Grantørkeprosjektet Oppsummering og konklusjoner Svein Solberg Norsk institutt for skog og landskap Sluttmøte i grantørkeprosjektet Tønsberg 14. november.

Presentasjon om: "Grantørkeprosjektet Oppsummering og konklusjoner Svein Solberg Norsk institutt for skog og landskap Sluttmøte i grantørkeprosjektet Tønsberg 14. november."— Utskrift av presentasjonen:

1 Grantørkeprosjektet Oppsummering og konklusjoner Svein Solberg Norsk institutt for skog og landskap Sluttmøte i grantørkeprosjektet Tønsberg 14. november 2013

2 Fra bekymring.. Foto: Norsk skogbruk

3 Mer CO 2 Mer varme Mer nedbør Mer nitrogen.. til skogeierens drøm

4 Toppskranting på gran: Startet 2004-2006 Rød = skadde trær, blå = friske kontroll-trær årringbredde toppskuddlengde

5 Hovedårsak toppskranting: moderat tørke 2004, -05, -06 Vannmangel = Nedbørmengde – potensiell evapotranspirasjon vannmangel

6 Lite vann i jorda 31. juli 2006

7 Utsatte jordtyper: * Marine avsetninger * Veldrenert jord

8 Skadeområdet i Aust-Agder

9 Prof. Dr. Helmut Schmidt-Vogt, Die Fichte: Ikke for lite vann: «Jo lengre gran flyttes fra sitt klimatiske optimum mot nedbørfattige eller sommervarme områder, desto mer er dens utbredelse begrenset til voksesteder med sigevann i marka.» Ikke for mye vann: «Gran er særlig følsom for oversvømmelse av rotsystemet og redusert lufttilgang i jorda sammenliknet med andre treslag.»

10 To former av gran? 1. Tørkeresistent 2. «Vannsløser»

11 Proveniens betyr lite: Eks Holmestrand, 10 par av trær ParSkaddFrisk 1CE 2NE 3CE 4NECE 5 6 NE 7CENE 8CE 9NE 10NE CE = Central European NE = North European

12 Proveniens betyr lite Skadd treFriskt tre Antall par Mellomeuropeer 33 MellomeuropeerNorsk12 NorskMellomeuropeer5 Norsk 70 Sum 120

13 Mortaliteten var ikke uvanlig høy Mortalitet på skogoppsynets overvåkingsflater 1989 – 2007.

14 Boniteten i denne landsdelen har økt med > 1 klasse i perioden 1930 - 2010 Fig. x. Utvikling av høydebonitet (H40) i lavlandet på Østlandet 1930-2010, basert på Skog og Landskaps langsiktige feltforsøk.

15 Flybildeanalyse: 0,4% tørrgran Mengde tørrgran i Vestfold i % av antall grantrær beregnet ut fra flybilder 2007 (venstre), og geologiske forhold (høyre).

16 Klimascenariet: 1. varmere og våtere 2. store årlige variasjoner Temperatur juni Nedbør juni 2071-2100 1961-1990

17 + 2°scenariet: Tilvekstøkning gran over hele landet: RegionΔV Østlandet <350 moh+12 % Østlandet >350 moh+18 % Vestlandet+13 % Nord-Norge+18 %

18 Eliane S. Meier*, Heike Lischke, Dirk R. Schmatz and Niklaus E. Zimmermann. 2012. Climate, competition and connectivity affect future migration and ranges of European trees. Global Ecology and Biogeography, 21, 164–178 Simulering av granas utbredelse år 2100 med klimaendring

19 Satellittdata for overvåking Regionala anomalier i MODIS NDVI Maximum per säsong för perioden 2001-2011.

20 Tree-ring index (TRI) and satellite data consistent and tell similar story - average data from 14 healthy sites R 2 = 0.65 Note the decrease in both variables in 2006, then recovery

21 ESAs nye arbeidshester i miljøovervåkingen: Sentinel-satellittene fra 2014 Sentinel-2, 10 m oppløsning, fra 2015

22 Konklusjoner >Toppskranting på gran >Tørke 2004-2006 var hovedårsak til toppskrantingen >Leire og tørr jord er mer utsatt for skader >«Vannsløsende gran» mer utsatt >Gran går bra: >Normal mortalitet >Skogoppsynets flater >Flybilder >Økning i bonitet >Klimaendring (+2°) >videre økning i produksjonsevne >Noe økning i tørkeskader >Noe mer satsing på løvtrær for å spre risiko og bedre tilpasset leire / tørr jord >Satellittdata har et potensiale for å overvåke skogens vitalitet og produksjon