Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes DE SISTE DAGER OG TIMER Utfordringer og muligheter Sykepleier – Kari Sollesnes Det er en ære å få åpne ballet i dag, vi har hørt mye nyttig inspirerende til nå, jeg er sykepleier ved Verdighetsenteret, har jobbet der siden januar, har tidligere vært ansatt på palliativ avd, Bergen røde kors sykehjem, de siste 7 årene Overskriften min i dag er utfordringer og muligheter i forhold til omsorg ved livets slutt. De er mange. Mange spør meg er det ikke trist å jobbe på en palliativ avd, jo trist er det, men det er utrolig givende, å få komme så nær andre mennesker. Mennesker som ofte er utrolig reflektert, naken og sår, bitter, det varierer hvilke følelser som er sterkest tilstede. Men det blir ofte sterke møter. Slikt opplever man sjelden i hverdagslivet, det er noe vi på gulvet må huske på , vi møter døden stadig vekk, de pårørende gjør det gjerne for første gang, vi må respekt for dem også. Og det kan være utfordrende å skifte fokus når man er så tett på døden.

Livet på palliativ avdeling Sorg Lidelse Nærhet Latter Humor (og galgenhumor) Godt arbeidsmiljø Personalet er sammensveiset, jobber tett, møter seg selv i døren, som pasientene blir vi ganske tett på egne reaksjoner også, man møter seg selv i døren. Mange av både pasienter pårørende kommenterer at det er mye latter på avdelingen tror det er svært viktig for personalet at det er trygt og stabilt på avd, en må kunne bruke kreftene der de skal hos pasientene . At rutiner er på plass og at det ikke er så uro rundt en

Belegg Palliativ avdeling har 8 senger dvs. 2912 liggedager/år I 2008 ble det behandlet 85 pasienter Med totalt 2474 liggedager 84.95% utnyttelse av sengekapasitet 43 kvinner og 42 menn På avdelingen er det I tillegg 6 vanlige sykehjemspasienter. Med såpass stor utskifting av pasienter er narurlig og at det er noe ledigig sengeplass, vi har felles inntak med Sunniva Hospice,som er lokalisert på Haralsplass Sykehus pas vurderes der, 2 ganger I uken 3

Veien videre… De fleste dør på avdelingen 4 4

Yngre pasienter 21 pas. Var yngre enn 66 år (43-65 år) I gjennomsnitt 44 liggedøgn (2-207 dager) 9 pas. lenger enn 30 dager 922 liggedøgn Med yngre pasienter blir det gjerne annerledes fokus, et år hadde vi en ung mann som hadde et mål, det var å holde seg I live til konserten på nattjazzen, han hadde selv gått til Grieghallen og kjøpt disse billettene, og det var siste gang han var ute. Det var usikkert om han kom til å leve så lenge, og vi fleipet på visitten at om han reiste så ville vi være med! Det endte med at han konen legen og sykepleier reiste på konsert, med morfin og dormicum I vesken.. Han trengte ikke medisinering, og levde lenge på den konserten 5

Sykepleier-idolet Menneskeben Fagben Godt hode Dyktige hender Varmt hjerte Mot Peter Hjort, Omsorg 1-09 Bør stå stødig på begge bena, man må være tilstede faglig men den menneskelige biten må også være på plass.

Sette egne grenser Hva ønsker jeg å dele med pasientene mine Bevisst egne holdninger rundt døden Ventilering/Debriefing Veiledning Finne kilder Jeg har selv fått rådet om å ikke være privat med pasientene, finner dette unaturlig, for vi er så nær dem, de setter stor pris på å høre røverhistorier fra mine 3 gutter, hva har skjedd siden sist, en måte å bli kjent, en måte å bli litt fortrolig, det er jo ikke nødvendig å komme med alle betroelser. Vi trenger alle påfyll også , gå en tur lese en bok trene, men det er viktig å prioritere seg selv innimellom, gi seg lov til det

Sykepleieren Pleiepersonalet står nærmest pasienten og de pårørende Fokus flyttes fra pasient til pårørende ila forløpet Hvordan overleve over tid med så mye død? Det beste : vi kan faktisk med enkle midler hjelpe, lindre! Hver og en må finne sin måte å bearbeide på, på palliativ har vi veiledning med ekstern veileder vi bruker også hverandre mye, snakker sammen, gjenforteller opplevelser, dødsfall osv som vi har vært med på. Det Er en del av jobben å ta vare på seg selv og andre, for å klare å holde ut.

