FOU prosjekt ved Sjøkrigsskolen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Advertisements

Hva bør vektlegges ved muntlig eksamen i Historie og filosofi?
Undervisnings ressurs i «Form og volum gjennom bretteteknikker i papir
Applikasjon Metoder Prosessen underveis Undervisningsopplegg Målsetting Egenevaluering.
Programmering i ActionScript - hva er det, og hvordan undervise?
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
Status og planer landet rundt om forkurs/realfagskurs, tresemesterordning og Y-vei: 1.Hva har vi gjort, og hva planlegger vi for å tilpasse alternative.
PROSJEKTARBEID I LÆRERUTDANNING, VIDEREGÅENDE OG I GRUNNSKOLEN
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Forskningsrapporten: Sjekkliste før innlevering (empirisk rapport)
Pedagogikk 102 Våren 2008 Arbeidskrav og vurdering.
Blooms taksonomi for kunnskap
STASJONSUNDERVISNING
Vitensenteret i Trondheim
1 SIB 5003 BM2 Miljø og ressursteknikk Undervisningsopplegg for våren 2003 Professor Helge Brattebø (fagkoordinator) Institutt for vann og miljøteknikk.
Nytt fag/ nytt forskningsområde, v. Olav Aaker
INF111 Innføring i nformasjonsteknologi Praktisk informasjon. Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen.
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Utbytte av læringsmål Innlegg på workshop med fagansvarlige basiskurs Handelshøyskolen BI Oslo ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet.
Velkommen til kurs. Velkommen til kurs Kursene i Min vei Veien inn Veien videre Veien fram Veien fram - Yrkesnorsk Helsenorsk Norsk på nytt.
Vurdering av pedagogisk programvare
Rett og galt Kapittel 8 – Horisonter 8.
Java sertifisering - testern tester test
Læreplanendringene i 1T/1P/2P/påbygging og de nye bøkene
Velkommen til Aschehougs matematikkurs
Målene for regning og bruk av regnestrategier
Veien videre Tredelt: Oppfølgingsmøtet med analyse av skolens ståsted
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Det ligger 10 minnepenner med materiale som vi skal bruke i løpet av seminaret. Kopier hele mappe Lillehammer2011 over på din lokale harddisk c:\ Installer.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Fysikksimuleringer på sksk.no/fysim
”DEN LILLE GANGETABELLEN” Multiplikasjon
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Onsdag 13. mars Sam Eyde vgs
NÅ SKAL VI LÆRE OM LIKNINGER.
Ny læreplan, nye utfordringer
FAU - Lysarkene ligger på MEDLEM AV FAU - HVA NÅ? - Hva gjør FAU? - Hvordan jobber FAU? - Hvorfor har vi FAU? Alle foreldre som.
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
PEDAGOGISK DAG Kjetil Bjorvatn 26/ Plan for dagen 1.Oppsummering av uken v/meg 2.Veien videre v/instituttene 3.Lunsj når vi er klare Torben Jensen.
Digitalt prosjektrom og samarbeidsteknologi Muligheter for meningsskaping og relevans i et «kombinert klasserom» Jorunn Thortveit og Hans Erik Bugge IGIS.
Hva skal dere få vite i dag ? Litt om avdeling for forvaltningsinformatikk og vi som er her : Om studieprogrammet.
Gilbert Engelsk 5. – 7. trinn, spesialundervisning ungdomstrinnet.
Case 1: Etiske dilemmaer ved bruk av IKT i skolen
Jæger: Robuste og sikre systemer Høgskolen i Molde Velkommen til INF150 Programmering Foreleser Bjørn Jæger.
Hva er egentlig læringsutbytte og hvorfor er det viktig?
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Vurdering av pedagogisk programvare i matematikk
XP som læringsmetode Hvorfor Hva er gjort? Verktøyene Resultater Diskusjon og utdyping Akerjord, Samuelsen, Tolsby; Stenseth Prosjektet er støtte av Norgesuniversitetet.
Didaktikk: teori om undervisning og evt. anvisning for undervisning
Skrivepedagogikk A1A. Grunnleggende ferdigheter i faget (LK06 s. 43) ”Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Statistikk M4 Mandag 20. april 2009.
DRI 1001 Digital forvaltning Introduksjon Arild Jansen 1 DRI 1001 Digital forvaltning Hva skal dere få vite i dag ? Litt om avdeling for forvaltningsinformatikk.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Om TPO: Utdrag fra artikkel Berit Bratholm:
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
2014 Studiebarometeret Studiebarometeret Høgskolen i Sør-Trøndelag I denne rapporten er spørsmål om tidsbruk (studieinnsats) ekskludert. Vi henviser.
Ny læreplan Bygger som L97 på et sosial konstruktivistisk læringssyn Større metodefrihet.
Organisering for utdanningskvalitet: Problemer og fremtidige utfordringer Bjørn Stensaker.
Skolebasert vurdering og erfaring.  Erfaring handler om å kunne se.  Det er ut fra vår egen erfaring vi ser, forstår og – analyserer andre. ”De virksomheter.
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Fysikksimuleringer på sksk.no/fysim
Fagsamling Elektro Inger Forseth Thon Bodø
Hovedprosjekt E49 Student: Terje Valla Oppdragsgiver: Straumen skole
Nett og kommunikasjon Flere studenter på utveksling
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

