SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Miljøpolitikkens hovedlinjer Helge Brattebø

Gjeldende miljøpolitiske rammer St.meld. nr. 58 (1996-97): ”Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling” St.meld. nr. 8 (1999-2000): ”Regjeringens miljøvern-politikk og rikets miljøtilstand”: Presenterer utviklingen i miljøet og hovedpunktene i Regjeringens miljøvernpolitikk Analyserer sammenhengen mellom utviklingen i miljøet, de faktorene som påvirker miljøet, og viktige utviklingstrekk i samfunnet

Drivkrefter og miljøpåvirkning Drivkrefter er: befolkning forbruk teknologi handel som påvirker: produksjon ressursuttak og produserer: varer/tjenester miljøulemper velferden våre verdier

Sentrale tilnærminger i St.meld. nr. 8 Regjeringens overordnede tilnærminger til miljøpolitikken (høsten 1999) var å: gjøre utfordringene i miljøvernpolitikken tydelige ved å fastsette miljøvernpolitiske mål ansvarliggjøre sektormyndighetene i gjennomføringen av miljøvernpolitikken gjennom bruk av grønne skatter og andre miljøvernpolitiske virkemidler utvikle rammevilkår, slik at miljøhensyn blir reelt integrert i økonomien sikre allmennheten god tilgang til miljøinformasjon invitere til en bred lokal forankring og deltakelse i miljøvernarbeidet.

Resultatoppfølging i miljøvernpolitikken Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand blir en årlig stortingsmelding

Internasjonalt miljøvernsamarbeid Globalt samarbeid prioriterer: biologisk mangfold helse- og miljøfarlige kjemikalier klima havspørsmål Regionalt samarbeid prioriterer: nordiske miljøoppgaver bilateralt samarbeid med Russland Barentsrådet og Arktisk Råd EU-avtalen prioriterer: oppgaver der Norge via EØS faller inn under EU-direktiver

Tematisk oversikt Miljøstatus i Norge: www.mistin.dep.no Biologisk mangfold Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljøer Vann Kjemikalier Avfall Klima, luft og støy Polarområdene Internasjonalt samarbeid

BIOLOGISK MANGFOLD 3000 arter i faresonen Over 3000 arter er på den norske rødlista over truede, sårbare og hensynskrevende arter. Sur nedbør fortsatt et stort problem i Sør-Norge Store deler av naturen i Sør-Norge er sterkt påvirket av sur nedbør, som er et av de største miljøproblemene i norsk natur. Tilstanden er i ferd med å bedre seg og livet vender sakte tilbake i noen vann og elver som lenge har vært helt livløse. Temperaturen øker Den temperaturøkningen man forventer i framtida, vil føre til en forskyvning av økosystemene i høyden. Bruken av arealene gjør naturen fattigere I løpet av 1900-tallet har bruken av naturen endret karakter fra å være langsom og overflatisk til å bli langt mer omfattende og dyptgripende (bl.a. ved utbygginger og forurensninger).

Mål for biologisk mangfold Nasjonale resultatmål: 1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner 2. I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige, økologiske funksjoner opprettholdes 3. Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes 4. Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues. 5. Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon 6. truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer

Naturområder og arealbruk Flere truede naturtyper Særlig i lavereliggende områder i sørlige deler av landet er naturområdene sterkt utnyttet, og vi finner her naturtyper som i dag er truet. Våtmarker er spesielt utsatt. Bare 12 prosent av Norges areal er uten inngrep Rundt århundreskiftet var om lag halvparten av Norges areal fritt for inngrep. I dag er det bare 12 prosent igjen av inngrepsfrie naturområder. Rik vassdragsnatur, men sterkt berørt Av verdens tjue høyeste fossefall er ni i Norge. Sju av disse er berørt av kraftutbygging. Over 70 prosent av våre største vassdrag er regulert. På tross av dette har Norge et bredt og mangfoldig spekter av forholdsvis urørt vassdragsnatur sammenlignet med andre land i Europa.

Arealbruk i Norge Figuren viser fordelingen av arealtyper i Norge, angitt som prosent av totalt areal.

