Nofima Marin Kva skal til for at Nofima skal satse på blåskjel? Olai Einen Forskingsdirektør Nofima Marin.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Alger, fiskefór og biodrivstoff
Advertisements

Kommunikasjonsdirektør FHL
Bedre overlevelse og kvalitet på blåskjell
Markedsmuligheter Russland Presentasjon Skalldyrkonferansen Stavanger 3. november 2009 Svein Ruud, adm. dir Troika Seafood.
Nærings seminar Bakgrunn •Bransje og interesse •Fag kunnskap er viktig •Bransjen manglet fleksibilitet og omstillingsevne…denne og •Prod / Salg.
Krabbe sesongen høsten 2011 Havbris jr
Utfordring Behov Mulighet Vilje Løyse utfordringane..?
Saman er me sterke! S preke – O ptimistar – F olkelige - A nsvarlige Stay’er-evne, pågangsmot, tillit!!! Spreke og frimodige INGEN skal ta oss på humøret.
Hummer på Kvitsøy - status
Markedsutsikter: Begrenset produksjonsvekst og sterk etterspørsel
Kapittel 14: Styring av arbeidskapital
Trøndersk lakseproduksjon - Sett i et internasjonalt perspektiv
Harald Throne-Holst Forbruksvarer med CO 2 - merking Synspunkt fra forbruksforskningen Presentasjon for politisk ledelse i BLD, 14. januar 2008.
Hvilke virkemidler kan bidra til raske utslippskutt?
INTERNASJONALE SUPERMARKEDSKJEDER SOM KUNDER
Verdens beste sjømatnæring Geir Ove Ystmark direktør industri, FHL.
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Veksten i høyere utdanning. Styrt av arbeidslivets behov eller individenes preferanser?
Bredbånd og modernisering av offentlig sektor Karasjok 02. november 2004 statssekretær Eirik Lae Solberg 2005.
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Oppdrettsnæringa utvikles gjennom levende lokalsamfunn Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon John-Ivar Sætre MRH-årsmøte Ålesund
Internasjonalt perspektiv Oslo, Audun Lågøyr Næringspolitisk direktør Byggenæringens Landsforening.
SAK SFU 28/06 Referat og informasjonssaker – 13 Forskingsportalen i au.no Presentasjon på møte 24. april Alf Holmelid.
Hva gjør vi med drivstoffproblematikken? Hva har vi i dag av valg for våre motorer.
Gjødsel Stjørdal Engebret Dæhlin. Hvorfor så dramatisk prisøkning? Tilbud/etterspørsel - forbruk - produksjonskapasitet Etterspørselen er større.
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
MARING Ett dusin viktige forutsetninger for suksess i norsk marin ingrediensindustri SINTEF Havbruk Miniseminar i Oslo, 21. april 2008, Jostein Refsnes,
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Klimaforhandlingstemperatur Helge Drange (en øvelse i å tenke globalt og.
AREALPROSJEKTET Felles overordnet
Leieprisstatistikk for Oslo Markedsleie og Gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 1. kvartal 2009 Leieprisstatistikk for Oslo Utarbeidet av.
Tillegg til plansjer Midt-Norge. Hvorfor kan vi ikke øke prisen på storfe mer? - men har økt med 30% siden 2006! (kpi økt med 11,5 %) Litt biff – mye.
På Borregaards vis Bedriftskultur og verdigrunnlag Juni 2014.
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
NAM-møte 2014 Bodil Østerås, arkeolog og fagansvarleg ved Stiklestad nasjonale kultursenter avdeling Egge Museum.
"Verdier fra havet - Norges framtid"
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Kultur/opplevingsnæringar og FoU ved HiST 17. april Tindved Kulturhage, Verdal Av Ester K. Hasle. FoU-koordinator ved HiST.
Utviklingsfondet for skogbruket Skogprogrammet Bidrag til FoU – fokus på fremtiden Kristin Danielsen Avdelingssjef Landbruk og marin virksomhet Norges.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Effektiviseringsnettverk - Oslo Fjell kommune Nær innbyggjarar Kommune i vekst - ung befolkning Matriseorganisasjon - 5 tenesteavdelingar.
An approach to multimodal and ergonomic nomadic services Marco Riva og Massimo Legnani.
Introduksjon I tillegg til autentisering, bør/skal også ein sikker kanal tilby garanti for meldings- integritet og konfidensialitet.
Inn på tunet som moglegheit i velferdstenestene Karoline Bjerkeset, prosjektleiar, Inn på tunet-satsinga Bruk av Ipt innan rusomsorg.
Kapittel 5: Det moderne industrisamfunnet tek form
Gen og arv.
Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt,… vi er igang! Men mykje gjenstår Virkemidlane; verkar dei? Tor Arne Gangsø,
Laga av:Kamilla,Ivar,Kristian,Madeleine. *Det skader kroppen *Du kan bli avhengig *Vis du byrja tidelig er sjansen større for og byrja med sterkare stoff.
Stamfiskkontrollen for laks
Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Bioenergioppvarming av Mo og Jølster vgs Politikardag, Leikanger 18. mai 2010.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Rådgjevarseminaret 14.desember 2005 Gunnar Stave Utfordringar til UH-sektoren i dag.
Reinsing av vatn på Leikanger. Om oss. Me er fire elevar i 10a på Leikanger Ungdomsskule. Gruppa består av Halvard, Amalie, Hans Christer og Astrid. Me.
Visjon: Sikt høgare! Kjerneverdiar: Kompetent Aktiv Tett på.
Mangfald av vinnarar Hovudtrekka i stortingsmelding nr. 39.
Naaman Ein dag sa jenta til matmor si: «Om berre husbonden kunne koma til profeten i Samaria, skulle nok han fri han frå hudsjukdomen.» 2.Kongebok.
Vilkår for regional samfunnsutvikling
Representantskapsmøte Norges Råfisklag Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Tromsø 26. mai 2005.
SAMARBEID KRISTIANSUND ÅLESUND MOLDE. Målsetting for samarbeid Bli betre saman enn kvar for seg Tydelege, aksepterte mål Korsiktige/ langsiktige strategiar.
Kappløpet om Afrika. Imperialisme har eksistert til alle tider og i alle verdsdelar. Imperialisme inneber at statar eller samfunn skaffar seg kontroll.
Kapitalforvaltning i stiftelser Stiftelsesforum 2014.
Kjetil Hestad, ordfører Tysnes kommune 25. november 2013
Utskrift av presentasjonen:

Nofima Marin Kva skal til for at Nofima skal satse på blåskjel? Olai Einen Forskingsdirektør Nofima Marin

Nofima Marin Eit næringsretta forskingskonsern med 450 tilsette Forretningsområder:  Marin  Mat  Ingrediens  Marked Norsk institutt for akvakultur-, fiskeri- og matforsking

Nofima Marin3 Felles mål for forskinga: Bærekraftig og lønnsom produksjon av kvalitetsmat

Nofima Marin4 UTFORDRING: “ Hva skal til for å satse på næringa, hvilke føringer, kriterier må være oppfylt for at det skal bli attraktivt for Nofima å gå inn ?” SVAR: Langsiktig og forutsigbar FoU satsing på blåskjel Konsentrert satsing – langsiktig perspektiv for deltakarane Sikker offentleg finansiering i botnen (dette kan ikkje eit nytt næringsliv klare å finansiere åleine) Nofima (leiing og enkeltforskarar) må tru på at dette er den “store” satsinga for å utvikle blåskjelnæringa, og at det er sannsynleg å lukkast…..(vi har jo heldt på sidan 1980-talet) Må vere relevant for vår kompetanse

Nofima Marin5 Kvifor ei større satsing på FoU og blåskjel? Norge har eit stort uutnytta produksjonspotensial for blåskjel samtidig som det er ein stor marknad for blåskjel i Europa ( tonn) med underdekning av kvalitetsskjel. Å bygge ei blåskjelnæring bør vere eit aktuelt satsingsområde for Norge. Sidan tidlig 1980-tall har det vore forsøkt å etablere ei blåskjelnæring utan å ha oppnådd ønska resultat. Årsaksbildet til dette er komplekst, men det er liten tvil om at det er et stort kunnskapsbehov for å bygge opp blåskjelnæringa. I løpet av dei siste 30 åra har FoU-aktiviteten innan blåskjel vore relativt liten og varierande over tid. FoU-aktivitetane har vore spreidde og kompetansebygginga er fragmentert. Ein føresetnad for å kunne bygge ei stor blåskjelnæring i Norge, er ei større satsing på kunnskapsfremjande tiltak i heile verdikjeden. For at kunnskapen skal komme næringa til gode, bør det være eit integrert samarbeid mellom industri og forsking.

Nofima Marin Nofima har ein brei kompetanse som kan bidra inn mot ulike deler av verdiskjeden i blåskjelnæringa frå avl til tallerken

Nofima Marin7 Produksjon av blåskjel Produksjon (1000 tonn)

Nofima Marin8 Venta vekst i blåskjelnæringa i 2000 har ikkje slått til……(kvifor skal vi tru på vekst i dag?) Konservativ vekstprognose, Skjellprosjektet 2000 Produksjon (1000 tonn) Faktisk produksjon

Nofima Marin9 Marknad for blåskjel (2003) O. Johnsen, 2003 Den europeiske marknaden er dominert av sterk priskonkurranse – kjøpars marknad med låge prisar Norge- ein liten, men godt betalande marknad Er det framleis slik? Eller er bilete meir nyansert?

