Asfaltdagen 2008 v/Vilrid Femoen Opplysningsrådet for Veitrafikken Veibygging og miljø? Asfaltdagen 2008 v/Vilrid Femoen Opplysningsrådet for Veitrafikken

Litt om Opplysningsrådet for Veitrafikken FORENINGEN OFV Medlemsorganisasjon stiftet av KNA og NAF i 1948 Fellesorgan for organisasjoner med interesse for norsk veitrafikk Eies av de ca 80 medlemmene 1 ½ årsverk AKSJESELSKAPET OFV AS Aksjeselskapet publiserer de offisielle registreringstallene for motorkjøretøyer og offisielle bilprisene i Norge Kommersielt formål innenfor formidling av bil- og veidata Eies av foreningen OFV 5 ½ årsverk

Medlemmene våre Representerer 20 landsomfattende organisasjoner og over 60 andre organisasjoner og bedrifter Asfaltentreprenører og veibyggere (AEF, MESTA …) Trafikk- og bilorganisasjoner (NAF, KNA, MA, Trygg trafikk …) Kollektivtransport (TL, Norges Taxiforbund) Transportorganisasjon (NLF) Bilbransjen og utstyrsleverandører (NBF, BIL, dekkimportørene …) Oljeselskaper Bank, finans- og forsikringsselskaper

Styret i OFV Gunnar Apeland (styreleder) adm. direktør i Norges Lastebileier-Forbund Mia Ebeltoft (nestleder) underdirektør i FNH Jan Johansen adm. direktør i NAF Vigdis Dahlseide informasjonsdirektør i Citröen Norge AS Karianne Westby adm. direktør i Mazda Motor Norge AS Syver Leivestad adm. direktør i Norges Bilbransjeforbund Marius Steen konsernsjef i Bertel O. Steen AS Leif Nybø generalsekretær i Norges Bilutleieforbund Terje Tørring direktør i Motorførernes Avholdsforbund Jørn Clausen adm. direktør i Viking Redningstjeneste AS Rune Gaustad direktør i KNA Trond Johannesen (1. vara) adm. direktør i MEF Tor I. Berge (2. vara) adm. direktør i Toyota Norge AS Arne Aaberg (3. vara) direktør i Asfaltentreprenørenes Forening Erik Knut Riste (4. vara) senior kommunikasjonsrådgiver i Mesta Kari Sandberg (5. vara) direktør i Trygg Trafikk

Foreningens mål og strategi Virkefelt: Veitrafikkens rolle i norsk samferdselspolitikk. Rolle: OFV skal være en objektiv og pålitelig kilde til fakta om kritiske forhold knyttet til veitrafikken for våre medlemmer, politikere og presse. Målsetting: Alle veibrukere skal få dekket sitt transportbehov på en effektiv og rasjonell måte, med minst mulig skade på mennesker og miljø. Strategi: Gjennom å innhente, analysere og formidle fakta og kunnskap om veiene og veitrafikkens konsekvenser for samfunnet og enkeltpersoner, skal vi, sammen med våre medlemmer, avdekke svakheter ved dagens veipolitikk og anbefale bedre løsninger. Kjerneverdier: Politisk nøytrale, etterrettelige, kritiske og uredde.

Våre virkemidler Årboken ”Bil og veistatistikk” Den nasjonale veikonferansen Forskningsrapporter Høringsuttalelser Samarbeidsprosjekter (som Klimaveien, Veivalg 2005, med flere) Bilateralt samarbeid og allianser Internasjonalt nettverk (IRF) Hjemmesiden www.ofv.no

Hvilke saker jobber vi med for tiden Hvilke saker jobber vi med for tiden? - har betydning for fremtidens norske veier Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019 Statsbudsjettet Avgiftsomleggingen, engangsavgift for personbiler og varebiler Regionreformen – overføringen av øvrig riksveinett Rushtidsavgift Partienes valgprogram for 2009 Statens budsjettpolitikk (investeringer/forbruk) Bruk av handlingsregelen Klimaveien Kvalitative kriterier for offentlig veistandard

OFV om Statsbudsjettet 2008 Gir tydelig signal om at NTP er et bindende styringsdokument Bekymringsfullt gap mellom målene i NTP og forventet måloppnåelse i 2008 mht trafikksikkerhet mm Riktig å prioritere driftsoppgaver rettet mot de veiene som har mange og alvorlige ulykker