Vassdrag i Norge Norsk vassdragsnatur har store variasjoner 70 % av vannkraft-potensialet er utbygd Elvedelta og fosser kan forsvinne 700 våtmarks/myr- og ferskvannsarter truet Vanskelig å forutse konsekvenser av inngrep

Vassdragene påvirkes Byer og tettsted/industri Jordbruk Nedbygging og forurensning av vassdrag og bekker. Utslipp fra industri og hushold medfører eutrofiering, forsuring og forgiftning av vassdrag og våtmark. Jordbruk Vannforsyning, jordbruksvanning, oppdyrking av våtmark, bekkelukking, fjerning av vegetasjonsbelter, erosjonsproblemer, økt avrenning fra landbruk, senkings- og dreneringstiltak, forbygging mot flom og erosjon og utretting av bekker og elver påvirker landskapet. Skogbruk/skogsindustri Hogstflatedrift, skogsveier langs vassdrag, massetak, grøfting med økt erosjon, m.m. bidrar til endret vannkvalitet, vanntemperatur og fysiske forhold.

Vassdragene påvirkes - mer Veibygging Masseuttak, utfyllinger/utsprenginger i elveløp, fjerning av kantvegetasjon, drenering og nedbygging av våtmark, endret gjennomstrømning, fysisk barriere-virkning på kryss av og på langs av vannstreng og utslipp fra trafikk påvirker vassdragslandskapet. Spredning av parasitter, sykdommer og fremmede arter Spredning av parasitter, sykdommer og fremmede arter skyldes til stor del menneskelig aktivitet. Eksempler er lakseparasitten Gyrodactylis salaris og krepsepest. Både sykdommer og fremmede gener kan spres ved for eksempel rømt oppdrettsfisk.

Vassdrag påvirkes - mer Vannkraftutbygging og elproduksjon Endringer i vannføringsforhold og vannets dynamikk, masseuttak, ned- og oppdemming av magasiner, tørrlegging, redusert vannføring, effektregulering, overføring av vann mellom nedbørsfelt, vanntemperatur og vannkvalitet virker inn. Det samme gjør kraftlinjer, anleggsveier, massetak og massedepot, riggområder, anleggsaktivitet og utslipp fra anlegg og anleggsaktivitet. Flom- og erosjonsvern Forbygninger, kanalisering og endring av elveløp som gjøres som sikkerhetstiltak, er også inngrep som påvirker vassdragene.

Vernede vassdrag 341 vassdrag er vernet Omfattes av verneplan I-IV. Dette svarer til 35, 3 TWh, eller cirka 20 prosent, av det totale vannkraftpotensialet på 179,6 TWh. Vernet betyr i praksis at det ikke kan gis konsesjon for vannkraftformål i disse verneobjektene. Fire verneplaner vedtatt siden 1960 Verneplan I (1973) omfattet 95 verneobjekter. Verneplan II (1980) omfatter 145 verneobjekter. Verneplan III (1986) førte til en grundig vurdering av verneinteressene. Den omfattet etter Stortingets vedtak 195 verneobjekter. Verneplan IV (1993) innebærer at det nå i alt er 341 verneobjekter. Kraftutbygging truer vassdragene Gjennom hele verneplanarbeidet er det blitt presisert at vassdrag som er vernet mot kraftutbygging også må behandles med varsomhet når det gjelder andre typer inngrep, som veibygging, masseuttak, vannuttak, forurensning, osv.

Mål for naturområder og arealbruk Nasjonale resultatmål: 1. Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner 2. I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes

Dyr og planter Rovdyr Hjortevilt Laks, sjøørret og sjørøye Truede arter Fremmede arter Fredete arter Radioaktivitet i fisk og vilt Sur nedbør

Radioaktivt nedfall Radioaktivitet i lår-muskel hos villrein. Forekomsten av radioaktivt cesium i villreinens muskulatur har gått sterkt ned etter Tsjernobyl ulykken (1987), og verdiene har de senere år ligget på 700-1500 bequerel. (Tiltaksgrensen er 3000 Bq/kg)

Mål for dyr og planter Resultatmål Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander utryddes eller trues. Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal ikke skade eller begrense økosystemenes funksjon. Truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer.

