Prosjekt tidlig innsats Presentasjon Helse- og sosialstyret 9. februar 2010

Styringsgruppe Helse- og sosialdirektør Lars Dahlen Skoledirektør Marie Føreland Barnehagedirektør Nina Reinhart

Prosjektgruppe Sissel E Bakke, barnehagedirektøren Elisabeth Eid, Skoledirektøren Anne Aunevik, Rådmannen Arvid Alsaker, PP tjenesten Tone Kylland, Barneverntjenesten Torstein Westgård, Helsetjenesten Tine Krumm Haugen, HTV, FO Ingun Håland, HTV, Utdanningsforbundet

Effektmål Det forebyggende arbeidet i Kristiansand skal framstå med en klar og tydelig profil med gjenkjennelig satsing på tidlig innsats overfor risikoutsatte barn. Det forebyggende arbeidet skal rettes mot barn med psykososiale vansker og identifiserte risikofaktorer i førskolealder og tidlig skolealder. Arbeidet skal baseres på metoder som gjennom forskning kan dokumentere effekt. Tverretatlig arbeid i forhold til barn og unge skal være mest mulig effektivt og koordinert, og ha høy kvalitet

Tiltak 1.Kartlegge: 2. Vurdere om nåværende: 3. Foreslå og prøve ut: Eksisterende virksomheter. Eksisterende tverretatlig samarbeid 2. Vurdere om nåværende: Samarbeidsordninger legger tilstrekkelig til rette for en helhetlig prioritering av forebyggende innsats på tvers av enheter og sektorer. Samarbeidsordninger fungerer tilstrekkelig effektivt mht ressursbruk. Forbyggings- og behandlingsmetoder som benyttes, er i tråd med kommunens prioriteringer og ny kunnskap om effektiv og målrettet forebygging. 3. Foreslå og prøve ut: Mer hensiktsmessige samarbeidsordninger mellom sektorer og enheter, eventuelt vurdere alternative organisatoriske løsninger. Tiltak basert på forskningsmessig dokumentert metoder og programmer

Bystyrets vedtak Innarbeides i prosjekt tidlig innsats. ”Det utarbeids en tverrfaglig handlingsplan for barn under opplæringspliktig alder med fokus på forebygging av atferds- og språkvansker. Planen skal omhandle barn i risikogrupper, og skal gi konkrete forslag til tiltak som iverksettes i hjem og barnehage.” Innarbeides i prosjekt tidlig innsats. Styringsgruppa har vedtatt at…… Sammenfallende målsetting og målgruppe.

Tidsplan 1. Kartlegge og beskrive 2. Foreslå og beslutte August 2009 – mars 2010. Rapport til styringsgruppa februar 2010 2. Foreslå og beslutte Mars 2010 – juni 2010.Rapport med forslag til faglige og koordinerende tiltak til styringsgruppa juni 2010. 3. Iverksette og prøve ut Høsten 2010 – våren 2012. Utprøving av tiltak av faglig og koordinerende art. 4. Evaluere 2010 – 2012. Evaluering av forsøkene

Modell 1- Arbeidsskisse 1. Tidligere innsats overfor utsatte barn og unge 3. Organisasjon Enheter, primæroppgaver, ledelse, medarbeidere, ressurser 2. Fag Metoder, programmer, teorier, ideologier, profesjoner 4. Koordinering / tverretatlig samarbeid

1. Tidlige innsats Alder Problemutvikling Risikogrupper Jo tidligere risikoutsatte barn kan identifiseres, desto større er mulighetene for å lykkes med tiltakene som settes inn. Mye av grunnlaget legges mellom 0 og 3 år. Tilknytningsmønstre og samspill mellom foreldre og barn er grunnleggende. Barnehagen har etter hvert fått – og vil i økende grad - få en viktigere rolle for i forhold til tidlig innsats. Både når det gjelder å stimulere det enkelte barn, se bekymringsfulle trekk, og forholde seg til dette. Noen risikogrupper Barn av psykisk syke, barn av rusmiddelavhengige, barn med annen (ikke vestlig) etnisk bakgrunn Mange uttrykk: De stille barna som trekker seg tilbake. De atferdsmessig utfordrende barna.

