Gunnar Hasle Reiseklinikken® Klimaendringers betydning for utbredelsen av flåttbårne og andre infeksjonssykdommer Gunnar Hasle Reiseklinikken®

September 2008: både Nordøst- og Nordvestpassasjen er åpen

Børge Ousland oppdaget en ny øy på Svalbard, fordi isen hadde forsvunnet. “Hvis ni av ti leger sa at jeg var alvorlig syk, ville jeg blitt bekymret”

Noen forsøker å så tvil om de menneskeskapte kliamendringenes betydning Lobbyister som arbeider til fordel for dem som har kortsiktig økonomisk interesse av det. (tunfisklobby, våpenlobby osv.) Hvem har bevisbyrden? Man kan ikke bruke de samme sikkerhetskrav før man tar konsekvenser av klimatrusselen som når man for eksempel skal innføre en ny vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet.

Hva består usikkerheten i? Alle er enige om at økt mengde av drivhusgasser fører til økt temperatur. Noen forsøker å så tvil om at det er menneskeskapt Vanndråper og støv i luften kan øke jordens albedo (”hvithet”) og dermed føre til lavere temperatur. McIntyre & McKitrick (MM) trekker i tvil bruken av proxydata (målbare variabler som antas å korrelere med det vi er interesserte i) Men: Det vi har sett hittil er en entydig økning i temperaturen, og denne økningen går fortere enn man hadde forutsett.

Selvforsterkende prosesser Jordens albedo minsker når pol-isen smelter. Enorm nedbrytning av biomasse og frigjøring av metan og CO2 når permafrosten smelter. Problemet er at om FNs klimapanel, og de fleste av verdens meteorologer har rett, vil skadene være irreversible når vi eventuelt vet det helt sikkert.

Det er sannsynligvis allerede for sent, å hindre vesentlige menneskeskapte klimaendringer. Men vi kan hindre at det blir enda verre enn det ellers ville blitt. Det vi har sett så langt er at fuktige steder er blitt våtere, at de fleste tørre steder er blitt varmere og tørrere og at vi har fått mer ekstremvær. En heving av havnivået, riktignok hittil ubetydelig

På denne bakgrunn blir mål ”innen 2020”, i Jens Stoltenbergs ånd, ikke nok.

Kartlegging av klimaendringer Tradisjonelle værstasjoner på bakken Satellittdata Fenologi Observere landskapsendringer

Værstasjoner Pålitelige data Lang observasjonstid Få stasjoner

Satellittdata Radar: Advanced Very High Resolution Radiometer (AVHRR). Viser bl. a. fuktighet Infrarød deteksjon: Viser temperaturforhold og Normalized Difference vegetation Index (NDVI) Synlig lys: Vegetasjon, værforhold

Fenologi Fenologi er læren om klimaets og andre miljørelaterte faktorers betydning for de periodiske forandringer hos planter og dyr, f.eks. blomstring, fruktmodning, formering, trekkfuglers ankomst og avreise m.m.

Fenologi, basert på satellittdata 1982-1999 Tidligere vår Senere høst Lengre vekstsesong

Det har vært vanskelig å vise klimaendringer ved ”bakkefenologi” Parmesan og Yohe (Nature 2003) gjorde en meta-analyse av fenologiske and distribusjonelle data for en rekke zoologiske og botaniske taxa. 2,3 dager per tiår 6,1 km nordforskyvning per tiår (1 km nordover ble regnet som ekvivalent med 1 meter opp i høyde).

