 1  Offentlig møte 2006 Lokal energiutredning.  2  Møteplan 1.Velkommen og innledning. 2.Bakgrunn 3.Målsetting for energiutredningene - nytteverdier.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Søknad om tildeling av vederlagsfrie kvoter
Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger Enova SF Virkemidler og støtteordninger for boliger Sverre I. Heimdal Enova SF Oktober 2012.
Energibruk i bygninger
Lokal energiutredning 2007
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Litt mer om PRIMTALL.
Program 08:45 – Grønne investeringer i industrien
Støtte til fjernvarme Fjernvarmedagene oktober 2012.
 1  Lokal energiutredning 2006 Eidsvoll og Nes Offentlig møte 2006 Lokal energiutredning.
Energisituasjonen i Norge idag
Energikonferansen Sør 2010 Arild Olsbu Egbert Bak
Lokal energiutredning
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011
Vi leverer framtidens energiløsninger
Enovas time Status og muligheter Fjernvarmedagene , Petter Hersleth, Enova.
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Lokal energiutredning
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
Grønne sertifikater – energitilgang Snåsa , Nils Arne Nes.
 1  Lokal energiutredning 2006 Oppegård Offentlig møte 2006 Lokal energiutredning.
Erfaringer med dampleveranse til industri - basert på avfallsforbrenning Fjernvarmedagene september, Oslo.
Lyses planer for fjernvarmeutbygging fram mot 2020
 1  Lokal energiutredning 2006 Råde og Rygge Offentlig møte 2006 Lokal energiutredning.
Blir det fjernvarme i fremtidens bygg ?
Biogasskonferanse i Østfold, 23.mai 2013 Satsninger i kommunene Eidsberg kommune v/ varaordfører Maren Hersleth Holsen.
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
Bioenergi – marked og muligheter
Hafslund - en stor framtidig produsent og bruker av bioenergi Jon Iver Bakken Avdelingssjef Miljø og samfunnsansvar.
Fjernvarmeutbygging i Norge - hva skjer fremover? Årsmøte i Tromsø , Atle Nørstebø.
Hvordan utfordrer NoBio regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet 2010? Årsmøte i Norsk Fjernvarme, Fredrikstad 28. mai 2009 Kari Asheim, NoBio.
Energieffektivisering – fokus på bygget eller systemet ?
Julemøte – Fjernvarme i konkurranse med lokale alternative
Årets nyhet – prisstatistikk for fjernvarme!!! Jon Tveiten Norsk Energi 1.
ENERGIOMLEGGING EN KOMPETANSEUTFORDRING Kursserie i regi av varmeforum
Akershus Energi Varme AS
1 Mer varmeenergi – ny giv Fjernvarmedagene 2010 Heidi Juhler.
Et selskap i TK - Konsernet
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Fornybar kraft og varme
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
Energipolitikk Utfordringer for framtida
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Lokal energiutredning
 1  Lokal energiutredning 2006 Frogn kommune Offentlig møte 2006 Lokal energiutredning.
 1  Offentlig møte 2006 Lokal energiutredning.  2  Møteplan 1.Velkommen og innledning. 2.Bakgrunn 3.Målsetting for energiutredningene - nytteverdier.
 1  Lokal energiutredning 2006 Vestby Offentlig møte 2006 Lokal energiutredning.
Lokal energiutredning
Lokal energiutredning
Lokal energiutredning 2007
KOMMUNEPLANLEGGING OG BIOENERGI. ET EKSEMPEL FRA HAMAR KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelingen.
En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge
Klimakonferanse 29. mars 2007 Sunndal kommune Gunnar Olav Furu.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Enovas støtteprogram rettet mot bygg og anlegg
Zero Emission Resource Organisation
Økoprofil - en miljøvurderingsmetode
National Gründercamp Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Klimavennlige energiprosjekter i Knutepunkt Sørlandet Arild Olsbu, Agder Energi Nettkonsult. 9. november 2007.
Energi- og klimaplan i Rendalen kommune. Vedtatt i slutten av 2010 Mål: – Å redusere utslipp med i over 10 % i forhold til 1990 nivå – Dette betyr en.
FJERNVARME SUNNDALSØRA.. Markedsprissetting i Norden - uten kostnader for CO 2 -utslipp Vannkraft Termisk Variabel produksjonskost Kombinert varme og.
Lokal Energiutredning
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Utskrift av presentasjonen:

 1  Offentlig møte 2006 Lokal energiutredning

 2  Møteplan 1.Velkommen og innledning. 2.Bakgrunn 3.Målsetting for energiutredningene - nytteverdier 4.Gjennomgang av utredningen - hoveddata. 5.Diskusjon – innspill underveis. 6.Videre arbeid.