Nofima Marin10 Marknadsutfordringar for norske blåskjel (2003): Forutsigbare leveranser -Kunden må kunne planlegge med leveransen -Vara må være tilgjengeleg når forbrukaren har lyst på blåskjel God og jamn kvalitet -Må levere jamn kvalitet (ferskhet, størrelse, matinnhold, skalstyrke, farge og utsjånad) -Utvikle bransjestandard/merkerording Sikre omsetningskanaler for omsetting av blåskjell -Forutsigbar leveranse og kvalitet er viktig -Bedre kunnskap om enkeltmarknader Produktutvikling -Riktig pakningsformat, tenke enkelhet for forbrukaren -Kjenne betre enkeltmarknader O. Johnsen, 2003

Nofima Marin11 Kvalitet på blåskjell under dyrking - parametre vi har jobbet med Egnethet av ulike lokaliter –Påslag –Vekst –Påvekst på skjellene –Kvalitet Årstidsvariasjoner i vekst og kvalitet Regelmessige målinger av miljøparametere fra utsett (temperatur, salinitet, strøm, alger) Regelmessige målinger av skallstørrelse, kjøttfylde og kvalitet Fulgt skjell fra etablerte anlegg & satt ut bøyestrekk på ubenyttede/alternative lokaliterer T. Mørkøre

Nofima Marin12 Farge på rå blåskjelmuskel FargePoeng Hvit1 Lys gul2 Gul3 Lys oransje4 Oransje5 M ø rk oransje 6 Lys brun7 Brun8 M ø rk brun 9 T. Mørkøre

Nofima Marin13 Automatisert kvalitetskontroll av blåskjel Teknologien for automatisert sortering i en produksjonsflyt eksisterer, men krev eit deteksjonsprinsipp Røntgendeteksjon av skader og feil på blåskjel har gitt lovande resultat som det kan byggast videre på. K. Heia, 2003

Nofima Marin14 Mikrobiologiske og kjemiske eigenskaper av muskel Mikrobiologiske og kjemiske egenskaper av kappevatn Map –Bakteriehemming i muskel Map –Bakteriehemming i kappevatn Effekter av konserveringsmiddel i pakningen Effekt av gassblanding CO 2 /N 2 /O 2 Konservering – levande blåskjel J.T. Rosnes

Nofima Marin15 Tarm er ikkje fjernet -lokalitet kan ha betydning Kan inneholde varmetolerante bakteriar -sporedannande Bacillus/Clostridium Varmebelastning (tid/temperatur) må beregnes Emballasje må tåle skarpe skjell Gode barriere- egenskaper Konservering – varmebehandlede skjell J.T. Rosnes

Nofima Marin16 Optimalisere produksjonen – få ned produksjonskostnad Rask og forutsigbart vekst –Auke vekstpotensialet (vekt og fyllingsgrad) Avl=genetisk forbetring –Realisere vekstpotensialet Valg av lokalitet –næringstilgang, strøm og temperatur Optimalisere dyrkingsteknologi –Yngelsamling –Sortering, tynning Redusere tap – økt utbytte –Årstidsvariasjoner i matinnhold –Skjelltoksiner - overvåkning –Predator kontroll –Sortering –Sjukdom, miljøproblemer

Nofima Marin17 Akkumulert seleksjonsrespons Genetisk framgang (  G) AVL: Øke vekstpotensialet gjennom seleksjon i * h 2 * σ p L ΔG = Foreldre- generasjon Avkom Individ selekterte som foreldre

Nofima Marin Genetic gain, Atlantic salmon Selected (5G) vs. Wild S - W, % Growth+113 Feed consumption+40 Protein retention+9 Energy retention+14 FCR, feed/gain-20 Thodesen et. al., 1999

Nofima Marin19 GENETISK FRAMGANG I AVLSARBEID i * h 2 * σ p L ΔG = der ΔG – genetisk framgang i - seleksjonsinstensitet h 2 – arvegrad σ p – standardavvik L - generasjonsintervall Hos laks er genetisk framgang i vekst 10-15% per generasjon, men generasjonsintervallet er 4 år Hos blåskjell kan vi ha generasjonintervall på 1 til 2 år, dvs genetisk framgang kan vere 2-4 ganger raskare enn hos laks!!! Finst berre usikre tall på arvegrad hos blåskjel, men hos østers er gjennomsnittet 25%.

Nofima Marin20 Avlsystem for kamskjell i Irland – kanskje ein inspirasjon for å starte eit opplegg for avl på blåskjell? Outlet, water Air Inlet, water T. Leren

Nofima Marin21 OPPSUMMERING For at Nofima skal satse på blåskjel må det vere ei langsiktig og forutsigbar FoU satsing på blåskjel Konsentrert satsing – langsiktig perspektiv for deltakarane Sikker offentleg finansiering i botnen Viktig at næring og forskningsmiljø jobbar I lag Nofima har mykje relvant kompetanse som kan brukast for å bidra til eit krafttak i blåskjelnæringa, og vi er gjerne med på ein dialog framover for å jobbe fram ei større satsing