OFV om Statsbudsjettet 2008 Positivt at det store vedlikeholdsbehovet anerkjennes Men bekymrer at ytterligere forfall ikke stoppes Behov for ytterligere 900 millioner iflg SVV Økende vedlikeholdsetterslep er dårlig kapitalforvaltning Nedkortet levetid Dyrere vedlikehold Innbyggerne har lik rett til trygg ferdsel og god veistandard Vei- og dekkestandard avhenger av bevilgninger Konsekvens: varierende tjenestetilbud Strider med forvaltningsprinsippet om likeverdig tjenestetilbud uavhengig av hvor i landet du bor Gapet mellom veinormalstandard og faktisk standard må reduseres for å sikre et likere tjenestetilbud over hele landet

Miljø og veiutbygging? SINTEF-rapporten ”Miljømessige konsekvenser av bedre veier” Stortingsmeldingen ”Norsk klimapolitikk” Samfunnsdugnaden Klimaveien

Miljømessige konsekvenser av bedre veier SINTEF-rapporten Miljømessige konsekvenser av bedre veier

Hvorfor igangsatte OFV dette oppdraget? Foreliggende kunnskap var foreldet Behov for vitenskapelig analyse av de ”etablerte sannheter” OFVs strategiarbeid – hvordan nå målet om miljøvennlig avvikling av veitrafikken

OFVs oppdrag Belys følgende to hypoteser: Bedre veier fører totalt sett til mindre utslipp og er positivt for miljøet Manglende kapasitetsutvidelse i veisystemet er ikke egnet som virkemiddel for å fremme lavere utslipp i veisektoren Bedre veier: ”Tiltak på veinettet som bidrar til, eller sørger for, bedre fremkommelighet og trafikkflyt på veinettet” i form av forbedringer av veiens geometriske og tekniske standard og kapasitetsøkning

Valg av forskningsmiljø Fire tilbud (ECON, TØI, SINTEF og det svenske VTI) Beste forskningsdesign viktigste kriterium; hvordan ville de belyse hypotesene? Valget falt på SINTEF - mikrosimuleringsmodeller

SINTEFs metode H1 Er bedre veier positivt for miljøet? Mikrosimulering av trafikkavviklingen Kjøretøyparkens sammensetning representativ for norske Tre ”prototypiske veistrekninger” Avgasser fra hvert enkelt kjøretøy ble målt før og etter veiutbedringen i et spesialtilpasset dataprogram Svakhet: tar ikke hensyn til stigninger - vertikalkurvatur H2 Fører bedre veier til mer trafikk? Analyse av reisevaneundersøkelser siste 20 år Regionale transportmodeller

Hvorfor disse resultatene? Bilene har høyest drivstofforbruk ved lave hastigheter Man oppnår lavest drivstofforbruk i fartsintervallet mellom 60 – 80 km/t Akselerasjoner og ”stop-and-go” gir betydelig høyere drivstofforbruk enn jevn fart Hastigheter under 20 km/t gir høyere drivstofforbruk enn jevnt høyere hastigheter Men: forsvinner gevinsten på grunn av nyskapt trafikk?

Fører bedre veier til nyskapt trafikk Fem ulike trafikant/markedsreaksjoner: Endret kjørerute – ingen reell nyskapt trafikk Endret reisetidspunkt – ingen reel nyskapt trafikk Endret reisemål – ingen systematisk effekt, turene kan bli lengre eller kortere Ren nyskap trafikk Endret reisemiddelfordeling (kollektiv vs privatbil)

Ren nyskapt trafikk Metode: Analyse av regionale reisevaneundersøkelser fra 1984-2005 – perioder med betydelige veiforbedringer disse stedene. Antar at det skapes nye turer på grunn bedre fremkommelighet, men: Finner ikke empirisk belegg ved å studere endringer i transportsystemet og reisevaner i Norge over de siste 20 år

Endret reisemiddelfordeling - storby I store byer/Oslo I distriktene: få alternativer. Veiutbedring/nye veier har liten effekt på reisemiddelfordelingen Store byer: bedre fremkommelighet analyseres med det nasjonale transportmodellsystemet Bilandelen øker Kollektivandelen reduseres Drivkraft: hastighetsendringen på motorveien