 3  Klimagasser

 4 

 5  Målsetningen Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene.

 6  Nytteverdier Bidra til å nå de nasjonale energipolitiske mål. – Reduksjon av energiforbruket. – Mindre bruk av strøm til oppvarming. – Ny miljøvennlig energiproduksjon. – Redusere flaskehalser. Muliggjøre optimal planlegging og prosjekteringsarbeide hos energiaktørene. – Hindre dobbeltinvesteringer for flere energiløsninger. Øke effektiviteten i gjennomføringen av energiprosjekter.

 7  Utredningen Benedicte Langseth Gina Halsen

 8  Noen perspektiver Langsiktige – Jordens overflatetemperatur – Det økologiske rom Kortsiktige – Kraftbalansen – Prisutvikling strøm, fyringsolje

 9  Jordens overflatetemperatur

 10  Det økologiske rom Definisjon og bruk – Det økologiske rom defineres som mengden av energi, vann, areal, ikke-fornybare råvarer og tømmer som vi kan utnytte under hensyn til bærekraft. – Kan brukes både som globalt og lokalt begrep – Fordeles på alle land i henhold til befolkningen – Grunnlag for målformuleringer – Gir mer fokus på ressursbruk enn på miljøkonsekvenser

 11  Kraftbalansen

 12  Utvikling i elektrisitetspris til sluttbruker

 13  Utvikling i energipriser

 14  Nasjonale mål Norge må forberede seg på en framtid der energi, og særlig elektrisitet, blir et knappere og mer verdifullt gode. Hovedmål – 12 TWh spart eller produsert innen 2010 (St.mld. 29, ) Veksten i energiforbruket skal reduseres vesentlig mer enn om den overlates til seg selv. 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen år Bygging av vindkraftanlegg som årlig produserer mer enn 3 TWh innen år Miljøvennlig bruk av naturgass innenlands økes – 30 TWh spart eller produsert innen 2016 – Enovas skal lede en miljøeffektiv energiomlegging i Norge

 15  Energiutredning Nannestad 2006

 16  Infrastruktur Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd. Distribusjonsnettet er forsynt fra Garder transformatorstasjon i Ullensaker kommune og Dal transformatorstasjon i Eidsvoll kommune. Regionalnettet i området er forsynt fra Minne innføringsstasjon i Eidsvoll kommune og Frogner innføringsstasjon. Regionalnettet på Øvre Romerike må på sikt få en ny transformatorstasjon hvis belastingen i området fortsetter å stige. Når transformatorstasjonen eventuelt blir bygget er avhengig av den elektriske effekt- og energiutviklingen. Et område i Gjerdrum er tidligere vurdert. Distribusjonsnettet i Nannestad består i dag av et 22 kV kabel- og luftnett.

 17  Leveringspålitelighet

 18  Fjernvarme Eies og driftes av BioVarme AS, som har konsesjon Satt i drift i 2005 Syv bygg knyttet til nettet Varmesentral – 2 MW biokjel (flis og briketter) – 4 MW oljekjel – 0,3 MW elkjel Leverte 6 GWh i % av energien fra bio m rørledning

 19  Bruk av energibærere Nannestad Eidsvoll Ullensaker

 20  Forbruk av elektrisitet Eidsvoll Nannestad Ullensaker

 21  Forbruk av petroleumsprodukter Nannestad Eidsvoll Ullensaker

 22  Energiforbruk i husholdningene Nannestad Eidsvoll Ullensaker

 23  Energimiks i husholdningene

 24  Energimengde i husholdningene

 25  Forbruk pr person i husholdningene ElektrisitetBiobrensel

 26  Energiforbruk i industrien

 27  Fjernvarme

 28  Energiressurser I Vannkraft – Det er ingen vannkraftverk i drift i kommunen. – I følge NVE er det ikke søkt om konsesjon til å bygge ut vannkraftverk i kommunen. Biobrensel – I følge SSB ble fastkubikkmeter (fm 3 ) ved til brensel avvirket for salg i – Antar at dobbelt så mye ved ble avvirket til eget bruk. – Total sluttavvirking til brensel på fm 3. – Energimengden i denne veden er omtrent 12 GWh. – Til sammenlikning ble 24,3 GWh biomasse brukt til energiformål i kommunen i – Det vil si at netto import av biobrensel til kommunen var 12,3 GWh