Sur nedbør Kraftverk, industriprosesser, spesielt metallurgisk industri, og transport er de viktigste kildene til utslipp som fører til sur nedbør. Svovelutslipp er hovedsakelig knyttet til punktkilder som kullfyrte kraftverk. Utslipp av nitrogen er i større grad knyttet til diffuse kilder, det vil si utslipp i forbindelse med bil-, skips- og flytrafikk.

Sur nedbør gir omfattende fiskeskade Figuren viser områder med fiskeskade p.g.a. sur nedbør. I Norge er ferskvann det økosystemet som er mest sensitivt for forsuring. Områder i Sør-Norge har lav tålegrense for forsuring, fordi jordsmonnet er tynt og berggrunnen består av sure bergarter som gneis og granitt. I Norge er det svovel som har bidratt mest til den sure nedbøren, og hovednedfallet av svovel kommer over Sør-Norge.

Avsetning av svovel i Norge Svovel-avsetningene størst i Sør-Norge mest på sør-vestlandet faller sammen med kalkfattig berggrunn bare internasjonale avtaler kan løse problemene Göteborg-protokollen (undertegnet i 1999) vil styre utslippene av svovel og nitrogen i Europa frem mot 2010

Mål for utslipp av svovel og nitrogen Nasjonale resultatmål: 1. Utslippene av svoveldioksid (SO2) skal maksimalt være 22000 tonn i 2010, som tilsvarer 50% reduksjon i forhold til nivået i 1990. 2. Utslippene av nitrogenoksider (NOx) skal være 156000 tonn i 2010, som tilsvarer 28% reduksjon i forhold til nivået i 1990.

FRILUFTSLIV Friluftsaktivitetene varierer Kampen om arealene Drives av ca. 80 prosent av befolkning. Tidligere dominerte jakt, fangst og fiske, men i dag er det spasertur i nærområdet, soling, fottur og bading som er de fire mest populære utendørsaktivitetene. Kampen om arealene De arealmessige forutsetningene for friluftslivet styres i stor grad av samfunnssektorer som har andre mål enn å ivareta områder for friluftsliv. Spesielt i og ved byer og tettsted er presset stort på viktige friluftslivsområder som grønnstruktur, bymarker og strandsonen. Ved nedbygging av disse områdene øker transportbehovet knyttet til utøvelsen av friluftsliv. Mulighetene til et rikt friluftsliv svekkes Allemannsretten er truet av ulike former for kommersialisering, privatisering og stengsler i strid med friluftsloven, særlig gjelder dette kystsonen i 100-metersbeltet.

Mål for friluftsliv Nasjonale resultatmål: Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 1. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. 2. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. 3. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.

KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Arkeologiske kulturminner er de eldste sporene etter mennesker. 58 000 fornminnefelt er registrert i Økonomisk Kartverk. De omfatter ca. 300 000 fornminner. Hvert år blir 1prosent av disse borte eller ødelagt. Bygningsarven omfatter blant annet 500 000 registrerte bygninger som er 100 år eller eldre. Bare en liten del av bygningsmassen er fredet. Kulturmiljøer det legges vekt på å ta vare på sammenhengen og helheten i et miljø, ikke bare enkeltstående verneverdige bygninger eller andre kulturminner (eks. Pilgrimsleden, Fyrstasjoner) Verdenskulturarven Fire norske kulturminner finnes på UNESCOs liste over verdenskulturarven (Bergkunsten i Alta, Urnes stavkirke, Bryggen i Bergen, Bergstaden Røros)

Bygningsarven 1 % av den eldre bygningsmasse forsvinner årlig, og rivnings-tempoet aksellererer Vernehensyn må innarbeides! Norge er det land i verden som har bevart det største antall trehus fra middelalderen: Trehusene er stuer, eldhus, bur, stabbur og loft. Alle bygninger og anlegg fra før 1537 er automatisk fredet etter kulturminneloven Overbygg kirkeruinene Hamar 28 Stavkirker - bl.a. i Lom

Mål for kulturminner og kulturmiljøer Nasjonale resultatmål: Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall, skal minimeres, og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5% årlig. Det representative utvalget av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i en tilstand som tilsvarer 1998-nivå, og fredete bygninger og anlegg skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2010. Den geografiske, sosiale, etniske og tidsmessige bredde i varig vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, slik at svakt representerte og manglende hovedgrupper er representert med flere objekter innen år 2004 i forhold til 1998-nivå.

