Forelesning 21: Kuhn og Vitenskapelige Revolusjoner

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fagoppgave Justert formulering
Advertisements

Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Fra ord til liv Mars 2011.
22 tips for den faglitterære forfatteren
Forelesning 20: Modernitet og Modernisme
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Forelesning 19: Vitenskapelige Lover, Metoder, Hypoteser
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Forelesning 5: Aristoteles’ Teoretiske Filosofi
Dagens tema: vitenskapsskoler introduksjon til forskningsmetoder.
Håndverk Tro Makt Symbolikk Noe å leve av? Identitet Periode Stil Funn
Forelesning 11: Moderne Politisk Teori
Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang
Induktivisme – det klassiske vitenskapssynet
Grunnlagsproblemer i statsvitenskap
8 Mål og strategier Påstandene:
Informasjon om undervisningsopplegg om «språk og læring»
Goffman, Garfinkel og Giddens
Kulturhistorisk perspektiv
Noen etiske perspektiver Pensumboka: Lingås, 1999
Hvordan skrive en god utredning?
KJEMIKEREN: Utforsker Utforsker Bestemmer og beskriver hvordan stoffene er oppbygd Bestemmer og beskriver hvordan stoffene er oppbygd Forklarer stoffenes.
Turing-testen En person stiller alle mulige spørsmål til noe som enten er en maskin eller et menneske. Hvis ingen person greier å avgjøre om det er.
RLE uke 5 Hva er døden ?.
Forelesning 17: Vitenskapelige Lover, Metoder, Hypoteser
Forelesning 11: Kants Teoretiske Filosofi
Forelesning 12: Hume Narve Strand.
Forelesning 9: Den Vitenskapelige Revolusjonen
Forelesning 19: Forklaring og Forståelse i Menneske- og Samfunnsvitenskapene Narve Strand.
Forelesning 10: Hume Narve Strand.
Forelesning 9: Den Klassiske Liberalismen I
Forelesning 5: Aristoteles’ Teoretiske Filosofi
Forelesning 14: Kants Etikk
Forelesning 7: Vitenskap fra Aristoteles til Galen
ROTARYS OMDØMME MØTER MEDIA
Induktivisme – det klassiske vitenskapssynet
Induktivisme – det klassiske vitenskapssynet FYS2150LAP Februar 2006.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Undring Tro Viten.
Hva kjennetegner en tekst? (Berge: Skolestilen som genre,1988)
Idealisme Sgeo 4001, forelesning Elin Selboe.
Litterær antropologi HIS2132 Høst sept
Industrial Revolutions Large-Scale Technological Transitions in History.
Forklaringsprinsipper, positivisme og falsifisering
Positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther.
Oppsummerende kommentarer til Masterskolen Dag Wiese Schartum.
Å skrive vitenskaplig i statsvitenskap Prof. Janne Haaland Matlary INTER
Realisme Bjørnar Sæther SGO 4000 H-05. Realismen i kontekst Realismen ble utviklet på 1970-tallet som et forsøk på å kombinere en strukturell analyse.
Introduksjon - positivisme
LYRIKK Ordet lyrikk kommer opprinnelig fra det greske ordet lyra – ”dikt sunget til lyrespill” Utarbeidet av Sissel Vestre.
Berit Bratholm: Utdrag fra Mattias Øhras forelesning:
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Naturfagdidaktikk hovedtemaer:
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
Sosialkonstruktivisme
Hvordan skrive en oppgave: Innledning: skrives helt til slutt.- hva skal jeg gjøre. Problemstilling: Hva skal jeg undersøke og kanskje litt om hvorfor;
Tema og problemstilling Institutt for statsvitenskap Kilde: Jan Erling Klausen.
Forskningsmetode og statistikk: Bruk av forskningsmetode betyr å gjennomføre systematiske undersøkelser for å belyse problemstillinger. Sentrale elementer.
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
Hva gjør mennesker lykkelige? Jens Tennebø Jensenius.
1 Kan noen virkelig tro at Jesus stod opp fra de døde?
Oppgavestruktur <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
Utforsking 1 Økt 1.3.
BILDEANALYSE Marie Moen Liane.
Skapelse og evolusjon – hvordan gå inn i disse spørsmålene når eieres og ansattes og foreldres syn spriker? Espen Ottosen.
Selvbilde Start med å forklare begrepet selvbilde. Les gjerne opp fra teksten i kursmateriellet om hva den amerikanske psykologen Wigfield fant ut i studie.
Institusjonelle omgivelser
Vitenskapsfilosofi og utredningsmetodikk, tirsdag 15. februar 2000.
Introduksjon: Gjennomgang av kurs innhold og pensum
Gjennomgang før eksamen
Utskrift av presentasjonen:

Forelesning 21: Kuhn og Vitenskapelige Revolusjoner Narve Strand

Thomas Kuhn Amerikansk vitenskapshistoriker Slutten 1900-tallet

Vitenskapsfilosofi Hittil: Normativ Formalistisk → Verken grepet vitenskap faktisk drives eller rettferdiggjøre den rasjonelt!

HELLER: Beskrive hvordan vitenskap drives historisk og rammene for denne?

Paradigmer Slags konseptuellt skjema Språklig og sosialt akseptert rammeverk for gitt naturvitenskap i en periode Ikke selv gjenstand kritikk, konkret vurdering og rettferdiggjøring

Elementer: Symbolske generaliseringer Metafysiske forestillinger Verdier Mønstereksempler

Normalvitenskap Skjer helt og holdent innenfor paradigmer Problemløsning, stykkevis framskritt

Anomalier Alltid ting ikke passer inn Overse eller ”tilpasse” data paradigmer Noen ganger: Kan ikke overses

Krise Hvis for mange, for viktige anomalier Noen beste utøvere bryter ut, danne helt nytt paradigme

Paradigmeskifte Forklare gamle fenomen + anomalier på helt ny måte Helt nytt konseptuellt skjema Tar ofte lang tid allmen aksept

Kuhns Teori Hovedstyrke: Mye mer forklaringsdyktig faktiske vitenskapelig aktivitet (vitenskapelige revolusjon)

Problem: Meningsholisme → ”Inkommensurabilitet” (relativisme)?

= Slags reductio ad absurdum

Kuhns motsvar: Framskritt instrumentellt begrunnet! Kanskje også: Argument fra beste forklaring!

Men: I det hele tatt snakke om framgang uten ikke-relativ, ikke-partikulære mening og referanse? Sannhet?

(2) Koherens. Hvis (1), hvordan kan Kuhn snakke om og sammenligne paradigmer i sin teori? → Motsier seg selv?

(3) Paradigmer ikke anvendelig utenfor naturvitenskapene heller

Konklusjon Vitenskapsteoriens død → Pluralisme!