 29  Energiressurser II Avfall 31 % av husholdningsavfallet i Nannestad kommune ble energigjenvunnet i forbrenningsanlegg i 2005, dette utgjør 3,7 GWh. Solenergi Kan utnyttes via solcellepanel, solfanger og passiv solvarme. Grunnvarme I følge NGU er det et grunnvarmeanlegg i Nannestad kommune. Det ligger ved Eltonåsen skole og har 16 energibrønner. Anlegget er fra Uteluften Kan utnyttes via varmepumper

 30  Energiflyt

 31  Prognose mot år forutsetninger Husholdninger I Nannestad var det pr innbyggere. Utviklingen i folketall tyder på en gjennomsnittlig årlig økning på ca 180 personer i årene Med et gjennomsnittlig forbruk på – kWh betyr befolkningsveksten et økt energiforbruk i husholdningene på mellom 1,1 og 1,5 GWh årlig. Tjenesteytende virksomhet Her har vi antatt en årlig økning i forbruket på 1,5 %. Industriell virksomhet Det er antatt at energiforbruket i industrien vil holde seg som i 2004 gjennom hele prognoseperioden.

 32  Prognose mot år 2025

 33  Aktuelle områder - Maura og Holter Boligområder med stor byggeaktivitet Aktuelle tiltak i eksisterende boliger – Pelletskaminer – Varmepumper – Varmestyringssystemer – Holdningsskapende arbeid Aktuelle tiltak i nye boliger – Rekkehus, leilighetskomplekser, borettslag og så videre bør vurdere muligheten for felles varmesentral – Interessante alternativer kan være varmepumpe og bioenergi

 34  Eksempel nærvarmeanlegg Tilknytning av 4 kommunale bygg og kunstgressbane Varmesentral – 600 kW biokjel – 900 kW gasskjel (reserve kun for byggene, ikke banen) Behov for ca 300 meter rør Investeringskostnader på totalt – inkluderer kjeler, rørnett, kundesentraler, bygningsarbeid og uforutsette kostnader Støtte fra Enova: kr Salgspris: 60 øre/kWh Internrente med støtte: 7,2 %

 35  Lavenergiboliger Typiske egenskaper Kilde: Skanska Overgangsordning der nye byggeforskrifter skal innføres

 36  Lavenergiboliger - eksempel 16 kjedeboliger på Dvergsnes i Kristiansand 108 kWh/m 2 totalt, derav 32 kWh/m 2 til oppvarming Kr pr bolig i økte kostnader Kilde: Skanska

 37  Energiplan I Eksempel på innhold i en Klima- og energiplan – Klima- og energimessige utfordringer Klimautfordringer Energiutfordringer – Status klima- og energisituasjonen Direkte og indirekte forbruk og utslipp Klimasituasjonen Energisituasjonen – Prognoser Prognose for utslipp av klimagasser Prognose for energibruk – Visjon, mål og strategi – Effekt av tiltak Effekter på klimagassutslipp Effekter på energibruk – Oppfølging

 38  Energiplan II Spart elektrisitet: 1460 GWh

 39  Støtteordninger Enova – Utarbeidelse av kommunale energi- og miljøplaner – Utredninger av mulige prosjekter for nærvarme og fjernvarme – Utreding av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg – Opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er godkjent av Enova. Innovasjon Norge – Investeringsstøtte til anlegg for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus, anlegg for produksjon og salg av biobrensel, biodrivstoff-/biogassanlegg – Utrednings- og kompetansetiltak: konsulenthjelp for forstudier; forprosjekter og utredninger; kompetanse og informasjonstiltak

Takk for oppmerksomheten