St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen Møte i Bellonas energiforum Oslo, 19. juni 09 Frode Lyssandtræ, LMD

Hovedpunkter i meldingen Vi må øke vår egen matproduksjon og ta godt vare på naturgrunnlaget som landbruket forvalter Vi skal begrense klimagassutslippene fra jordbruket Vi kan – og må - øke karbonopptak og binding i skog og jordsmonn Vi må i større grad bruke trevirke og bioenergi Vi må tilpasse landbruket til et endret klima

Kunnskapsutfordringene Datagrunnlaget Mye og detaljert kunnskap på avgrensede områder Få eller ingen helhetlige analyser Sammenhengene i nitrogen- og karbonkretsløpene Også en utfordring: Reell klimaeffekt vs ”regnskapsmessig” effekt av tiltak

Klimagassene og landbruket Landbrukets andel av norske utslipp Millioner tonn CO2-ekvivalenter (2007) Kilde: SFT og SSB Klimagasser Landbrukets utslipp Norges utslipp Landbrukets andel (prosent) CO2 0,5 45,0 1 Lystgass 2,1 4,2 50 Metan 2,2 4,4 49 Totale utslipp 4,8 55,1 9 CO2-opptak i skog - 25,9 -

Mål for utslippsreduksjoner - fra St. meld Mål for utslippsreduksjoner - fra St.meld. Nr 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk ”Eksisterende og nye virkemidler i primærnæringene og avfallssektoren skal utløse en reduksjon i klimagassutslippene med 1,0–1,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020” Landbruk: 60 prosent av utslippene Meldingen viser mulige utslippskutt på om lag 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter

Potensial for utslippskutt i jordbruket Område mill. t CO2-ekv Metan Biogass - bruk av husdyrgjødsel og matavfall 0,50 Økt effektivitet i produksjon av melk og storfekjøtt 0,25 Økt effektivitet i saueholdet 0,04 Redusert reintall 0,01 Lystgass 10 prosent reduksjon av N-gjødsling i korn 0,03 10 prosent reduksjon av N-gjødsling i gras og beiter 0,14 CO2/Lystgass Energi/redusert lystgass fra vekstrester Sum landbruk 1,11

Mer effektiv gjødsling Vi må redusere gjødsling av kornarealer til riktig nivå Presisjonsgjødsling Vi må utnytte husdyrgjødsel bedre på gras og beite Vi skal gjennomgå regelverket for håndtering av husdyrgjødsel

Biogass har størst potensial Dobbel klimaeffekt: redusere utslipp av metan og lystgass fra lagring av husdyrgjødsel - 500 000 tonn CO2-ekv produsere klimanøytral energi – 2,5 TWh Vi må sørge for samarbeid mellom aktørene Vi må fjerne barrierene som i dag hindrer økt realisering av biogasstiltak Vi må få til en samlet virkemiddelpakke

Utfordringer og muligheter Utfordring - lønnsomhet: Høye investerings- og driftskostnader i forhold til dagens energipris Rammebetingelser? Husdyrgjødsel har forholdsvis lite gasspotensial matavfall og husdyrgjødsel i kombinasjon – krever samarbeid Anleggstørrelse i forhold til driftsstruktur i norsk jordbruk – logistikkutfordringer. Muligheter: Framtidig høye energikostnader (?) Landbruket skal helst være mottaker av bioresten – derfor bør jordbruket være med på anleggssiden også – redusere transport Klimagevinst Redusert metanutslipp og (ved riktig spredeteknikk) mindre lystgassutslipp ved bruk av biorest Resirkulering av næringsstoffer i samfunnet Regjering vil: Utarbeide en helhetlig virkemiddelpakke for utvikling av biogass.

Biogass – potensialet (ENOVA)

11.-12. mai 2009

Biogass basert på husdyrgjødsel (og matavfall) Forskning: FME – forskningssenter for miljøvennlig energi - bioenergi Prosjekter i programmet Natur og Næring Utvikling: Utviklingsprogram for klimatiltak er opprettet. 6 mill kr for 2009 og tilsvarende i 2010. Utredningsprosjekter biogass IN – Bioenergiprogrammet Støtter flere pilotprosjekter I Halden er reaktorene i gang. ENOVA: Større anlegg må søke støtte hos Enova.

Takk for oppmerksomheten! 13