Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertSvanhild Magnussen Endret for 9 år siden
1
FISK Tanafjordens rikdom – Et grunnlag for tidligere, nåværende og fremtidig bosetting Av: Inge Arne Eriksen
2
2 Dette vil jeg snakke om Kysttorskmodell Hva er kysttorsk? og er det kysttorsk i Tanafjorden? Hvor mye kysttorsk antar man det har vært i Tanafjorden i perioden 1974 - 1993? Båter og rettigheter innen ad. torske i Tanajorden - 2005 Hvor mange fiskebåter er det i Tanafjorden og er det grunnlag for denne flåten å fiske mer? Forutsetning for fremtidig bosetting i Tanafjorden
3
3 Kysttorskmodell - Akustisk kartlegging av kystressursene ”Kysttorsktoktet” startet i 1992. Gjennomført av Fiskeriforskning i Tromsø - Dette arbeidet vekket min interesse for bestandsestimering av kysttorsk - Hovedoppgaven ved Fiskerihøgskolen (UITØ) i 1996 – Beregning av torskeressursen i Tanafjorden i Finnmark i perioden 1974 – 1993, var basert på fangstdata i perioden. Dvs. en historisk årsklasseanalyse (VPA) - I 1996 startet arbeidet ved Fiskeriforskning, Tromsø med utarbeidelse av grunnlaget for bestandsberegning av kysttorsk nord for 62
4
4 Norge - nord for 62 grader N 62 grader N (Stad) Tanafjorden
5
5 Inndeling av fangstområde
6
6 Tanafjorden i Finnmark Tanafjorden, område 0305
7
7 Tanafjorden; ingen terskel, dyp, bred og 65 km lang.
8
8 Noen forskjeller mellom fjord- og kysttorsk og ”skrei” Ivar Pettersen v/Høyskolen i Bodø, hevder følgende forskjeller mellom Kysttorsk (KT) og norøstarktisk torsk (NØAT) - Forskjeller i vandringsmønster, spesielt i gytetiden - Forskjell mellom ulike komponenter av kysttorsk - Forskjell i parasittfauna (f.eks svarprikk ikte, gjellemark) - Ytre forskjeller på; halerotens tykkelse, finner, lengde-omkretsfaktor, hodeform, osv. - Bukhinnen; svart hos KT - lys hos NØAT - Otolitter. Forskjell mht vekstsoners fasong i tillegg ytre form på otlittene. - Gytetidspunkt, KT senere enn NØAT. variasjoner langs kysten. - Forskjell i antall ryggvirvler. - Hemoglobin og genetikk
9
9 Visuelle forskjeller på kysttorsk og ”skrei”
10
10 Vekst Norsk arktisk torsk - vokser raskere - lever lengre enn hva kysttorsken gjør
11
11 Kjønnsmodning
12
12 Kysttorsk i Tanafjorden Kysttorsken i Tanafjorden er estimert som en bestand i perioden 1974 –93, og har i denne perioden hatt et årlig langtidsgjennomsnitt på : -totalbestand på 6200 tonn -gytebestand på 2300 tonn -årlig rekruttering på 2172 tusen individ -fangst på 1750 tonn, størst fangst i 1976 med 3998 tonn og lavest i 1988 med 568 tonn Kysttorsk er beregnet ut fra ilandført fangst i Gamvik, Tyfjord, Skjånes, Langfjord, indre Tana og Berlevåg.
13
13 Nærhets- og avhengighetsprinsippet Ut fra en bærekraftig forvaltning av torsken i Tanafjorden (langtidsgjennomsnittet 1973 – 90) og i tråd med nærhets- og avhengighetsprinsippet, burde fiskerne hjemmehørende i Tanafjorden kunne fiske: ca 1800 tonn kysttorsk + ca 800 tonn norsk = ca 2600 tonn torsk Estimat i h.h.t langtids-gjennomsnittet 1973-90): Lokale fiskere burde i 1996 kunne fiske ca 2 500 - 3 000 tonn torsk i Tanafjorden
14
14 Torskerettigheter og antall fartøy i Tanafjorden -2005 Skjånes, Nervei og Langfjordnes: - Gr. I; 12 fartøy med torskekvote på 500 tonn (usløyd) - Gr. II; 18 ” ” ” 345 tonn ” Tana: - Gr. I; 5 fartøy med torskekvote på 345 tonn (usløyd) - Gr. II; 15 ” ” ” 193 tonn ” Til sammen: - Gr. I; 17 fartøy med torskekvote på 845 tonn (usløyd) - Gr. II; 33 ” ” ” 422 tonn ” Totalt: 50 fartøy har en torskekvote på 1 267 tonn (usløyd)
15
15 Fangst av torsk i Tanafjorden - 2005 Skjånes, Nervei og Langfjordnes: - Gr. I; fangst 610 305 tonn usløyd - Gr. II; fangst 362 955 tonn usølyd Tana: - Gr. I; fangst 372 873 tonn usløyd - Gr. II; fangst 37 955 tonn usløyd Til sammen: - Gr. I; fangst 983 179 tonn usløyd - Gr. II; fangst 400 735 tonn ” Totalt: fangst på 1 400 tonn usløyd torsk. Pr. 9 september er der ikke registrert fangst på 13 av fartøy, 7 fra Tana kommune og 6 fra Gamvik kommune. Ut fra tilgjengelig data er det rimelig å anta at 70 % er kysttorsk.
16
16 Bosetting og utvikling ut fra fjordens høstingspotensiale Dette er vanskelig å si noe sikker om, men vi vet at 1 fisker i båten bidrar til mange (kanskje 3-4) arbeidsplasser på land. Dvs. 1 200 tonn mer enn hva som fiskes i dag!! Ut fra langtidsgjennomsnittet for 1973-90 og medregnet norsk arktisk torsk, kan fjorden i et normalår gi grunnlag for fangst av ca. 2 600 tonn torsk. Dvs. 1 200 tonn mer enn hva som fiskes i dag!! Ved å ta utgangspunkt i fangst av 2 600 tonn torsk hvor dette utgjør 70 % av inntekten til fiskerne og at gjennomsnittsprisen for totalt levert fangst er kr 12,- pr. kg, vil fiskefangstene i Tanafjorden gi en totalinntekt på kr. Ca. 45 millioner. Spørsmålet re hvordan man velger å bruke alle disse millioner? ¼ million til 180 båter ½ million til 90 båter 1 million til 45 båter 4,5 millioner til 10 båter 22 millioner til 2 båter Og 45 millioner til 1 båt En ting er ganske sikkert, både ressursene og 45 millioner rekker godt til for å trygge bosetting og samtidig legge grunnlaget for nyrekkrutering til fiskeryrket i Tanafjorden. Spørsmålet er bare; Har man i dag en forvaltningsmodell som gjør dette mulig?
17
17 Forutsetning for fremtidig bosetting i Tanafjorden. - Jeg har i denne gjennomgangen påvist at det er store fornybare marine ressurser i Tanafjorden som også kan gi store inntekter. - Til slutt vil jeg kort nevne 2-to fundamentale forutsetninger som jeg mener må ligge til grunn for at inntektene fra de marine ressursen skal komme lokalbefolkningen tilgode: 1. Forvalte ressursene på en langsiktig og bærekraftig måte 2. Valg av forvaltningsmodell, eks. lokal forvaltning i et nasjonalt perspektiv med lokale bindinger som bl.a innebærer at ingen blir nektet å fiske i Tanafjorden
18
18 Takk for oppmerksomheten og til lykke med seminaret!!
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.