Landskapsendringer (foto: Oskar Puschmann)

Det har hittil vært vanskelig å vise at klimaendringer i seg selv har gitt synlige endringer i landskapet. På sikt må lengre vekstsesong, høyere temperaturer og økt CO2-innhold i atmosfæren føre til endringer i vegetasjonen

Klimakrav, Ixodes ricinus Tåler ikke frost Tåler ikke tørke Ses sjelden mer en 30 km fra havet i Norge Søker ikke etter vert ved temp <5ºC Dette gjelder våre flått: I Sibir overlever Taigaflåtten, Ixodes persulcatus temperaturer under - 40ºC og lange, tørre somre

Mikroklima Skyggegivende vegetasjon er helt avgjørende for at flåtten skal kunne overleve

Ixodes ricinus vertskrav Voksne flått: pattedyr, fra hare og oppover Hjortedyr, særlig rådyr er ideelle verter. Også kuer på skogsbeite. Sauer er mindre egnet. Umodne stadier: smågnagere og fugler, men også på større dyr

Klima, gjengroing og verter Gjengroing gir ideelle forhold for rådyr. Milde, snøfattige vintrer gjør at flere rådyr overlever, dermed blir det bedre forhold for flåttene.

Utbredelsen av Ixodes Ricinus i Sverige Lindgren et al. 2000 Ingen vesentlig endring i bruken av landskapet i distriktene som ble studert

Lindgren et al. konkluderte med at økt forekomst av flått var korrelert med: Færre dager med temperatur under –7o C Forlenget vår og høst: flere dager med minimumstemperatur 5-8oC

Utbredelsen av Ixodes ricinus er korrelert med >170 dager med temperatur > 5 °C

Klimakrav, Ixodes ricinus (Lindgren and Jaensson 2006: Lyme borreliosis in Europe: Influences of climate abd climate change, epidemiology, ecology and adaption measures.)

Predikert historisk og nåværende utbredelse av Ixodes scapularis Estrada-Peña: Increasing Habitat Suitability in the United States for the Tick that Transmits Lyme Disease: A Remote Sensing Approach. Environmental Health Perspectives Volume 110, Number 7, July 2002 1982-1986: Utregninger basert på National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) satellittdata fra 1982-2000: ”In whole, these data correspond well with reports of an increase in the regional distribution and local abundance of this tick in North America”. 1994-2000:

Klima versus vegetasjon G. S Klima versus vegetasjon G.S. Cumming: Comparing climate and vegetation as limiting factor for species ranges of African ticks. Ecology, 83(1), 2002, pp 255-268. 34063 publiserte lokalitetsnotater for 50 Afrikanske flåttarter Logistisk regresjonsanalyse: korrelasjon mellom observert utbredelse og potensielle bestemmende faktorer: regn, temperatur, vegetasjonstype. Konklusjon: KLIMAVARIABLER ER BEDRE PREDIKTORER FOR UTBREDELSEN AV DE ENKELTE FLÅTTARTER ENN VEGETATIONSRELATERTE VARIABLER

Så langt har endringer i menneskenes bruk av landskapet vært langt viktigere for endringer i flåttenes livsbetingelser enn klimaendringene har vært. 1963 2003

Borrelia er økende i mange land. Noe av økningen kan forklares ut fra økt oppmerksomhet rundt sykdommen

Borreliose i Norge

TBE

Sannsynlig smittested TBE i Norge År Antall Sannsynlig smittested 1997 1 Tromøy 1998 1999 2000 2 Tromøy, Lyngdal 2001  - 2002 Mandal 2003 Søgne 2004 4 Tromøy, Farsund, Mandal, Vestfold 2005 - 2006 3 Tromøy, Grimstad, Telemark 2007 9 Eydehavn, Homborsund, Arendal, Farsund, Grimstad, Vestfold, Telemark Total 24

Predikert og observert utbredelse av TBE fra Sarah Randoplh: The shifting landscape of tick-borne zoonoses: tick-borne encephalitis and Lyme borreliosis in Europe. Phil. Trans. R. Soc. London B (2001) 356,1045-56.