Vann Utslipp og inngrep påvirker vassdragsnaturen Norge har rikelig med rent ferskvann, men utslipp påvirker kvaliteten på vannet i innsjøer og elver. Dette kan blant annet føre til dårlig drikkevann, fiskedød eller redusert rekreasjonsverdi. knytt til bading og anna friluftsliv. Overgjødsling i ferskvann kan føre til algeoppblomstring. Hav- og kystområdene sårbare for utslipp Helsetilstanden til hav- og kystområdene er for det meste god, men spesielt kysten i sørlige deler av Nordsjøen er sterkt påvirket av utslipp frå kommunalt avløp, landbruk, fiskeri og fiskeoppdrett. Flere havneområder og fjorder er forurenset av miljøgift-utslipp fra industri. Havområdene tilføres olje og kjemikalier, som akutte utslipp eller som følge av vanlig petroleumsvirksomhet.

Overgjødsling / Eutrofiering Overgjødsling eller eutrofiering er prosessen som skjer når mengden næringssalter i vannøkosystemer øker, slik at det blir mer biologisk og organisk materiale i omløp. Nitrogen- og fosforforbindelser er de viktigste næringssaltene. Menneskelig aktivitet har ført til at tilførslene av nitrogen og fosfor til mange innsjøer, elver og kystområder er vesentlig større enn det som ville vært naturlig uten menneskelig påvirkning. Menneskeskapte tilførsler av organisk stoff er også nært knyttet til overgjødslingsproblematikken. Tilgjengelighet av næringssalter er en forutsetning for all vekst av alger og planter, og en svak eutrofiering vil ikke nødvendigvis ha negative effekter. Når tilførslene blir store kan det imidlertid få store konsekvenser for vannøkosystemene. Vannforekomstene betegnes som overgjødslede når økte menneskeskapte tilførsler leder til uønskede forstyrrelser i økosystemene.

Overgjødsling - mer Tilstanden er dårlig i 700-900 innsjøer Overgjødsling i ferskvann finnes særlig rundt Oslofjorden, i lavlandet på Østlandet, rundt Stavanger, på Jæren og langs Trondheimsfjorden. Hovedårsaken er tilførsler fra landbruket. Rundt 700-900 innsjøer har dårlig til meget dårlig kvalitet, og dette er et betydelig lokalt miljøproblem. Havområdene påvirkes fra Europa Norskekysten påvirkes av forurensning fra havstrømmene og kilder på kontinentet. I perioder av året får vi vannmasser med overkonsentrasjoner av næringsalter og organisk stoff. Det er ofte vanskelig å si i hvor stor grad uønskede overgjødslingseffekter i kystområdene skyldes lokale norske kilder eller langtransportert forurensning. I fjordområdene og nær store norske utslippskilder er det mer sannsynlig at miljøforstyrrelser skyldes norske kilder.

Havstrømmene langs norskekysten

Mål for overgjødsling Nasjonalt resultatmål: Utslippene av næringssaltene fosfor og nitrogen til eutrofipåvirkede deler av Nordsjøen skal være redusert med omtrent 50 prosent innen 2005 regnet fra 1985 (målet er til vurdering vedr. nitrogen).

Kommunalt avløp Kommunalt avløp forurenser: Avløpssektoren koster Avløpsvann inneholder blant annet fosfor, nitrogen, organisk stoff, bakterier og virus og påvirker sammen med utslipp fra industri, landbruk og akvakultur miljø- forholdene i vassdrag, fjorder og kystfarvann. Avløpssektoren koster Renseanlegg ble ofte først bygd når tilstanden i resipienten ble virkelig dårlig eller når store brukerinteresser krevde det. Den store utbyggingen av renseanlegg i Norge startet omkring 1970. I dag behandles omtrent alt avløpsvann i renseanlegg før det ledes ut i en resipient. Kommunenes årlige kostnader på avløpssektoren er drøyt 3,5 milliarder kroner. Bækkelaget RA

Rensekapasiteten har økt mye I 1950- og 1960-årene ble det hovedsakelig bygget anlegg med mekanisk og/eller biologisk rensing av avløpsvannet. Fra begynnelsen av 1970- årene ble det mer vanlig å bygge anlegg med kjemisk rensetrinn for fjerning av fosfor. Figuren viser en sterk økning i mekanisk rensekapasitet fra 1988 til 1990. Det skyldes at man fra da av også registrerte sil og slamavskillere i denne kategorien.