FOU prosjekt ved Sjøkrigsskolen Utvikling av interaktive undervisningsopplegg i fysikk. Prosjektdeltakarar: Førstelektor Leif Fausa Førsteamanuensis Harald Totland Førsteamanuensis Lars Olav Tveita Målsetting: I dette prosjektet skal det utviklast fullstendige undervisningsopplegg innafor ein del tema som vi underviser i ved Sjøkrigsskolen. Det skal utviklast nye interaktive simuleringar retta mot tema som er spesielle for Sjøforsvaret. Det skal utviklast nye metodar for undervisning der bruken av datamaskiner inngår som ein integrert del av klasseromsundervisninga.

Hvorfor simuleringer/animasjoner? Reell verden, fysisk fenomen Modell (matematisk) Simuleringer kan være en hjelp til å se sammenhengen mellom fenomen og modell. (spesielt viktig i grunnleggende kurs) Tradisjonell undervisning

Idéer om utforming: Simuleringene skal være enkle og må tydelig vise den prosessen som skal modelleres. En simulering kan være en ren demo eller helst inneholde utfordringer/oppgaver til studentene. Studentene må få en respons tilbake på det de gjør. Bør bli et tillegg til tradisjonelle regneoppgaver med en annen type utfordringer til studentene. Bør gi trening i enkle, kvalitative fysiske resonnementer.

Hva vi faktisk gjør: Erfaring fra de enkelte kursene avdekker behov for et alternativ (tillegg) til tradisjonell undervisning. Lager opplegg/simuleringer/oppgaver som skal dekke behovet.

Eksempel fra mekanikk: Mange studenter har problemer med rotasjonsdynamikk. Aktuelle begrep: Kraftarm, kraftmoment, vinkelfart/akselerasjon, treghetsmoment, osv. Diagnose: Manglende erfaring vanskeliggjør begrepsforståelsen. Begreper som kraftmoment og treghetsmoment blir ikke forstått. Medisin: La studentene få prøve seg på noen situasjoner (les: simuleringer) der disse begrepene står sentralt.

Eksempel: Hjulspinn – et opplegg for å lære om sentrale begreper/sammenhenger i rotasjonsdynamikk. (Oppgavedelen er ikke ferdig utviklet)

Spørsmål: Hvor finnes gode simuleringer? Svar: HER! Sjøkrigsskolens fysikkside: Et bibliotek med animasjoner (ca 500) organisert etter emne

Organisering: Inntil nå: Egen nettside for hver klasse. Fra august: Innføring av it’s Learning

Fra studentene: Svært positive tilbakemeldinger