Studentevaluering av undervisningen ved NVH

Studentevaluering er en viktig del av NVHs kvalitetssystem fordi: Det gir tilbakemelding om i hvilken grad man lykkes med å nå frem til studentene, og hvor fornøyd studentene er med ulike tilbud. Det gir data for å kunne utvikle kvaliteten i under- visningen, studieplanen og det totale læringsmiljøet videre. Det gir også data til å utvikle kvalitetssystemet videre. Krav i Lov om universiteter og høgskoler.

Følgende aktiviteter evalueres av studentene: 2.1 og 2.2 Opptak og mottak: Gjennomføre rekrutterings- og mottaksundersøkelse hos de nye studentene minimum hvert 3. år. (Studiesjef). 3.2 Studieprogramkvalitet: Følge opp studentevaluering av studie- programmene årlig. (Rektor) 3.4 Undervisningskvalitet: Gjennomføre studentevaluering, selv- evaluering og rapportering i tråd med fastlagt plan. (Instituttleder) 4.3 og 4.4. Innreisende og utreisende studenter: Gjennomføre samtale med alle utreisende og innreisende studenter om oppholdet, samt oppfordre studentene til å bruke evaluerings- opplegget for utvekslingsprogrammet. (Studiesjef) Læringsmiljøet: Evaluere læringsmiljøet gjennom student- evalueringer minimum hvert andre år. (LMU) Gjennomføre helse- og trivselsundersøkelse og bruke resultatene i LMUs langsiktige arbeid. (LMU)

Årlig studiekvalitetsrapport inngår i kvalitetssystemet Kvalitetsområde 1: Styringskvalitet: 1.7 Årsrapport: Gjennomføre den årlige prosessen med å utarbeide og følge opp studiekvalitetsrapporten I NOKUTs 10. kriterium for å evaluere kvalitetssystemet settes krav til den årlige rapporten om studiekvalitet: –”10. en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet.” Alle utførte evalueringer sammen med utvalgte nøkkeltall inngår som datagrunnlag for en årlig studiekvalitetsrapport.

Prosessen med å utarbeide studiekvalitetsrapporten: De 4 instituttene, UFE ved forskningsrådgiver og internasjonaliseringsrådgiver sender inn sine rapporter innen 15. september. Evalueringsdata, nøkkeltall og rapportene inngår blant annet som grunnlag for å utarbeide utkast til studiekvalitetsrapport. SU behandler utkastet og bearbeidet versjon sendes til ledermøte. VSU får kopi til behandling i VSU. Ledelsen, SU-leder, Studiesjef, Kvalitetsrådgiver og VSU møter på ledermøtet hvor rapporten diskuteres. Rapporten ferdigstilles og vedtas av Styret i november Rapporten inngår i arbeidet med budsjett og handlingsplan, og tiltakene gjennomføres i kommende år

Bakgrunn for evalueringsopplegg på undervisning og studieplannivå: Det ble anbefalt: –Både temperaturmåling og bruk av referansegrupper etter blokkene. –Sluttevaluering av alle studiene, samt midtveisevaluering av veterinærstudiet. Prinsipper: –Kunne brukes til aktiv forbedringsarbeid –Oppleves nyttig og ansvarliggjøre den som kan gjøre noe med det –Gi mulighet for dialog og refleksjon, dvs bevisstgjøring om læring –Gi mulighet for justeringer og forbedringer underveis –Transparens Innstillingen av og tilhørende høringssvar fra samtlige kull, institutter og avdelinger ga føringer for arbeidet med student- evaluering på undervisnings- og studieplannivå:

Rutine: Studieplannivå: Per i dag er skriftlig midtveisevaluering av veterinærstudiet og sluttevaluering av dyrepleierstudiet igangsatt (temperaturmålinger). Det vil også bli gjennomført skriftlig sluttevaluering av masterstudiene og veterinærstudiet for ny plan når det blir mulig. I tillegg gir 1. års skriftlig evaluering av dyrepleierstudiet, 8. og 9. semesterevaluering av veterinærstudiet mye informasjon om studieplanene. SU har ansvar for å vurdere og følge opp studentevalueringene som går på studieplanene

Rutinene: Undervisningsnivå (1): Master- og dyrepleierstudiene: Master- og dyrepleierstudiet har referansegrupper av studenter som har jevnlige møter, og minst et møte i semesteret med fagansvarlig veterinær. Fra obligatorisk møte skrives referat. Fagansvarlig i dyrepleierstudiet bruker også de skriftlige årlige temperaturmåling til å vurdere SportFaMeds fagområder. Fagansvarlige rapporterer årlig etter mal til instituttleder. Denne malen tar også med spørsmål fra det totale læringsmiljø. For BasAm og MatInf sine blokker i dyrepleierstudiet gjennomføres det egen temperaturmåling og rapportering til instituttleder. Møte med referansegruppen avholdes ved behov. Avvikshåndtering master- og dyrepleierstudiet: i rapporten til instituttleder skal det redegjøres for mulige årsaker og tiltak hvis strykprosenten er over 30 %. Det er utarbeidet egne rutiner for veterinær-, master- og dyrepleierstudiet.