Symptomlindring Gjør behandlingen enklest mulig Behandle årsak, hvis den er kjent Lindring er målet, symptomfrihet kan være urealistisk Dette er prinsipper i symptomlindring generelt

Symptomer Smerte Kvalme Obstipasjon Uro Angst Dyspnoe Surkling Et lite overblikk over symptomer

Butterfly Sc tilførsel av medikamenter Reduserer antall stikk Kan ligge 3-7 dager Dekkes med transparent sårfilm, dateres ved innleggelse Observeres daglig, fjernes ved rødhet Egen til smertepumpe Komfortabelt for pasienten, slipper stikk for hver dose

Sc kanyle/ butterfly Egnete steder ,overarm, lår, abdomen Uegnete steder, ødematøst vev, tidligere strålebehandlet hud, områder med dårlig sirkulasjon Urolige pasienter, prøv skulder, rygg

HVORFOR BRUKE PUMPE? Vansker med å svelge peroral dosering Kvalme og oppkast Andre gastrointestinale problemer Symptomer som er vanskelig å lindre Kontinuerlig tilførsel, jevn dosering Sier ofte smertepumpe, men brukes ved andre symptomer også

MEDIKAMENTENE KAN BLANDES FRITT MORFIN DORMICUM HALDOL NOVALGIN SKOPOLAMIN Bruk av pumpe krever fagpersonell, sykepleiere men også leger som er villig til å ordinere. Viktig å fortsette med behovsmedisinering, kan også bruke 2 pumper. Novalgin er perifert virkende analgetika, registeringsfritak, brukes både i dråpeform og injeksjonsform.skopolamin brukes også en del, men gis mest ved behov, kan i pumpe, ved vanskelig tilfeller, ileustilstander

PUMPE Ofte den døende pasient Men kan også være en god overgangsløsning, for så å gå tilbake til peroral medisinering

DOSERING Observere pasienten ved endring av dosering Fortsette med behovsmedisinering Ev endring, dosejustering ut fra behov for ekstramedisinering

Forberedende samtaler Kan også være symptomlindring Alle i familien sitter med samme informasjon Medisinske opplysninger; legeoppgave- men viktig at pleiepersonell er tilstede Tid til å lytte ”takk for samtalen” ”har jeg fortalt deg at min far var nazist?” Det å tåle andres smerte, det er ikke alltid vi kan hjelpe, men ved å la den enkelte fortelle sin historie er det god terapi i seg selv.Takk for samtalen sa min gode venn Hugo, ”men eg har ikkje sagt nokke”, nei men du hørte på meg. Livet i revy,tid for refleksjon en mann jeg hadde kjent i flere måneder, sier plutselig, eller forresten så var det ikke plutselig, for akkurat denne dagen hadde jeg lite pasienter på avdelingen, og det fornemmer pasientene raskt om du er mottakelig, forteller fra barndommen.ting han ikke hadde snakket med så mange om om faren som var nazist, og om mobbingen han måtte tåle som barn. Ofte hjelper det godt på bare å få satt ord på det som er vondt. Vi kan ikke gjøre om igjen det som har vært vondt, men vi kan gjøre det litt lettere å bære ved å lytte. 17

”Kan du forstå at noen ønsker å dø?” At mennesket er sammensatt, og at vi må prøve å ivareta det helhetlige mennesketHar lyst til å fortelle om en av mine opplevelser ved sykesengen, denne pasienten ønsket ikke samtaler med helsepersonell, ga klart uttrykk for at hun ikke ønsket noe informasjon, den kunne vi gi videre til familien, selv ønsket hun ikke samtale, ble helst litt irritabel når noe prøvde å informere henne. Dette ble respektert. Hun slapp å bli konfrontert, brukte alle krefter på å komme opp i rullestol, og ut på røykerommet. Det gikk litt tid, hun ble mer sengeliggende, og trøttere. Hun spør hvorfor er jeg så trøtt? Jeg svarer det fordi du nå kommer til å dø snart, dette var egentlig bare den lille bekreftelsen hun trengte på sine tanker, og forklarer, ”jeg er så glad i livet! Jeg husker en gang jeg traff en som ønsket å dø, kan du forstå det? At noen ønsker å ikke leve? Senere samme dag kommer ektefelle og sier, vi snakker om begravelsen, det har vi ikke gjort tidligere , for hun har ikke ønsket det. Damen dør 2 netter senere. Jeg har mange ganger fått spørsmålet hvordan er det å dø, ikke så lett med overbevisning å beskrive men synes dette diktet illustrerer godt det jeg har prøvd å si. Jeg har mange ganger fått spørsmålet hvordan er det å dø? Det er ikke enkelt å svare på men jeg syns at sett fra utsiden så ebskriver dette diktet det godt.

Men engste deg ikke for døden, som oftest er den lett: Du vil bare hvile en liten stund, fordi du er så trett. Du sovner inn og du sover. Da er det over. Arnulf Øverland