Matrikkelens bygningsdel

Presentasjon om: "Matrikkelens bygningsdel"— Utskrift av presentasjonen:

1 Matrikkelens bygningsdel
Jorunn Langnes Kart og matrikkel, Narvik kommune

2 Agenda: Innhold og bruk Formål Utfordringer
Lovverk og ulik begrepsbruk Arealhistorikk og datakvalitet Bygningstyper i byer og tettsteder Fullstendighet Lokal matrikkelmyndighet Sentral matrikkelmyndighet Ambisjoner

3 Bygningsdelen - hva inneholder den?
Opplysninger om: Hvilken type bygg Hvilken type næring Vedtak etter PBL Areal og etasje Bruksenheter Bygningsnummer

4 Bruksområder: Beregning av kommunale avgifter og eiendomsskatt
Omsetning Kommunal saksbehandling KOSTRA SSB Banker, næringsliv, tjenesteleverandører Skatteetaten GRUNNLAG I E-BYGGESAK…. Bygningsdelen rommer store verdier

5 Matrikkelloven om matrikkelen:
§ 1.Formålet med lova Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde… § 4.Matrikkelen Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse. Matrikkelen skal vise grensene for matrikkeleiningane, under dette grenser for uteareal som inngår i eigarseksjon. Matrikkelen skal innehalde opplysningar om pålegg som gjeld bruk av grunn eller bygningar på vedkommande matrikkeleining. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om innhald i matrikkelen.

6 Utfordring 1: Ulike definisjoner og begreper Antall bruksenheter
Jfr føringsinstruksfor matrikkelen: Bruksenhet …Leilighet og lokale er andre betegnelser som har vært brukt på bruksenhet. Som bolig regnes enhver bruksenhet som har minst ett rom og egen inngang, og hvor man har adgang til vann og toalett uten å gå gjennom annen bolig. I saksbehandling etter Plan- og bygningsloven gjelder blant annet: Boenheten må videre være fysisk adskilt fra øvrig boligareal i den eksisterende boligen. Det vil si at det ikke er intern forbindelse mellom ”enhetene”. Saksbh. PBL utganspunkt for føring nye bygg / bygn.endring. Ikke 1-til-1 –forhold mellom vedtak i byggesaksbehandlingen og definisjoner i matrikkelen. BRUKSENHET Matr /pbl les

7 Eksempel på bruksenhet(er)

8

9 Innbyggers opplevelse i forskjellige møtepunkt med kommunen:
Renovasjonsavgift - 2 bruksenheter Adresse adresser Eiendomsskatt bunnfradrag Godkjent av bygningsmyndigheten som 1 bruksenhet. Endre: søknadspliktig Matrikkelførers dilemma: - Registrere ihht PBL og kommunens saksarkiv - Registrere opplysningene ihht føringsinstruksen - Rette og registrere ihht faktiske forhold. Hybel / rom / utleiedel noe annet i 1965 enn 2018

10 Utfordring 2: Arealhistorikk, datakvalitet og rammer for føring
Bygningsendringer PBL, eget brukstilfelle. Saks- og arealendringer dokumenteres. Å rette / supplere opplysninger i matrikkelen ved f.eks taksering, ny dokumentasjon eller opplysninger fra annen sak, er ikke eget brukstilfelle.

11 Bygningstype Etasjebenevnelse Areal Bruksenheter Manglende dato
Forstår vi konsekvensene av våre ikke helt konsekvente og dokumenterte føringer? Bygningstype Etasjebenevnelse Areal Bruksenheter Manglende dato

12 Bygningstype Etasjebenevnelse Areal Bruksenheter Manglende dato
Forstår vi konsekvensene av våre ikke helt konsekvente og dokumenterte føringer? Bygningstype Etasjebenevnelse Areal Bruksenheter Manglende dato

13 Utfordring 3 Bygningstyper i byer og tettsteder
Næringsgruppe: Varehandel, reparasjon av Motorvogner Bygningstype: 322 Butikk/forretningsbygning 181 Garasje, uthus, anneks Leiligheter Kontorer Kontorer Forretninger Forretninger Parkering og bod

14 Bygningstyper utenfor tettstedene:
161, hytter, sommerhus, fritidsbygg 171, seterhus, sel, rorbu 172, skogs- og utmarkskoie -Og ligger jaktbua på en landbruks-eiendom har du ytterligere valg: 248, Annen fiskeri- og fangstbygning 249, Annen landbruksbygning

15 Bygningstyper i byer og tettsteder forts.
Matrikkelen skal gjengi vedtak etter PBL og de faktiske forhold. Ett eller flere bygg? Bygningsendringer av typen til-, på-, under-, ombygging? Bygningstype?? Hvilke endringer og når i prosessen?

16 Bygningstyper i byer og tettsteder forts.
Status? Komplekse bygg har flere samtidig Bruksenheter? Type, antall, «Annet enn bolig» Adressering og bruksenhetsnummerering Endringsvedtak i prosessen Automatisert saksbehandling – hvordan kanalisere rett info?

17 Utfordring 4: Fullstendighet
Endringer i PBL av 1. juli 2015 § Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt Gjelder: Nybygg inntil 50 kvm og tilbygg inntil 15kvm DiBK sier: «Har du sett opp ein garasje, tilbygg eller annan bygning som er friteken frå søknadsplikt, må du gi beskjed til kommunen. Kommunen treng opplysningane for å oppdatere dei digitale karta sine.» Er «meldeplikten» tydelig nok?

18 … Vel så viktig for tiltakshaver og kommunen er registrering i matrikkelen.
Tiltakshaver får registrert bygget sitt etter § 20.5 Matrikkelen blir fullstendig Dispensasjon for så å bygge uten å søke. Saksbehandling om dispensasjon etter PBL Mulig registrering i kart og matrikkel?

19 Utfordring 5 Lokal matrikkelmyndighet
Krav til søknaden Matrikkeldata i saksbehandlingen Interne rutiner Kompetanse og bevissthet Oppretting og etterregistering

20 Redskap for retting og etterregistrering
SSB indikatorlister

21 Utfordring 6 Sentral matrikkelmyndighet
Rolle Fagmiljø? Prioritering? Plass i automatisering?

22 Et ensarta og pålitelig register
Ambisjoner Et ensarta og pålitelig register Ved: Harmonisering av lovverk Tilpasse bygnings- og arealtyper til urban bebyggelse, vurdere utvidet informasjon på bruksenhet Kvalitet- og opprinnelseskoding Historikk, brukstilfelle for retting/kvalitetsheving Prioritere å rette feil og mangler Registerinformasjon < > saksbehandling

23 Takk for meg