safeprosjektet – utredningsstandard- felles forskningsprosjekt?

Presentasjon om: "safeprosjektet – utredningsstandard- felles forskningsprosjekt?"— Utskrift av presentasjonen:

1 safeprosjektet – utredningsstandard- felles forskningsprosjekt?
Stål Bjørkly Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Helse Sør, Oslo universitetssykehus. Høgskolen i Molde

2 Innhold Litt (for mye) om SAFE pilotprosjekt Utredningsstandarden:
Hvorfor trenger vi den? Hva kan den bestå av? Hvordan kan vi få til dette? Hvilke skjær er det i sjøen?

3 Safe: Bakgrunn og framdrift
Første prosjektskisse: Pilotprosjektgruppe fagutvikling: Fagutviklingsprosjekt oppstart: REK godkjenning observasjonsreg.:2006 Utvikling av elektronisk løsning: 2007 Oppstart pilotprosjekt, fase 1: Oppstart pilotprosjekt, fase 2: Sluttdato datainnhenting

4 Design Prospektiv naturalistisk Langtidstudie Bekvemmelighetsutvalg

5 *Hvem? (Pasientutvalg)
Inklusjon: + Innlagt i sikkerhetsavdeling + Vold mot andre + Aktuell for utskriving/overføring + Dom til psykiatrisk behandling Eksklusjon: - For kort utredningstid - Oppfølging i mottaksenhet ikke mulig

6 Hvem? (Kliniske enheter)
Sikkerhetsenhetene ved: Oslo universitetssykehus, Gaustad Sykehuset Buskerud, Vestre Viken HF, Blakstad Sykehuset Asker og Bærum, Vestre Viken HF, Lier Helse-Bergen, RSA Sandviken (Oslo universitetssykehus, RSA Dikemark) Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Oslo

7 Evidensbasert klinisk vurdering må videreutvikles
hvorfor? HCR-20: er/var “gullstandarden” er bare en veileder må støttes av utdypende målinger for å være klinisk signifikant Evidensbasert klinisk vurdering må videreutvikles Individuelle risikofaktorer i fokus

8 hvorfor?(II): Behov for fortløpende risikovurdering (fra “sluttprodukt” til dynamisk prosess) Risikofaktorer som som kan endre seg over tid må bli mer sentrale i analysene Kliniske samhandlingsanalyser har gradvis fått en mer sentral posisjon Miljøpersonalets rolle er blitt mer sentral

9 Hvorfor? (III) Videreutvikle HCR-20 Få prospektive studier
Fokus på den norske virkeligheten Fokus på individuelle risikofaktorer Fokus på samhandling Fokus på sårbarhet Fokus på forvarsel = Systematisering av individ-spesifikk klinisk kunnskap

10 Oversikt over måleområder
Psykopatologi/funksjonsnivå Risikovurdering Risikohåndtering Residivmål

11 Psykopatologi og funksjonsnivå
Generell funksjon (GAF-F/-S, BPRS) Diagnoser (SCID, DSM, ICD) Stoff-/Alkoholmisbruk (SMAST/DAST)

12 Dynamiske risikofaktorer
Innsikt (SAI-E) Hallusinasjoner (PSYRATS-A) Vrangforestillinger (PSYRATS-B, PERI) Dissosiasjon (DES-II) Resiliens (RSA) Støtte i nettverket (RSA) Negative holdninger (MVQ) Håpløshet (BHS)

13 Endringer i dynamiske risikofaktorer
Er “tilstandsforverring” en risikoindikator i seg selv (generell forverring <-> spesifikk risikoeskalering)? Hvordan kommer en spesifikk risikoeskalering til uttrykk i samhandling med andre? Hva gjør vi når negative endringer skjer? Ser alle involverte en slik forandring? Intervenerer alle? Intervenerer alle på samme måte?

14 utredningsstandard

15 Utredningsstandard – hvorfor trenger vi den?
Gjentatte målinger vil kunne fange opp endringer også hos de som ser ut til «å stå stille» Utredningskvaliteten vil bli forbedret Pålagt rapportering blir enklere og mer valid Vurdering og vedtak om overføring/utskriving blir mer reliabel Standarden vil gi pålitelig grunnlagsmateriale til bruk i retten Den åpner opp for forebygging av vold og tilstandsforverring Den vil styrke sikkerhetspsykiatriens spesialistfunksjon

16 Utredningsstandard – hva kan den bestå av?
Et sett med basisutredninger (delvis som nå) Diagnoseutredning Rusutredning (utvidet) Demografiskjemaet fra SAFE pilotprosjekt Utredning av dynamiske risikofaktorer Innsikt, hallusinasjoner, vrangforestillinger, dissosiasjon, resiliens, antisosiale holdninger, håpløshet, mm. Kartlegging av individuelle sårbarhetsfaktorer og forvarsel Denne typen utredning må ha hovedfokus på voldsfremmende dynamiske faktorer.

17 Utredningsstandard – hvordan kan vi få til dette?
Noen momenter: Lokal ledelsesforankring Lokal prosjektleder og prosjektgruppe Hver avdeling eier sine data De tre Kompetansesentrene har veilednings- og oppfølgingsfunksjon i sin region 1-2 personer i K-sentrene skal ha ansvaret (ikke spredt ansvar) Søknad om midler til utvikling og etablering av standarden Både fagutviklings- og forskningsprosjekt gir dobbel uttelling

18 Hvilke skjær er det i sjøen?
Intern støtte, motivasjon og gjennomføringskraft Ekstern støtte Goense et al., 2016; meta analyse (K=17) Terapeutisk integritet i terapistudier Oppfølgingsevne Terapikompetanse Markant effekt på resultatene (Cohen’s d: .63; p<.001)