Etter selvmordsforsøket

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

Unimed 1 Datainnsamling om basisenheten Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Helse Avdeling for psykisk helsearbeid Samling for akuttnettverk.
Psykiske helsetjenester, etikk og tvang – foreløpige erfaringer fra en intervensjonsstudie med refleksjonsgrupper Reidar Pedersen Marit Helene Hem Bert.
Brukerorganisasjoners innflytelse på norsk helseforskning – status og ønsker for fremtiden NSG – Seminar 2. november 2011 Landsforeningen for Ryggmargsskadde.
Autismeteamet i Nordland BUPA Rus og psykiatriklinikken Nlsh
Landskonferansen for sykehussosionomer i Tromsø 2008
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Unimed 1 Noe om status for forskning om akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk.
Pårørendetilbud ved lett traumatisk hjerneskade
GFU Holmsbu 2.-3.februar 2012 HH Strategiplan HiOA - fra GFU.
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Den vanskelige diagnostikken - sett fra Sør-Øst.
Reduserer kommunale akutte døgnenheter (KAD) antall innleggelsen av eldre pasienter ved somatiske sykehus? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research HERO Helseøkonomisk forskningsprogram.
Depresjon og rusmiddelproblemer
Hvordan påvirker endring i kroppsbilde forløpet av spiseforstyrrelsessymptomer hos innlagte pasienter Marit Danielsen Spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
Morgendagens kompetanse
”Depresjon og sårbarhet”: Kognitiv unngåelse som sårbarhetsfaktor for tilbakevendende depressive episoder. Ved: Marianne Halvorsen.
Traumer og posttraumatiske reaksjoner blant nåværende og tidligere omsorgsplasserte Et samarbeid mellom Institutt for klinisk psykologi, Universitetet.
After analysis… Den postanalytiske prosess
Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder Kapittel 19
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Hva kan evalueringen av Regionprosjektet svare på? Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
”POST 5 SER DEG”  INNLEDNING  PRESENTASJON AV AVDELINGEN  NOEN ORD OM SENTRALE ASPEKTER VED MILJØTERAPIEN  KJENNETEGN VED PASIENTGRUPPEN  DEN PRAKTISKE.
En randomisert kontrollert studie av langtids kombinasjonsbehandling for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Oppfølging etter 3 år. Hovedveileder:
Av Toril Sørheim Nilsen (UNN, UiTø)
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
Å forklare sosiale fenomener
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
Fra resultat til veien videre Prosjekt: Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge Av Sturla Falck Avslutningskonferanse 8. desember.
Kvalitative og kvantitative metoder
Eksperimentelle design Ikke-eksperimentelle design
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Velkommen!. Velkommen! Hvorfor trenger Norge et Faglig råd for PP-tjenesten?
”TIDLIG UTSKRIVING/-UTREISE”
Psykologer i kommunene
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
Trygdeforskningsseminaret 2014 Does pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd.
Testing, måling og forskningsdesign.
1 Legen som kvalitativ forsker – en studie om arvelig høyt kolesterol Jan C. Frich Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo / Nevrologisk.
REHABILITERING I NORGE
Hva skal til – sett fra en helseregion Christel G. Meyer Spesialrådgiver Medisinsk og helsefaglig avdeling HELSE ØST.
Gjennomgang av det sikkerhetspsykiatriske tjenestetilbudet, som delprosjekt under samlet gjennomgang av psykiske helsevern i Helse Midt-Norge RBU
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Hovedoppgaveforberedende seminar
Innføring til forskningsmetode - fra spørsmål til design
Testing, måling og forskningsdesign.  Hvor får vi vår informasjon om personligheten fra?  Hvordan evaluerer vi kvaliteten på disse målene?  Hvordan.
Masterskolen 2012 : Introduksjon Opplegget for Masterskolen –Opplegget, timeplan med mer Elementene i en masteroppgave –Teori, metode og empiri (data)
5 Handlingsplan kort sikt 6 Måling, oppfølging, sikre effekt
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Rettskjelder til fots Ola Mestad Professor dr. juris.
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Klikk for å redigere undertittelstil i malen OM – AV – FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum,
HJELP MEG – DET HASTER! Klinikk psykisk helse og avhengighet, OUS.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Kjærestevold blant norske tenåringer Resultater fra prosjektet ”Safeguarding Teenage Intimate Relationships” (STIR) Per Hellevik Doktorgradsstipendiat.
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
VEIEN TIL LEDELSE Mobilisering av fremtidens ledere Oppstartsamling 12.Mai 2015.
Brukbarhetstesting og feltstudier INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 7 november 2010.
Ingun Ulstein Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens
Norsk Nakke- og Ryggregister (NNRR) Et nasjonalt register for tverrfaglige nakke- og ryggpoliklinikker Høstmøtet i Bergen Audny Anke Overlege.
Dokument 3:9 ( ) Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid 28. april 2016.
Statlige bindinger på kommunene
Brukbarhetstesting og feltstudier
Forstå bruk og datainnsamling
Undersøke bruk Kapittel 7
safeprosjektet – utredningsstandard- felles forskningsprosjekt?
Undersøke bruk Kapittel 7
Utskrift av presentasjonen:

Etter selvmordsforsøket Etter selvmordsforsøket. En longitudinell studie av suicidale forløp og effekter av oppfølging Bergljot Gjelsvik, Psykologisk institutt (PSI), Universitetet i Oslo (UIO) Professor Helge Rønnestad, PSI, UiO Professor Hanne Haavind, PSI, UiO Forsker Gudrun Dieserud, Avdeling for psykisk helse,Nasjonalt folkehelseinstitutt Samarbeidsenheter: Akuttmedisinsk avdeling, Gjøvik sykehus Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål Universitetssykehus Akuttmedisinsk avdeling, Bærum sykehus

Studiens mål er å Kartlegge prediktorer for repeterte selvmordsforsøk og bedring - med et særlig fokus på oppfølging Generere data om erfaringer med å ha planlagt, gjort og overlevd et selvmordsforsøk Videreutvikle en forståelse av sentrale psykologiske mekanismer involvert i suicidal atferd

Bakgrunn I Selvmordsforsøkere utgjør en høyrisikogruppe for repetert suicidal atferd Robuste data på prediktorer for suicidal atferd Per i dag usikkert hvordan repetert suicidal atferd kan forebygges

Bakgrunn II Manglende evaluering av eksisterende oppfølging Metodiske svakheter i eksisterende behandlingsstudier Behov for longitudinelle studier som undersøker oppfølgingsstrategier og analyserer forløp med hensyn til variasjon i oppfølging

Problemstillinger I Hvilke psykologiske variabler predikerer repeterte selvmordsforsøk? Hvordan er type, frekvens og varighet av oppfølging forbundet med repeterte selvmordsforsøk?

Problemstillinger II Hvordan opplever pasientene prosessen med å gjøre et selvmordsforsøk? Prospektivt: Egen opplevelse av fremtidig suicidal sårbarhet og behandlings-forventninger Retrospektivt: Hvordan opplever de oppfølgingen, og hvordan reflekterer de rundt hvordan oppfølging modererer suicidal sårbarhet over tid?

Design Longitudinelt Tre metoder t1: kort tid før utskrivning t2: en måned etter selvmordsforsøket t3: tolv måneder etter selvmordsforsøket t4: fem år etter selvmordsforsøket t5: ti år etter selvmordsforsøket Tre metoder - spørreskjema (t1, t2, t3, t4, t5) - intervju (t1, t2, t3) - registeranalyser (t4, t5)

n= 400 pasienter innlagt på grunn av selvmordsforsøk Utvalg n= 400 pasienter innlagt på grunn av selvmordsforsøk rekruttert fortløpende fra akuttmedisinsk avdeling ved Ullevål Universitetssykehus, Bærum sykehus og Gjøvik sykehus underutvalg på n = 20 selekteres fra hovedutvalget for intervjuer

Oppsummering Prosjektet vil gi ny kunnskap om Styrker ved studien opplevelse av prosessene involvert i å gjøre et selvmordsforsøk, og tiden etterpå prediktorer for repeterte selvmordsforsøk Styrker ved studien Metodisk triangulering Stort utvalg Oppfølging over lang tid Prosjektet vil kunne gi et grunnlag for mer presise intervensjoner overfor en høyrisikogruppe