Vassdragsregulering Endret vannkvalitet Synlige spor er tørrlagte elveleier og nedtappede innsjøer i reguleringsmagasin. Dette er ikke selv forurensning, men virkningen kan gi endret vannkvalitet og forurensning. Redusert trivsel og færre rekreasjonsmuligheter Forurensningsvirkningene av regulering og kraftutbygging er lik virkningen av økt utslipp av næringssalter og organisk stoff. Økt forbruk av elektrisitet El-forbruket har økt kraftig. Frem til 1945 var det bygd vannkraftverk tilsvarende ca. 12 TWh (milliarder kWh). I dag er gjennomsnittlig årsproduksjon 113 TWh. Regulerings-magasinene har økt tilsvarende, og er i dag på 61 milliarder m3. Av Norges totale vannkraftpotensiale er 180 TWh økonomisk utnyttbart. I henhold til vedtatte verneplaner utgjør den potensielle vannkraft i vernede vassdrag vel 35 TWh. Gjenværende økonomisk utnyttbar vannkraft blir 32 TWh.

Andre vannrelaterte oppgaver Metaller i innsjøsedimenter Sur nedbør Miljøgifter i kystområder (og fjorder) Arktiske havområder Tilstanden i Nordsjøen Olje- og gassvirksomheten Akutt forurensning Kystkultur

KJEMIKALIER Kjemikalier Kjemikalier tilsettes i industriproduksjonen, og kan ha en viktig funksjon i produksjonsprosessen, eller i det ferdig bearbeidede produktet. Andre oppstår som forurensninger i selve tilvirkningsprosessen. Et stoff regnes som en miljøgift dersom stoffet kan gi skader selv når stoffet bare forekommer i lave konsentrasjoner eller i små mengder. Vår livsstil gjør økt bruk av kjemikalier Eksponeringsveiene er mange.

Produktfokuset og livsløpstenkning Maling og lakk-produkt sett i et livsløps-perspektiv Kjemikalier er likevel bare en av grunnene til produkt-fokuset i dagens miljøpolitikk

Gamle synder Forurenset grunn Avrenning fra gruver 2100 kjente lokaliteter med forurenset grunn. For 100 lokaliteter er det behov for tiltak. 500 lokaliteter har behov for undersøkelse. Avrenning fra gruver Særlig aktuelle metaller er kobber, sink, kadmium, bly, jern og nikkel. Konsentrasjonen av de enkelte metaller avhenger av malmtyper, avfallstyper og deponeringsforhold. Forurensede sedimenter Mer enn 120 havner og sjøområder undersøkt. Forurenset havbunn gir forurenset fisk. Tidligere tiders forurensninger er fortsatt et problem. Få tiltak gjennomført så langt. Avrenning fra kobbergruve Røros

Mål for kjemikalier Nasjonale resultatmål: Utslipp av enkelte miljøgifter (jf prioritetslisten) skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2000, 2005 og 2010. Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen en generasjon (25 år). Risiko for at utslipp og bruk av kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø skal reduseres vesentlig

AVFALL OG GJENVINNING Økt forbruk gir mer avfall Fordi forbruket vårt stadig øker, produseres mer og mer avfall. Fra 1974 til 1998 økte mengden husholdnings- avfall per person med 77 prosent fra 174 til 308 kg/år. 1990-tallet har fokusert mye på materialgjenvinning. Avfallet forurenser betydelig Avfall er en kilde til flere miljøproblem, og fører blant annet til utslipp av klimagasser, tungmetaller og andre miljøgifter. Spesialavfall er avfall som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier, og kan ikke håndteres sammen med vanlig forbruksavfall. Ønskede håndteringsmetoder for avfall i dag Deponering; Forbrenning m/ energigjenvinning; Kompostering; Returordninger; Materialgjenvinning; Kildereduksjon.

