BEVEGELSESGLEDE
KALNESMODELLEN Øke deltakelsen og fremme gode opplevelser i faget for alle.
Hva trodde vi mest på? « The goodness of fit» (Lerner, 1998) « To have a good time every time» (Säfvenbom, 2002) « The goodness of fit» (Lerner, 1998)
To retninger Bevegelsesglede Idrettsglede
De to perspektivene. Bevegelsesglede Idrettsglede Mer vekt på det erfaringsbaserte Mer variasjon i aktiviteter, lek, «ufarlige aktiviteter». Mindre krav til spesifikk, konkret – definert RIKTIG teknikk, bevegelsesløsning Fokus på deltagelse, innsats, holdninger, aktivitetsnivå – prosess mer enn «sluttkompetanse» instrumentelt fysisk helseperspektiv mikset med generell idrettslig treningslære Fordypning i idretter og fokus på ferdighetsutvikling, forbedring, prestasjon.
Hva valgte elevene? 80% 20 %
Hva viser resultatene. De som før ikke deltok deltar i større grad Elevene melder om høyere trivsel Opplever fysisk aktivitet som mer positivt Mer aktive på fritiden Det kan tyde på at fagets overordnede mål: «… skape den varige lysten til å være i aktivitet» nås i større grad ved en slik tilnærming.
Suksessfaktorer! Parallellegge flere klasser Mer varierte aktiviteter – mindre «emnekurs» Overordnet tema som er beslektet med hverandre Ikke rene «idretter». (badminton, volleyball), men har mer fokus på aktiviteten i et «lekperspektiv». Målet er og «glemme» kravet om prestasjon/utvikling, å sette mer fokus på opplevelsen av glede ved å være i bevegelse. Gi dem erfaringer som utvikler et positivt syn på fysisk aktivitet. Mindre grupper – siden vi er flere lærere – tettere oppfølging – letter å jobbe med færre elever
Vi viderefører våre erfaringer. Mer opptatt av prosess en sluttresultat Større variasjon (yrkesfaglige klasser) - mer fokus på innsats, gjennomføring, fair play. Større fokus på alternative aktiviteter - enn idrettsaktiviteter. Fjerner todelingen Nedtone ren «tradisjonell» teoriundervisning (treningslære) Fokus på teori knyttet til aktivitet og helse. «Aller viktigst er perspektivet vi presenterer faget/fysisk aktivitet i».