EUs statsstøtte-regler for miljø Hvordan virker disse inn på nordiske energi- og industriaktører? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE PÅ FNI November 2007.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Påvirkningsparadokser
Advertisements

Revisjonsplikten; næringslivets perspektiver
Energibruk i bygninger
Hvordan jobber Norsk Industri for å påvirke utviklingen av EUs klima- og energipolitikk Canes 20.november 2007.
EUs politikk på energi og energiintensiv industri SKP 6. desember 2010 Tor Arne Johnsen.
EUs kvotesystem og ’windfall profits’ Et problem i ferd med å løses? Jørgen Wettestad CANES-møte på Polhøgda, 20/
Støtte til fjernvarme Fjernvarmedagene oktober 2012.
Europakommisjonens delegasjon til Norge og Island Fremtidens samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv i EU- perspektiv Holmenkollen Park Hotel Rica 10.
Hanne Harlem Kommuneadvokat Oslo kommune
Asfaltdagen 2008 Harald Lausund
Fjernvarmesatsing og notifisering av Energifondet Trude Tokle Fjernvarmedagene 2011.
EUs energiinfrastrukturpolitikk – endringer i politisk dynamikk fra andre til tredje energimarkedspakke Presentasjon på CANES-møte, Stockhom,
Bærekraftig utvikling
Forhåndsvarsling av all eksport til EU n EUs nye sikkerhetsregler i ”Customs Code” – vedtatt i april 2005 (forordning 648/2005) n Prinsipp om å etablere.
Hva er statsstøtte – EØS artikkel 61(1)
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
Universitetet i Agder Fornybar energi Studier i Grimstad
Vurdering i utforskende arbeidsmåter
Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Utforming av EUs energi- og klimapolitikk for 2030 Stabilitet/endring fra 2020-pakken Per Ove Eikeland Seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt CICEP/CREE.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
HVEM TJENER PÅ ARBEIDSINNVANDRINGEN? OXLO-KONFERANSEN 2012.
1. Innledende påstander om organisasjoner
Presentasjon av mulige problemstillinger og mulige metoder
CIP – Competitiveness and Innovation Programme KS 10. september 2009 Marthe Haugland.
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
Felles faktorer for beregning av klimagassutslipp
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Maritim politikk og regionene Sverre Mauritzen Internasjonal koordinator Vestlandsrådet Sola
Defo – Distriktenes energiforening, Knut Lockert1 Tariffseminar En rekapitulering.
EUs energiinfrastrukturpolitikk Har konsumentene tapt og hvorfor? Per Ove Eikeland CANES-møte Polhøgda
Energisektorens muligheter for å tilpasse seg et endret klima: En vurdering av tilpasingskapasitet Tor Håkon Inderberg, Fridtjof Nansens Institutt CANES-møte.
Endringer blant norske energiprodusenter - Hvorfor har de satset mye på fjernvarme og en del på vind og småkraft etter 2008? Elin Lerum Boasson CANES-brukermøte.
EUs nye miljøsubsidie-politikk: - Hva er de viktigste endringene? - Hvilke interesser har fått gjennomslag? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE Stockholm,
EUs kvotesystem og energi- intensiv industri Blir ’taperne’ vinnere? Jørgen Wettestad CANES møte, Stockholm, 21/
1 Struktur og kvalitet i norsk forsker- utdanning sammenliknet med andre land. Hva er et godt doktorgradsmiljø? Rektor Torbjørn Digernes, NTNU Leder av.
Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Bygg og miljø 1 Ansvar og sikkerhetsmessige konsekvenser av ulykker Hovedmål: Prosjektet skal gi grunnlag for forbedring av sikkerheten mot ulykker og.
1 Regjeringens Europapolitiske Forum Statsstøtte Statssekretær Anders Eira.
Differensiert arbeidsgiveravgift og omlegging fra Regionale møter med næringslivets organisasjoner, november 2003.
Innovasjonstiltak i EUs 6. rammeprogram Sverre Sogge Norges forskningsråd.
Breaking the Circle: which ways out of poverty? Veien videre for styrking av norsk forskning på fattigdomsreduksjon i utviklingsland Alf Morten Jerve,
Framtidige geografier – økonomisk globalisering - miljø
Innstilling fra Effektutvalget Hallgeir Aalbu, 29. januar 2004
MAKT OG ORGANISASJONER
Regionalavdelingen Foto: Bragdøya kystlag EUs Blå vekst og Norsk Maritim strategi Presentasjon på dagskonferanse om Blå vekst 5.juni Jon.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
Akershus Energi Per Arne Karlsen Dir. forretningsutvikling – Akershus Energi AS Styreleder Nobio.
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Nærings- og fiskeridepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 1 Nærings- og fiskeridepartementet Seniorrådgiver Jan Henrik Skogen NHOs Anskaffelseskonferanse.
I de fleste samfunn blir godene i dag fordelt på to måter: Fordeling gjennom offentlige budsjetter, der politikeres prioriteringer og vedtak står sentralt.
 Hvordan har Norden påvirket (og påvirker) likestillingspolitikken i Europa?  Hvordan har EU påvirket Nordens likestillingspolitikk?
AER, møte i komité 1 Abruzzo, Italia AER Norge 3.11 v/ Per Inge Bjerknes og Sanna Sarromaa Trendsetterne Sanna & Per Inge Montesilvano.
Teamsammenseting i forbedringsarbeid
Kvotehandel overalt? Kasakhstan melder seg på
Økonomiske virkninger av EUs energi- og klimapolitikk
EU og Polen i klimapolitikken: Hvem bestemmer over hvem?
Wenche Teigland,
Hvordan påvirker demokrati økonomisk utvikling
Organisasjoners kjøpsadferd
Europeisk integrasjon og nordisk likestillingspolitikk
Norges nye kraftsentrum for grønn energi
Utskrift av presentasjonen:

EUs statsstøtte-regler for miljø Hvordan virker disse inn på nordiske energi- og industriaktører? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE PÅ FNI November 2007

Struktur for presentasjonen:  Basics om EUs statsstøtte-policy  Kort om EUs gjeldende miljøretningslinjer for statsstøtte, og om mulige endringer i disse  Studiens forskningsspørsmål  Studiens hypoteser  Spørsmål til diskusjon

Hva er EUs statsstøttepolitikk?  Statsstøtte-begrepet omfatter –enhver økonomisk fordel som tilfaller enkelte foretak eller bransjer, som samtidig er en økonomisk byrde for det offentlige. Støtten må videre anses som konkurransevridende for samhandelen i EU/EØS (EØS-artikkel 61)  Generelt forbud, men: –Horisontale unntak –Sektorvise unntak

Bakgrunn for studien  Reform pågår. Nye miljøretningslinjer klare i januar  Pågående forhandlinger om hvilke tiltak, hvilke teknologier og hvilke energikilder som skal få støtte (og hvor mye).  Studiens avhengige variabel: utfallet av reformen.  Hvem vinner og hvem taper?

Kort om dagens miljøretningslinjer  Regler for akseptabelt støttenivå til energieffektivisering, fornybar energi og forbedring av EUs miljøstandarder  Bonus for SMB-er  Reglene er ikke energi-/teknologi- nøytrale: –Ulike nivå for investerings- og driftsstøtte  slår ulikt ut for ulike energikilder –Eksplisitt særbehandling av bioenergi (høyere driftsstøtte).

Mulige endringer etter reformen  Generelt høyere støttenivå?  Men noen får mer enn andre  Høyere bonus for SMB-er  Helt nye ting: –Fjernvarme kommer inn –Regler for støtte til Carbon Capture and Storage (CCS) kommer trolig inn  mer støtte & mer differensiert enn før?

Forskningsspørsmål  I hvilken grad fører de nye miljøretningslinjene for statsstøtte til ytterligere differensiering mellom ulike aktører, ulike teknologier og ulike energikilder?  Hvordan kan dette forklares?

Hvordan forklare reform-utfallet? 1)Industriperspektiv: - Utfall reflekterer preferansene til de sterkeste energi- og industri-aktørene i EU 2)Statsperspektiv: - Utfall reflekterer preferansene til de sterkeste medlemsstatene (den største koalisjonen i ministerrådet) 3)EU-perspektiv: - Utfall reflekterer input fra kommisjonen og Europa- parlamentet 4)Globalt perspektiv: - Utfall reflekterer regler og målsetninger i relevante internasjonale regimer, som for eksempel UNFCCC og WTO

Spørsmål til dere...  Hva ønsker dere å vite med tanke på de nye miljøretningslinjene?  Hvordan kan forskningsspørsmålet spesifiseres bedre?  Bør studien begrenses til enkelte aktører/energikilder? Hvilke aktører/energikilder bør i så fall settes opp mot hverandre?  Hva tror dere om forklaringshypotesene? Hvilke aktører tror dere er viktige for statsstøtte-politikken på EU-nivå?