Fremmer manglende kapasitetsutvidelse i veisystemet lavere utslipp Fremmer manglende kapasitetsutvidelse i veisystemet lavere utslipp? (relevant for storby) Kapasitetsbegrensning er ingen god løsning for å fremme lavere utslipp i veisektoren Fører til store utslipp og høyt drivstofforbruk Trafikken bør avvikles med god flyt og et rimelig hastighetsnivå Trafikkvekst i storbyer bør ut fra miljøhensyn reguleres med andre virkemidler enn kapasitet Parkeringsrestriksjoner Veiprising Kollektivtiltak ITS-tiltak

Konklusjon: Bedre veier fører til mindre utslipp og er positivt for miljøet Den antatte sammenhengen mellom bedre veier og nyskapt trafikk tilbakevises Manglende kapasitetsutvidelse i veisystemet er ikke egnet som virkemiddel for å fremme lavere utslipp i veisektoren Men: må få eksakt kunnskap om bedre veiers effekt på endret reiserute. Mulig nytt OFV-oppdrag. Drivkrefter bak økt trafikk generelt et annet SINTEF forbedrer nå mikrosimuleringsverktøyet

Klimameldingen St.meld. Nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Egen klimahandlingsplan for transport Tiltak rettet mot bl.a. kjøretøy, drivstoff, transportvalg – og vei Hovedstrategi i byer: regulere trafikkveksten I distriktene: ”Investeringer i mellomstore stamveier som binder landsdeler sammen slik at det blir færre svinger og kraftige stigninger bidrar derimot til reduserte utslipp fordi kjøremønsteret blir mer miljøvennlig, og fordi vegutbedringene i liten grad skaper ny trafikk. Derfor vil regjeringen vurdere å gi økt prioritet til vegtiltak som gir positive klimaeffekter” (s. 79)

En stor del av klimajobben må gjøres lokalt En stor del av klimajobben må gjøres lokalt. Redusert oljefyring, veibygging, kollektivtrafikk, retningslinjer for oppvarming i nye boligfelt er noen stikkord. Audun Lysbakken (SV) Aftenposten 21.3.2007

Klimaveien Klimaveien er en samfunnsdugnad for å redusere CO2-utslipp fra veitrafikken

Utfordringen Veitransport representerer 22 prosent av norske CO2-utslipp, eller 9,6 mill tonn (2005) Norske CO2-utslipp har økt med åtte prosent fra 1990-nivå, mot Kyoto-protokollens tak på 1 prosent for Norge FNs klimapanel: menneskeskapte CO2-utslipp er årsak til klimaendringene

Vi tar ansvar 17 organisasjoner Asfaltentreprenørenes Forening (AEF) Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) Bilimportørenes Landsforening (B.I.L.) Dekkimportørenes Forening (DF) Grønt i praksis (GRIP) Grønn Hverdag (GH) Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) Logistikk- og transportindustriens Landsforening (LTL) Motorførernes Avholdsforbund (MA) Norges Automobil-Forbund (NAF) Norges Bilbransjeforbund (NBF) Norges Lastebileier-Forbund (NLF) Norsk Petroleumsinstitutt (NP) Norges Taxiforbund (NT) Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) Transportbedriftenes Landsforening (TL) Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF)

1 million tonn/10% Ett felles mål Redusere CO2-utslippene fra veitrafikken med 1 million tonn/10% Asfaltbedriftene setter ytre miljø på agenda, og har i AEF jobbet mye med tiltak og hvordan det skal måles.

Åtte veier til målet 1. Mer miljøvennlig kjøring (økokjøring) 2. Miljøoptimalisere kjøretøy 3. Høyere kollektivandel, spesielt i og rundt de store byene 4. Innfasing av null- og lavutslippskjøretøy 5. Innfasing av alternative drivstoff 6. Smartere infrastruktur – bedre trafikkflyt 7. Bedre trafikkmiddelfordeling 8. Miljøbevisst reisemiddelvalg.

Mer informasjon www.klimaveien.no

Den nasjonale veikonferansen 2008 7. april 2008 på Bjørvika konferansesenter, Oslo Tema: Nasjonal transportplan www.veikonferansen.no Hvilket samfunn vil vi ha? Bidrar NTP til å nå målene i transportpolitikken? Hvorfor er ikke fylkesveier (og snart øvrige riksveier) med i NTP? Er NTP en god plan for å dekke behovene for gode veier? Vel møtt!

Takk for oppmerksomheten! Vilrid Femoen, fagsjef i Opplysningsrådet for Veitrafikken vf@ofv.no www.ofv.no Tlf. 24 11 12 47