Forberedet kommentar: Regulering av utslipp fra skipsfart.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Indre markedsseminar 5. mai 2010 Seniorrådgiver Margrethe Gams Steine Asserson Varepakken – Nye regler for enklere og tryggere handel med varer.
Advertisements

Klimabegrep I markedsføringen Klimabegrep I markedsføringen Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Forbrukerombudet Oslo,
Unntak fra tilknytningsplikt for fjernvarme Fjernvarmedagene 2011 Arne H. Trollstøl.
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
Mål og bakgrunn for MLC Haakon Storhaug. Bakgrunn for MLC •Siden 1920 har ILO utviklet over 30 konvensjoner og samme antall rekommandasjoner for å regulere.
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Insert company logo here. Bergensregionen Insert company logo here Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER:
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
EU’s Hvitebok og transportpolitikk
Klima og fallskjermhopping
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Alternativer til FN-sporet - et regimekompleks? En forskningsagenda Steffen Kallbekken.
RESIRKULERING AV SKIP NY INTERNASJONAL KONVENSJON BAKGRUNN - UTVIKLING - UTFORDRINGER Direktør Terje C. Gløersen Norges Rederiforbund Sjørettsforeningen.
NorStella Privat, ikke-kommersiell stiftelse med oppgave å fremme bruk av internasjonale standarder i elektronisk samhandling og forretningsdrift. Nasjonalt.
NOKUTs fagseminar oktober 2007 Rolf Lofstad
Sanksjoner og tiltak mot Iran Fra reders perspektiv Arne Thorsen – BW Gas Sjørettsforeningen, 14 mars 2011.
Norwegian Ministry of Transport and Communications Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren Anne Brendemoen.
Leif Erik Nohr Juridiske rammer for utveksling av helseinformasjon - et nordisk overblikk Leif Erik Nohr
Hvor forpliktende er internasjonale avtaler egentlig? Om Canada, Kyoto og sanksjoner Christina Voigt Institutt for offentlig rett, UiO CREE.
Polhavet i internasjonal politikk Møte om norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Det norske vitenskapsakademiet, 17. april 2013 Olav Schram.
Tilgjengeliggjøring av offentlig finansiert forskning Arvid Hallén, Tromsø 14.november 2007.
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
End of waste - Når blir avfall til produkt? Byggavfallskonferansen 29.Januar 2014 Ellen Halaas Fagrådgiver Avfall Norge.
Hvordan redusere CO2 utslipp?
Støtte fra NOx-fondet til LNG-prosjekter Geir Høibye, Daglig leder Næringslivets NOx-fond Ålesund, LNG i fiskeflåten 13. oktober 2011.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Maritim politikk og regionene Sverre Mauritzen Internasjonal koordinator Vestlandsrådet Sola
EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologi ( ) Presentasjon for Vestlandsrådet 20. mars 2007 Tore Grønningsæter Norges EU-delegasjon, Brussel.
European Qualifications Framework (EQF). EQF – Status 23. april 2008; EQF-anbefalingen formelt signert av presidentene i EU-parlamentet og Rådet.
Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
Økonomisk og miljøvennlig drift av skip januar 2000, Ingeniørenes Hus, Oslo Royal Norwegian Ministry of the Environment Nye og kommende regler.
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Havrettskonvensjonen og reglene i EU og Norge som grunnlag for strafforfølgning av miljøforbrytelser i skipsfart Alla Pozdnakova, post doc Nordisk institutt.
Gigantbestilling 222 nye fly –
1 Det internasjonale helsereglemetet Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksinasjon og immunitet Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt.
FN-by prosjektet Samarbeid mellom UNEP/GRID-Arendal, Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune og Ungdommens bystyre Bygger på ideer og initiativer for.
NIFS’ Sjøsikkerhetsprosjekt Lysebu 28. – ”Skipssikkerhet i nordområdene- Noe prinsipielt nytt eller mer av det samme? Gaute Sivertsen Underdirektør.
EUs statsstøtte-regler for miljø Hvordan virker disse inn på nordiske energi- og industriaktører? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE PÅ FNI November 2007.
EUs kvotesystem og energi- intensiv industri Blir ’taperne’ vinnere? Jørgen Wettestad CANES møte, Stockholm, 21/
Bruk av klimabegreper i markedsføring
1 Klimaproblemet: Politiske utfordringer Tora Skodvin Presentasjon for FN-sambandet, Sundvollen, 20. november 2006.
Teknologi for et bedre samfunn Norvegkonferansen Senior rådgiver Trond Foss SINTEF Transportforskning Rolle- og ansvarsmodell for bompengeinnkreving.
Norges vassdrags- og energidirektorat. Økodesigndirektivet Årsmøte i Norsk Elvarmeforening 8. juni 2011 Jun Toutain Seksjon for energibruk.
Project Vindskip™ Project Vindskip™ on Seminars. Project Vindskip™ presented for the first time at NorShipping 2013.
Klimaregnskap for kommunene..::Nettverksamling mars Bodil Motzke10.mars 2009.
Eksperter i team våren 2013 Landsbynr. ? (BI 2099) Klimakvoter – fremtid eller avlat ? Kyotoavtalen av 1997 forplikter 32 industriland å ha 5% lavere utslipp.
PKI – Norge Gruppe 3  Thorstein  Rune  Kjersti  Rasmus.
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
IFRS- sporet Regulering innen EU og internasjonalt.
Forurensninger over landegrenser1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 10 Forurensninger over landegrenser Kapittel 5 Foreleser: Finn.
Polarisering og ‘Fart Tax’: Kvotehandel i Australia og New Zealand
Guri Bang, forskningsleder CICERO Litteraturhuset, 10 mai, 2017.
Innspill fra FNI Arild Moe SAMPET-seminar Voksenåsen, 23 januar 2007.
Kina den nye klimakjempen?
Hvordan lærer vi på bransjenivå? Hva gjør Norsk olje og gass?
Hvor står og går finansnæringen, og hvem bestemmer retningen?
IFRS- sporet Regulering innen EU og internasjonalt.
The Norwegian Hydrografic Pilot
Internasjonal kontekst og sub-nasjonale initiativ
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
Skipskontroll og klassifikasjon
Fokus på klima og miljø i transportsektoren
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Myndighetene - en viktig lagspiller når ny teknologi skal tas i bruk
IFRS- sporet Regulering innen EU og internasjonalt.
Utskrift av presentasjonen:

Forberedet kommentar: Regulering av utslipp fra skipsfart. Startseminar sjøsikkerhetsprosjekt 28. januar 2008. Catherine Banet, Stipendiat. Nordisk Institutt for Sjørett, Petroleums- og Energirett Avdeling

1. Reguleringsbehov Sjøfart = 90% av internasjonal transport, men intet eller begrenset regelverk. Sjøfart = en per definisjon internasjonal virksomhet. Generelt ansvar for forurensning. skal balanseres med: Rimelighet = forurenseren skal betale prinsippet + differensiering (felles men differensiet ansvar). Occams regel: ”Multiplicity ought not to be posited without necessity”.

2. Regulerings metoder 2.1 Hva kan reguleres? Å kontrollere utslippene eller redusere utslipp gjennom innføring av nye teknologier? Hvilke gasser? So2, Sox, NOx, CO2 = Hvilket juridisk regelverk? 1997 Protokoll til MARPOL 73/78 IMO resolusjon A. 719(17) fra 1991. IMO resolusjon A.963(23) IMO Policies and practices related to the reduction of greenhouse gas emissions from ships. Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart ikke omfattet av Kyoto Protokollen (Se artikkel 2.2). Hvilke aktiviteter? Sjøfart = bunker fuels. Merk: utslipp fra skipsfart inkludert i rapportingskrav til UNFCCC.

2.2 Hvordan regulere utslippene? Command-and-control Standarder: tekniske standarder, design emission standard, operational emission standard. For eks.: MARPOL Annex VI Regulation 13 (engines built from Jan. 2000 to comply wih NOx Technical Code); MARPOL 73/78 Annex VI (fra 19. mai 2005: maks. 4.5% m/m sulphur content; fra 19. mai 2006, maks 1.5% i Østersjøen; fra 22. november 2007, maks 1.5% i Nordsjøen); alle skip krever International Air Pollution Prevention Certificate (fra 13. april 2008). I samsvar med MARPOL Annex VI (special Sox Emission Control Areas SECAs). EU direktiver (sulphur content of: bunker fuel Direktiv 2005/33/EC; marine diesel fuel, Direktiv 1999/32/EC; marine gas oil) Markedsinstrumenter Marine Environment Protection Committee 55: ”MEPC 56 should consider technical, operational and market-based methods for dealing with GHG emissions”. Norsk forslag (30.04.2007) – MEPC 56. sesjon: “Elements of a possible market-based CO2 emission reduction scheme”. Et fond = “cap-charge-trade”. Bygger på Charge-and-cap approach (fra International Maritime Emission Reduction Scheme IMERS).

3. Gjennomføringsproblematikk 3.1 Generelle gjennomføringsutfordringer Nødvendig internasjonalt initiativ: unngå multiplisering av nasjonale og regionale regler, vanskelig å koble sammen. Obligatoriske eller frivillig? Kan regulering være begrenset? Eksisterende internasjonale eller bilaterale avtaler? Virkeområde. Behov for å harmonisere definisjoner. For eks. Utslipp fra “domestic shipping”. Hvordan definere et ”CO2 cap” nivå. Nivå av forpliktelser: Hva er mest relevant: IMO eller UNFCCC (2 spor: internasjonal plikt under KP eller Konvensjonen med oppfyllelsesmekanisme). Betydning for gjennomføring. Ansvar for oppfyllelseskontroll.

3.2 Gjennomføringsutfordringer knyttet til et kvotesystem Virkeområde. Definisjon av markedet. Allokeringsprosedyre. Nasjonal allokeringsplan? Alternativer: allocation based on import freight or based on ship route; reporting of data on fuel consumption. Forpliktede parter: Hvem skal eie CO2 kvoter og få tillatelse: oppstrøms, midtstrøms og nedstrøms nivåer. Forvaltning: kobling mellom nasjonale og internasjonale registre? Hva med verifisering og rapportering? Alternativt forslag = ingen allokering. 3.3 Gjennomføring utfordringer knyttet til en hybridløsning For eks: det norske forslag eller IMERS. Fungeability. Innkreving av avgift.

Sectoral approaches – I post-2012 regimet Sectoral approaches – I post-2012 regimet. Forskjellige alternativer: skipsbasert eller fraktbasert alternativ (with monitoring by Port States upon landing of ships). Domestic offset projects (Eks.: fiskeri sektor) Økende antall markeder. For eks.: forslag til So2 offsetting scheme innen SECA området i Nordsjøen . CO2 kvotesystemet etablerer en pris på karbon og et marked rundt den. Flere nye markeder bygger på denne prisen og trenger regulering.

Takk for oppmerksomheten!