Rutinene: Undervisningsnivå (2): Veterinærstudiet: Etter hver blokk til og med 7. semester gjennomføres temperaturmåling. Blokkansvarlig innkaller referansegruppen og faglærere 3,5 uker etter eksamen. Referansegruppen skriver referat fra møtet i samarbeid med blokkansvarlig. Referansegruppen kan også benyttes før og under blokken. Referansegruppen kan også selv be om møte ved behov for å kunne påvirke underveis. Blokkansvarlig rapporterer til instituttleder etter mal, hvor momenter fra det totale læringsmiljø inngår. For 7. semester rapporterer ansvarlig instituttleder til de andre instituttlederne.

Rutinene: Undervisningsnivå (3): Veterinærstudiet (forts.): For 8. og 9. semester evalueres alle de ulike fagene i semesteret gjennom en felles temperaturmåling etter hvert semesterslutt. Hver eksamensfagansvarlig får tilsendt kun sitt evalueringsresultat. Etter 8. og 9. semester har referansegruppen møte med eksamensfagansvarlig, kursansvarlig og instituttledere. Eksamensfagansvarlig skal rapportere etter mal til instituttleder etter samme prosedyre som tidligere i studiet. Avvikshåndtering veterinærstudiet: I rapporten til instituttleder skal det redegjøres for mulige årsaker og tiltak hvis strykprosenten er over 15 %.

Temperaturmåling, historikk: Første utkast til temperaturmålingsskjema ble sendt til en representant per institutt for kommentarer høsten 04. Studenter på en blokk prøve- evaluerte. Første halvår 2005 fikk studentene spørsmål om relevans av skjemaet på hver evaluering. Neste utgave var utbedret på bakgrunn av studentenes kommentarer om skjemaet, men også hvordan studentenes kommentarer på andre spørsmål ga informasjon om hvordan studentene tenkte. Høsten 2005 ble videre rapportering innført. Blokkansvarlig ble i forbindelse med hver evaluering bedt om å komme med tilbakemelding om nytten av studentevalueringsskjema og videre rapportering. Høsten 2006 har temperaturmålingen fått mer fokus på hvordan kommunikasjon mellom undervisere og studenter fungerer mht hva studenten skal lære. Fagkomité for bruk av dyr i undervisningen ba om å få et spørsmål vedrørende dette inkludert i de ordinære temperaturmålingene f.o.m. høsten 2006.

Sluttevalueringer: historikk: Skjema for midtveisevaluering ble sendt SU for kommentarer. Samme skjema er brukt 2 år, og studentene har kunnet kommentere relevans av spørsmålene. Skjemaet er modent for revisjon. Kull 2002 og eksamensfagansvarlige ble spurt til råds om 8. semester evalueringen. Studentene fikk anledning til å kommentere relevans av spørsmålene på evalueringen. Det ble sendt brev til kullet etter evalueringen. På dyrepleierstudiet er det avholdt 2 møter med fagansvarlig, samt at studentene har kunnet kommentere skjemaet under evalueringene. På masterstudiet er det avholdt 1 møte om evalueringsrutinen. Det er avholdt 1 møte med instituttlederne angående rutinen rundt videre rapportering.

Hvordan bruke systemet i utviklingsøyemed? Brukes aktivt i studieplanarbeid og som bakgrunn for endringer i blokkene. Det krever kritisk, reflekterende diskusjoner rundt studentenes svar og kommentarer: –Hvorfor svarer de slik? –Hva tenker de? –Hvordan lærer de? Utnytte evalueringsmøtene til å få tak i hvordan lærernes tilrettelegging for læring samsvarer med studentenes atferd, studiestrategier og tenkning. Få til den gode samtale som gir ideer til forbedring. Studentene fra og med 2006 får opplæring i studentevaluering.

Svakheter og styrker til gjeldende rutiner (1): Omfattende og arbeidskrevende. –Alle våre studier er nye, og det har skjedd kontinuerlige endringer. Viktig derfor å evaluere effektene tett i starten. Evalueringene har blitt til samtidig med studieplanendringene! Skjema og rutiner må derfor også utvikles ut ifra erfaringene. = Vurdere forenklinger seinere. Evalueringstretthet? –Foreløpig ikke tegn på det, da svarprosent på NVH er høy sammenlignet med andre studier. = Vurdere forenklinger seinere.

Svakheter og styrker til gjeldende rutiner (2): Avvikshåndtering –Vårt svakeste område. Prosessorientert, skjønnsmessig og personavhengig. Når er kvaliteten ikke god nok? Når setter man i verk tiltak? Hva gjør man? –Har etablert avvikshåndtering rundt enkeltundervisere som får negativ eller positiv omtale. Instituttleder følger det opp, men kun individuelle løsninger for oppfølging rundt negativ kritikk er etablert.

Svakheter og styrker til gjeldende rutiner (3): Transparens –Vår styrke. Motvirker de negative konsekvensene av punktet over. Synlig for alle når noe skiller seg ut. Men her kommer det etiske aspektet inn. Når blir det for transparent? Studieorganisering i blokker –Også vår styrke i forhold til avvikshåndtering. Mange personer er involvert i blokkene og NVH har bred organisatoriske behandling av studiekvalitetsrapporten.