2. Fag Virkemidler for å identifisere Metoder for å for å følge opp Prosjektstatus: Beskrivelse av Kunnskapsoversikter, offentlige utredninger, nasjonale veiledere Tiltak og metoder som er i bruk i Kristiansand kommune Mye kunnskap om hvordan avdekke, og hvordan følge opp. To eksempler fra to NOUer kan illustrere: NOU 2009:18 – Rett til læring: ”Læringsboka innføres som felles verktøy for tidlig innsats og oppfølging. Boka følger barnets og elevenes utvikling, læring og læringsmiljø gjennom barnehage, grunnskole og videregående opplæring” NOU 2009:22 – Det du gjør, gjør det helt: ”Kommunen gis ansvar for at det gjennomføres en generell kartlegging i form av en sjekkliste for å identifisere barn og familier med risikofaktorer. Kartleggingen må foretas med faste intervaller. Kartleggingen skal omfatte barnets sosiale, emosjonelle og atferdsmessige utvikling. Hensikten med kartleggingen skal være å fastslå mestring av forventede milepæler, og tidlig identifisering av barn med behov for en grundigere kartlegging og oppfølging av et samlet hjelpeapparat.” Kristiansand kommune: PMT-O, LP modellen, EPDS, ICDP, Barneansvarlig, Sped- og småbarnsteam, Overgang barnehage – skole, Vold i nære relasjoner, Språk 4, ”Homestart”, MMM prosjektet, Ungdomspakka (med en rekke tiltak), Barn i fattige familier, Ungdomsteamet

3. Organisering Hvilke oppgaver løses hvor? Hvor mange barn og unge har ulike tiltak fra hvem? Prosjektstatus: Beskrivelse av Tjenesteapparatet på kommunalt og statlig nivå, samt aktuelle frivillige organisasjoner.

4. Tverretatlig samarbeid Økt fokus på nødvendigheten av tverretatlig samarbeid både nasjonalt og lokalt Prosjektstatus: Beskrivelse av Kunnskapsoversikter, offentlige utredninger, nasjonale veiledere Eksisterende former for tverretatlig samarbeid i Kristiansand kommune Kristiansand revisjonsdistrikt: Helsesøstere og barnehageansatte melder ikke bekymringsmeldinger til barneverntjenesten i tilstrekkelig grad. Helsetilsynet: Manglende koordinering, samarbeid og kjennskap til hverandre mellom barnevern, sosialtjenesten og helsetjenesten. NOU 2009:22 – Det du gjør, gjør det helt: Med undertittelen: ”Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge”. Utvalget oppnevnt for nettopp å vurdere hvordan samordningen på dette feltet kan bedres. Både mellom kommunale tjenester og mellom kommunen og spesialisttjenestene NOU: 2009:18 – Rett til læring: ”Den største utfordringen ligger i å koordinere tjenestene og å sikre samarbeid mellom ulike aktører” Begge ender opp med bl.a. å foreslå at bestemmelsene om individuell plan skal forankres i barnehageloven og opplæringsloven, samt at det innføres rett til å få oppnevnt en personlig koordinator ved behov for langvarige og koordinerte tjenester. Tverretatlige samarbeidsorganer i Kristiansand: SLT – politi og kommune Krimgruppa Ungdomsteam/krim team torsdagsmøte Kjernegrupper Rusforebyggende forum Tverretatlige team Ansvarsgrupper Tverrfaglige koordineringsmøter på skolene Faste møter mellom barnevern, familiesentre, PP tjenesten og Abup Individuelle planer – koordinatoropplæring Ressursteam rundt forsterket helsestasjon Ressursteam for atferdsvanskelige elever

Innsparingskrav Forslag for å imøtekomme vedtatte innsparingskrav (1,5 mill i 2010, økende til 2 mill i 2011), innarbeides i de forslagene som fremmes våren 2010, jf. tidsplan

Foreløpig oppsummering Det foregår omfattende utviklingsarbeid som er basert på et solid kunnskapsgrunnlag, og som er i tråd med vedtatte psykiatriplan og rusplanen Det eksisterer en rekke formelle tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidsarenaer. Likevel er opplevelsen – også blant mange ansatte i enhetene – at sammenhengen og samhandlingen kunne vært bedre.

Modell 2 – En utfordring