergrunnen i bruk, vil det måtte bero på en konkret vurdering hvor langt ned grunneiers rettigheter går. Overflateeierens rett går her som et utgangspunkt så langt ned som det er rimelig at han vil utnytte undergrunnen. Under det som er rimelig for grunneier å utnytte, vil andre kunne ta i bruk området gjennom såkalt okkupasjonsrett som eier ikke kan motsette seg (dersom okkupasjonen skjer utenfor det som er rimelig for eier å ville kunne utnytte etter en konkret skjønnsmessig vurdering, jf. NOU 1988:16 side 35).