EUs energiinfrastrukturpolitikk – endringer i politisk dynamikk fra andre til tredje energimarkedspakke Presentasjon på CANES-møte, Stockhom, 21.05.2008.

Presentasjon om: "EUs energiinfrastrukturpolitikk – endringer i politisk dynamikk fra andre til tredje energimarkedspakke Presentasjon på CANES-møte, Stockhom, 21.05.2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 EUs energiinfrastrukturpolitikk – endringer i politisk dynamikk fra andre til tredje energimarkedspakke Presentasjon på CANES-møte, Stockhom, 21.05.2008 Per Ove Eikeland

2 EUs energiinfrastrukturpolitikk  Problemstilling og spørsmål  Teori og hypoteser om endringer i ’the Brussels game’  Noen hovedfunn  Forventninger til videre politisk utfall

3 Problemstilling/bakgrunn  Kort bakgrunn: •Tredje energimarkedspakke langt mer radikal enn 2003-pakken for å sikre fri adgang til og investeringer i el-nett og gassrørledninger –Ownership unbundling, alternativt ISO-modell –Third party clause –Independent national regulators and ACER –EnTSO –Transparency – disclosure of information –Ny regulering for handel over grensene –Reflekterer forslaget fundamentale endringer i ’the Brussels game’ fra 2003 eller en gjentakelse av tidligere praksis der kommisjonen går hardt ut for å oppnå noe?

4 Teori/hypoteser om endringer i the ’Brussels game’  Multilevel-tilnærming  Hypoteser om endringer i: –interessegruppers lobbyressurser/påvirkning og posisjoner –posisjoner hos nasjonale regjeringer og sammensetningen av EU Council (Rådet) –interne forhold i EU-kommisjonen/parlamentet –geopolitiske forhold og påvirkning fra eksterne aktører

5 Interessegruppeperspektivet  Viktige aktører: –energiprodusenter/tilbydere (Eurelectric, EFET, nasjonale selskaper/føderasjoner) –energiintensiv industri og andre konsumenter (industriføderasjoner, BEUC, nasjonale selskaper og føderasjoner) –TSOer (ETSO og nasjonale selskaper og føderasjoner) –regulatorer (ERGEG og nasjonale)

6 Interessegruppeperspektivet  Hovedfunn –innflytelse på kommisjonen: –Konsumentsuverenitet er idegrunnlaget – energiintensive industri (EI) industrien gjennomslagskraft på slutten av 80-tallet –produsenter/systemoperatører viktigste leverandører av ekspertise til DGTREN –EI viktig for DGCOMP (sektorundersøkelsen og identifisering av konkurransesaker (E.on, EdF, Suez-Electrabel, Distrigaz.....) –EI enige om ’ownership unbundling’, Eurelectric og ETSO splittet (mindre innflytelse) –Produsentorganisasjonene mistet innflytelse da DGCOMP fikk viktigere rolle –Regulatorene (ERGEG) mistet innflytelse siden kommisjonen var misfornøyd med måloppnåelse på guidelines (harmonisering) –TSOene gitt mer over guidelines (opprettelse av EnTSO) men viktig å gi makt til ACER hvis ISO-modellen blir valgt

7 Interessegruppeperspektivet  innflytelse på parlamentet •ERGEG med meget effektiv lobby •Konsumentinteressene står idemessig sterkt •Store nasjonale selskaper står sterkt  Innflytelse på rådet •nasjonale lobbyorganisasjoner står sterkest – E.on inngått avtale med DGCOMP men ikke tilstrekkelig for å snu Tyskland? •organiserte konsumentinteresser lite aktive (anvender knappe ressurser for å påvirke ETS og fornybar energidirektivet)  Oppsummering: –En viss støtte til hypotesen om endring i maktbalansen mellom lobbyister i energisystemet –Lite støtte til hypotesen om at det mer ambisiøse forslaget reflekterte endring i posisjon hos lobbyistene

8 Det nasjonale perspektivet –Storbritannia og 2006 strategic energy review - ’ownership unbundling’ eneste alternativ –Andre sentrale medlemsland påvirket innføring av ISO-modellen som ’fallback position’ –European Spring Council 2007 ga få signaler men Tyskland og Frankrike bekreftet at de ønsket ny energimarkedspakke –Polen var viktig for innføring av ’third party clause’  Nasjonal påvirkning etter september 2007 –Blokkerende minoritet i rådet formulerte ’third way’ –Storbritannia støtte til kommisjonens non-paper for å redde ISO-modellen –Nasjonale posisjoner dominerende for utfallet i parlamentets industrikomite.  Oppsummering: –Kommisjonen kunne ikke basere sitt forslag om radikal endring på forventninger om utfall i rådet alene (stor usikkerhet) –Nye medlemsland delt i synet på radikal liberalisering –Lite bevegelse i posisjoner hos gamle medlemsland

9 EU-institusjonsperspektivet  EU-institusjonsperspektivet –Nye samarbeidsstrukturer i kommisjonen (DGTREN og DGCOMP) avgjørende for sektorundersøkelsen og det radikale forslaget –DGCOMP tatt grep om energimarkedet •Tar i bruk makten som har ligget latent •Har iverksatt tre runder med konkurranseundersøkelser/10 store saker til behandling –Ny enighet om sakskoblinger mellom miljø (DGENV), energisikkerhet (DGTREN) og konkurranse (DGCOMP) –Grønnboken fra 2000 fokuserte på manglende samsvar mellom konkurranse og miljø/energisikkerhetsmål –Strategic energy review fra 2006 indikerte sterkere intern enighet om samsvar (konkurranse og nettilgang viktig for uavhengige produsenter av fornybar energi –Parlamentets majoritet deler kommisjonens syn (klart allerede i juni 2007) –Blokkerende minoritet i rådet fremdeles skeptisk til hvorvidt full liberalisering er bra for miljø og energisikkerhet  Oppsummering: –Sterk støtte for hypotesen om at forslaget reflekterer institusjonelle endringer i kommisjonen (samarbeid og fellesforståelse mellom de tre mest sentrale DG) med forventet støtte fra Parlamentet

10 EUs energiinfrastrukturpolitikk  Det globale perspektivet (EUs energisikkerhet) –Geopolitisk utvikling •Økt energietterspørsel i Kina, India..... •Kamp om oljereservene –Forholdet til Russland •Kommisjonen dypt skeptisk til Gazproms rolle •Problem med samling om felles energiutenrikspolitikk –’Third party clause’ innført for å sikre mest mulig støtte til ’ownership unbundling’

11 EUs energiinfrastrukturpolitikk  Veien videre? –Blir det kompromiss på rådsmøtet i juni? –Frankrike overtar formannsskap i sommer og ønsker avklaring før dette –Siste frist for endelig lovvedtak 2009 –Kommisjonen tror ’ownership unbundling’ vil komme uansett: •20% fornybar energi vil gi mange småaktører med prioritert nettilknytning •Flere små aktører med nettilgang gjør TSO-rollen mindre lukrativ •Nasjonal regulering av nettariffer •Tro på at markedet vil gi økte aksjeverdier for eierskilte selskaper

12 EUs energiinfrastrukturpolitikk  Konsekvenser for Norden? –Ikke av direktivene –Mulig påvirkning fra ’reguleringsprosessen’