Avfallstyper og ordninger Returordninger Emballasje Elektriske og elektroniske produkter Bilvrak Dekk Annet avfall Husholdningsavfall og næringsavfall = forbruksavfall Industriavfall Bygg- og anleggsavfall Spesialavfall

Mål for avfall Nasjonale mål: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25 prosent av generert avfallsmengde.

KLIMA, LUFT OG STØY Kyotoavtalen skal redusere klimagassutslippene Om drivhusgass-utslippene ikke reduseres risikerer vi omfattende skader på klimaet og miljøet i tida fremover. Kyoto-protokollen skal motvirke dette. Tynnere ozonlag Ozonlaget er redusert de siste 20 åra, og det fører til at større doser skadelig ultrafiolett stråling når jordoverflata, og øker faren for hudkreft og infeksjonssykdommer. Forurenset luft I mange byer og tettstader er luftkvaliteten dårleg på grunn av vegtrafikk og vedfyring, med fare for luftveisinfeksjoner, lungesykdommer og kreft. Støy også et alvorlig helseproblem Støy plager 1,5 millioner nordmenn, og 5 % av den befolkningen har sovevansker på grunn av støy.

Drivhusproblematikken Drivhuseffekten er et naturlig fenomen, men dette er blitt forsterket de senere tiårene.

Temperatur versus CO2-utslipp

Norske klimagassutslipp Utfordringen er: Hvor kan det kuttes ???

Drivkrefter for norske klimagassutslipp

Mål for klimagass-utslippene Nasjonal forpliktelse i henhold til Kyotoprotokollen: Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012 skal ikke være mer enn 1 % høyere enn i 1990.

Ozonlaget Menneskenes utslipp av klor- og bromholdige gasser som KFK, HKFK og haloner reduserer ozonlaget i stratosfæren, som er det midtre lag av atmosfæren. Ozonlaget beskytter mot skadelig UV-stråling fra sola, og er avgjørende for å opprettholde livet på jorda i den form vi kjenner det. I 1987 ble det inngått en internasjonal avtale, kalt Montrealprotokollen, for å redusere verdens produksjon av ozonreduserende stoffer. Hvis alle land følger kravene i denne avtalen, forventes ozonlaget å bli normalt igjen i 2050. Variasjon i ozonmengden over Oslo 1979-1998

Luft Mange er plaga av luftforurensing I flere byer og tettsteder blir en stor del av befolkningen tidvis utsatt for lokal luftforurensing, som øker risikoen for luftveisinfeksjoner, lungesykdommer og kreft. De viktigste årsakene til lokal luftforurensning er vegtrafikk og vedfyring. Sur nedbør framleis eit stort miljøproblem Dette er omtalt tidligere. Bakkenært ozon eit problem i sommarhalvåret De siste hundre år er ozonnivået langs bakken fordoblet på grunn av langtransportert luftforurensing fra andre europeiske land. Høye konsentrasjoner av ozon oppstår bare i sommerhalvåret og varer bare noen timer eller dager. Flere ganger i året blir dei anbefalte luftkvalitetskriteriene overskredet. Problemet er størst i Sør-Norge. Høye ozonnivå kan føre til helseproblemer og ubehag, spesielt ved kortvarige, høye konsentrasjoner.

Mål for luft Nasjonale resultatmål: 1. Svevestøv. Døgnmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) skal innen 2005 ikke overskride 50 µg/m3 mer enn 25 dager/år og innen 2010 ikke mer enn 7 dager/år. 2. Nitrogendioksid. Timemiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) skal innen 2010 ikke overskride 150 µg/m3 mer enn 8 timer/år. 3. Svoveldioksid. Døgnmiddelkonsentrasjonen av svoveldioksid (SO2) skal innen 2005 ikke overskride 90 µg/m3. 4. Benzen. Årsmiddelkonsentrasjonen av benzen (C6H6) skal innen 2010 ikke overskride 2 µg/m3 som bybakgrunnsverdi. Sektorvis miljøhandlingsplan for samferdsel: I samferdselsdepartementets miljøhandlingsplan for samferdselssektoren 1998 heter det at samferdselsmyndighetenes målsetting er å bidra til at de nye nasjonale målene for luftkvalitet nås.