RÅVARESITUASJONEN FOR FISKEFÔRPRODUSENTENE – NYE MARINE RÅSTOFFKILDER

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Alger, fiskefór og biodrivstoff
Advertisements

Kommunikasjonsdirektør FHL
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Norwegian Ministry of Labour and Government Administration Omstilling og inkluderende arbeidsliv Eirik Lae Solberg statssekretær Sørmarka
HAVBRUK I NORGE Harnøsand 15. mai 2013.
Insert company logo here. Bergensregionen Insert company logo here Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER:
Forside.
Økosystemforvaltning i nordområdene
2000 Tall og fakta 2000 Legemidler og helsevesen Legemiddelindustriforeningen.
Dyreparken på 300 sekunder.
Jakt, fiske og friluftsliv som næring
Biokull som jordforbedringsmiddel og klimatiltak
”Tilgjengelighet for alle”
Hvordan forebygge overtette fiskebestander?
Tallenes tale Tallenes tale 2008 Eksporten i 2008 Norsk sjømateksport var i 2008 på 39,1 milliarder kroner og for fjerde år på rad settes det.
Hvordan bør vi bruke fosforreservene?
Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø
Fremtidens matproduksjon
Morten Hyldborg Jensen Aker Seafoods ASA
Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene
FISK Tanafjordens rikdom – Et grunnlag for tidligere, nåværende og fremtidig bosetting Av: Inge Arne Eriksen.
Matendo Kreativ Ungdom (MKU)
Trondheim - Steinkjer Trønderbanens utvikling Fra 0,55 mill reisende til 1,1 mill fra 1992 – 2002 Innsats på stasjoner og holdeplasser: Lerkendal, Røstad,
Bedriftens kostnader Kostnader klassifiseres på en rekke forskjellige måter. En av de viktigste er hvordan de reagerer på aktivitetsnivået Faste kostnader.
NEKTON OG FISKERI-OSEANOGRAFI Nekton er ”svømmere”, dvs pelagiske organismer som har egenbevegelse nok til å overvinne strømmer og selv velge kurs og oppholdssted.
Nordkapp 12.oktober 2009 Endringer i grunnlaget for fiskerier og kultur Knut Bjørn Lindkvist Høgskolen i Finnmark.
Jeppe Kolding Universitet Bergen
Hvordan påvirker klimaendringene de marine økosystemene?
Fiskeri- og havbruksnæringens betydning for Norge
Seminar Rica Ishavshotell 18. Juni 2003 Fiskeri – og Havbruksnæringen Noen IKT utfordringer Roy Robertsen, Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening.
Miljøstatus i havbruksnæringa
Trøndelag som havbruksregion – hvordan utvikle næringen videre Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Tøff konkuranse! Forholdet mellom Norge og Chile
Hva skal vi lage laksen av når vi produserer 1,5 mill. tonn i 2015?
Høring finanskomiteen vedrørende Statsbudsjettet for 2007 Geir Ove Ystmark direktør FHL industri og eksport Agnar Moe direktør FHL fiskemel.
Jan Trollvik Eksportutvalget for fisk
Gassfylket Møre og Romsdal
Norges Bank 1 Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 15. februar 2007.
Utfordringer for norsk ressursforvaltning
Har vi tilstrekkelig kunnskap for en framtidig god marin ressursforvaltning? Reidar Toresen Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte Oslo, 13.
Introduksjon til eldre historie
Diabetesforbundet – en organisasjon som teller
Arbeidstillatelser i Norge Noen utviklingstrekk 1998 til 2004 Alf Erik Svensbraaten Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk.
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Nordnorsk Havbrukslag 13. januar 2011 Fredd Wilsgård Når vestlendingene ser mot nord.
Energipolitikk Utfordringer for framtida
BP’s ansvarsfraskrivelse The reserve figures shown do not necessarily meet SEC definitions and guidelines in determining proved reserves nor do they necessarily.
Norwegian Ministry of Fisheries and Coastal Affairs Rammebetingelser for skalldyrnæringen seniorrådgiver Martin Bryde Skalldyrkonferansen november.
Fremtidens matproduksjon
Norsk akvarieforbunds oppdrettskampanje gjennom 25 år - en presentasjon av NAF oppdrettskampanjen gjennom 25 år, og resultater fra 2007.
LR-Akademi Grunnlag markedsføringsplan LR-Akademi LRs forretningsmodell.
LR-Akademi Lederbonus.
Lars Østby Statistisk sentralbyrå
Zero Emission Resource Organisation
Norwegian Ministry of Fisheries 1 ”Rammebetingelser og utvikling av fiskerinæringen i Oslofjord-regionen” Fiskeriminister Svein Ludvigsen Oslofjorden Fiskerlags.
Norges nordområdepolitikk Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Vardø, 22. juli 2005.
”Markedsadgang” SJØMAT FOR ALLE - BERGEN 2.SEPTEMBER 2004 Statssekretær Janne Johnsen ”Verdier fra havet – Norges fremtid”
Bellona-konferansen, 3. juni 2003 AqKva 2006 Utfordringer for havbruksnæringa Marius Dalen Bellona.
"Verdier fra havet - Norges framtid"
ExxonMobil Gründercamp Oppgave
EU - nye markeder - Aquacity/Innovasjon Høstkonferansen i Stavanger 12. oktober 2004 Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.
Norwegian Ministry of Fisheries Et fremtidsbilde av norsk fiskerinæring Bodø 18. september 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen.
Norwegian Ministry of Fisheries Rent og rikt hav Statssekretær Thorhild Widvey, Fiskeridepartementet Tromsø 22. november 2002.
Olje- og energidepartementetwww.oed.dep.no Kapittel 1.
Nasjonal fôrproduksjon og fôrtilgang Sitkalaks | Petter Dass Museet, Alstahaug | 19 mars 2015.
Årsmøte Fiskarlaget Vest Fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen Bergen 12. mai 2005.
Bergensregionens innstilling til Hav 21, hotell Neptun 20/2.
Fisketrykk og REPRODUKSJON: Konsekvenser for FOrvaltning
En sammenlikning av viktige tall Hvorfor er ting slik de er?
Coordinator, Marine and Inland Fisheries Service FAO, Rome
Utskrift av presentasjonen:

RÅVARESITUASJONEN FOR FISKEFÔRPRODUSENTENE – NYE MARINE RÅSTOFFKILDER SNORRE TILSETH PROTEVS

PÅ 70 – TALLET VAR 100 % AV FÔRET TIL LAKS OG ØRRET PRODUSERT AV MARINE RÅVARER I DAG ER INNHOLDET MINDRE ENN 50 %

FAO - prognose (mill tonn) FIGUR 8 It is, however, beneficial to grow fish compare with land animals. To grow one kg of beef we need 7 kilos of feed, one kg of pork we need 4 kg of feed, one kg of poultry, we need 22 kilos of feed but only 1,3 kg of feed to produce one kg of fish. In other word we utilize protein, lipids and carbohydrates much more efficiently when we produce fish instead of other meats. Humen consumption Industrial fisheries Aquaculture

Pelagisk råstoff levert mel/olje i forhold til konsum 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 KVANTUM VERDI til mel/olje

VERDENSPRODUKSJONEN AV FISKEMEL 1988 – 2001 PRODUKSJONEN I PERU, CHILE, ISLAND, NORGE OG DANMARK

BEFOLKNINGSØKNINGEN I VERDEN ER NETTO 76 MILLIONER MENNESKER PR ÅR ELLER 6.3 MILL / MÅNED ELLER 1.4 x NORGES BEFOLKNING / MÅNED. DET GLOBALE RESSURSUTTAK I FISKERIENE MØTTE TAKET FOR OVER 20 ÅR SIDEN EN VIDERE VEKST I HAVBRUKSNÆRINGEN FORUTSETTER AT EN FINNER ANDRE RÅVARER TIL FÔR ENN INDUSTRIFISK

Outlook for Fish Oil demand 1990 - 2004 2004 2003 2000 1998 1995 1990 50 720 10 698 10 30 650 60 90 250 90 100 Year 635 60 60 500 60 90 325 145 245 200 60 100 340 150 409 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 Fish Oil (MlnT) Pharmaceutical Speciality Edible Edible South America Edible Europe Aquafeed Industrial Edible/Technical ROW

NÆRINGSPYRAMIDEN

FORDELING AV E. SUPERBA

Ressursforvaltning og Fangst Potensial Estimert total biomasse 500 millioner tonn med total tillatt fangst på 5 millioner tonn: Area 48 TAC på 4 millioner tonn med ”Precautionary limit” på 620 tusen tonn: 48.1: 1,008 millioner tonn 48.2: 1,104 millioner tonn 48.3: 1,056 millioner tonn 48.4: 0,883 millioner tonn * Ved fangst over forsiktighetsgrensen møtes medlemmene i CCAMLR for å diskutere utviklingen av krill fiskeriet Area 58 TAC på 990.000 tonn: 58.4.1: 440 tusen tonn** 58.4.2: 450 tusen tonn ** 277 tusen tonn vest av 115º and 163 tusen tonn øst for 115º)

Potensielle plankton arter i nordlige områder Calanus finmarchicus Raudåte (1-4 mm) Meganyctiphanes norvegica Storkrill (25 - 40 mm) Thysanoessa inermis Småkrill (15 - 30 mm) Themisto libellula Amfipode (20 - 40 mm)

FORDELING AV KRILL I NORDOMRÅDENE

FIGUR 17 In our waters, The Norwegian Sea and the Barent Sea the biomass of copepods, Krill, amphipods, shrimps and mesopelagic fish is estimated to 350 mill tons. This is one order of magnitude more than the total volume of raw material for the global fishmeal and oil industry. If it is possible to harvest 1% of that biomass we would be able to produce nearly 350.000 tons of marine lipids which would give an increase of more than 30 % to the yearly production of fish oil. The rationale to harvest at a lower tropic level is clear and covered by others in this conference. Before we consider harvesting the oceans at lower trophic levels we need to develop systems for ecosystem management based on scientific surveys to advice governmental authorities to manage the harvest on sustainable principles. We made a joint project between The Institute of Marine Research (IMR) and The Norwegian Herring Oil and Meal Industry Research institute (SSF) in Bergen in order to collect data to see if it was possible to harvest Zooplankton cost efficiently and if a harvest of Zooplankton from the ocean could be economical feasible.

Ressursforvaltning og Fangst Potensial Fisket og fangst i Antarktis er regulert av CCAMLR – The Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources CCAMLR forvalter ressursene i Antarktis gjennom en flerbestandsmodell (økosystem tilnærming) hvor en tar hensyn til hvilken effekten fangst av krill har for andre artene i økosystemet. Bestanden av Antarktisk Krill (E.Superba) er estimert til 500 mill., tonn med en totalt tillatt fangst på knapt 5 mill., tonn Bestanden av dyreplankton i Norskehavet og Barentshavet er estimert til 350 mill., tonn, men vi har ikke etablert et forvaltningsregime tilsvarende krill i Antarktisk. Potensialet for høsting av dyreplankton er betydelig