TBE 1960-1990 2020

Promed, 29. August 2008: Utbrudd av TBE I Østerike Fire personer fikk TBE uten flåttbitt. Legene klarte å spore smitten tilbake til ost som gjeteren hadde laget av upasteurisert ku- og geitemelk fra et isolert beiteområde som lå 1,560-meter over havet. Inntil nå har man regnet med at flått bare går opp til 1,350-meter over havet

Andre sykdommer Først og fremst vektorbårne sykdommer - Avhengig av vektorenes krav til temperatur, fuktighet, vegetasjonstyper - Parasittenes krav til minimumstemperatur Også ved ikke-vektorbårne parasittsykdommer kan intermediærverters krav være avgjørende Igjen vil menneskenes øvrige bruk av landskapet være mest avgjørende. - Irrigasjon - Oppdemning - Gjengroing (obs. innførte vekster)

Tropesykdommer versus ”fattigdomssykdommer” Tropemedisin: anvendt parasittologi og entomologi Noen sykdommer forutsetter et samspill mellom flere arter, og er avhengige av spesielle klimaforhold, for eksempel malaria og bilharzia: Da snakker vi om tropesykdommer. Tyfoidfeber, AIDS og tuberkulose er et resultat av dårlig mathygiene, mangelfull smitteoppsporing, mangelfull oppfølgning av smittede, promiskuøs seksuell adferd, trangboddhet og dårlig ernæring. Dette er faktorer som er knyttet til fattigdom.

En forskyvning i arters utbredelse Breddegrad, høyde over havet Dette er endringer som hittil har gått langsomt, og som så langt har druknet helt i faktorer som ikke er relatert til klima Steder i Sydamerika som tidligere har ligget for høyt til å ha malaria har nå fått malaria. Malaria sees nå opp til 2500 moh. Dette kan lett forklares ut fra oppvarmning, og er vanskelig å forklare på annen måte. Dette forventes også å gjelde andre insektbårne sykdommer.

Endring i økosystemer Mer regn, mer vannpytter, mer mygg. Mer myggbårne sykdommer. Matbårne infeksjoner florerer i den varme årstid: Mer varme, som varer lengre: mer salmonelloser o.l. Forstyrrelser i matprodusernede økosystemer: mindre mat, dårligere helse, mer utsatt for alvorlige infeksjonssykdommer Klimaflyktninger, nye infeksjonskontakter

Malaria 2080 - Noen områder får økt, andre får redusert risiko Tropiske områder med dårlige forutsetninger for å kontrollere malaria har allerede en høy risiko De rike landene i randsonen av malariaområdene vil nok greie å kontrollere utbredelsen

Onchocerciasis, elveblindhet

Lymfatisk filariasis Overføres via mygg. En livstidsdom.

Schistosomiasis = Bilharzia Bad ikke i ferskvann i Afrika!

Paragonomus

Meningokokkbeltet

WHO: Potensielle helseeffekter av klimaendringer: Redusert vinterdødelighet i tempererte land, og kanskje mindre mygg der det blir tørrere, ellers nok mest negative effekter.

Klimaendringers betydning for befolkningens hverdag, og dermed helse Vann- og matforråd Ekstremvær Hetebølger: 23000-50000 ekstra dødsfall som følge av hetebølgen i Europa i 2003 Tørke: sultkatastrofer i Etiopia Flommer 1 200 000 mennesker rammet i Bangladesh i september 2008 Stigning av havnivå: 9% av alle europeere bor < 5 meter over havet Forlengelse av pollensesong: mer allergi

Konklusjoner Klimaet blir varmere. Utbredelesen av flått og andre vektorer er relatert til klima. Microklima/vegetasjon og vertsfaktorer er avgjørende for utbredelse og antall. Så langt har endringer i jordrukspraksis vært viktigere for flåttutbredelse enn klimaendringer har vært.

Hva kan vi selv gjøre? Stemme på partier som har en troverdig klimapolitikk: Unngå AP og FRP Arbeiderpartiet vil kjøpe CO2-kvoter, men ikke redusere norske utslipp, i hvert fall ikke på lang tid FRP anser tydeligvis ikke klimaendringer som noe problem i det hele tatt Kjøre EL-bil eller kollektivt Skifte til pelletsfyring eller varmepumpe Reise mindre

Reisemedisinere lever av at andre ødelegger klimaet Selv løser jeg dilemmaet gjennom avlat Vi spør våre kunder om de vi betale 100 kroner til Reiseklinikkens naturvernfond Fra April 2007-2008 samlet vi inn 100000 kroner!