Mål, alternativ og konsekvenser Forelesning i SIA 4005 BM1 Fysisk miljøplanlegging Professor Tor Medalen Institutt for by- og regionplanlegging NTNU 31.10.2001.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan gjøre veksten bærekraftig?
Advertisements

Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Foto: Helén Eliassen Sentrumsutvikling – samarbeid med næringslivet Kathrine Strømmen Koordinator møte Framtidens byer 25.august
Arbeidsgruppen For-lang Røatunnel - Nå. Ved: Øystein Eckhoff Sander J
Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Tiltaksplan for handel og næringsliv i Drammen sentrum.
Dialogtorg i Kristiansand
BILKØ TIL EVIG TID? Naturvernforbundet Eddie Westad Statens vegvesen.
Institutt for landskapsplanlegging ILP
Maria Wirkola Plansjef
Randi G. Trøan Prosjektleder Statens vegvesen
Miljøpakken for transport i Trondheim
KDP E18-korridoren i Asker
Levanger kommune enhet Velkommen! Bunntekst 1. Levanger kommune enhet Bunntekst 2 Kommunedelplan oppvekst Hvorfor lager vi kommunedelplaner? Behov for.
Fossumdiagonalen, Trondheimsveien
Trondheim 2020.
Sammenligningsmetoder
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
NTP 2014 –23 NTP 2014 –23 Hva har kommunesektoren vært opptatt av og hva har vi fått gjennomslag for ? Hva nå ? Fylkesrådmann Harald K Horne.
NTP og RTP – grensesnitt og samspill Fylkesordførernes/- rådsledernes sommermøte 2011 Vest-Agder, Kristiansand 8/8 Jan Fredrik Lund, leder NTP-sekretariatet.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum.
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
NTNU TBA4853 Landsby nr. 21 Jernbanen – et element i samfunnsutviklingen Eksperter i team 2011.
Foto: Carl-Erik Eriksson Elgeseter gate Miljø- og helseutfordringer og mulige løsninger.
Bruk av ATP-modellen i Trondheim kommune
Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Vi skal bygge videre på det vi har!
Arbeidet med ny kommuneplan Karlsøy kommunestyre
Foto: Helén Eliassen Hva er de strategisk viktigste forskningstemaene fremover? Helge Garåsen, 10.januar 2012.
Aktørenes roller i planprosessene
Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Maridalen – gang-sykkelveg
Overordnet mål og sluttprodukt
Handlingsplan for parkering Trenger byen en P-politikk?
Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?
Nytt dobbeltspor Oslo – Ski Follobanen
Jo Viljam Drivdal Leder - bymiljøavtale
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon for byutvikling, regional-, areal- og transportpolitikk Framtidens.
En kort introduksjon til byplanlegging
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Pressekonferanse 9. mai 2003 Statsråden St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen Om utvikling av storbypolitikk.
Planleggingens utfordringer
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Planleggingens utfordringer Professor Tor Medalen Institutt for by- og regionplanlegging NTNU
Hovedpunkter i en klimavennlig bærekraftstrategi for byutvikling (I)  Gjenbruk av byareal i stedet for utadrettet byvekst, med kanalisering av fortettingen.
Kommunedelplan for Stavanger sentrum Rådmannens forslag 5.april 2016 Kortversjon.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Universell utforming Håndbok 238 Veiledning (høringsutgave)
Kunnskap for en bedre verden Hvordan skal vi gjøre jobben vår i 2060?
Helsebygg – motor i en bærekraftig byutvikling? Helhetsløsninger for mer attraktive byer og tettsteder – styrking av bærekraftige areal- og transportstrukturer.
Mulig modell for framtidig finansiering av kollektivtrafikken Dialogmøte 29. mars 2012 Harald Horne fylkesrådmann.
Statens vegvesen Ny organisasjon fra 1. januar 2010.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Fra idé til ferdig veg Roar Midtbø Jensen, VD NVF 8. September 2010.
SENTRUMSKONFERANSEN 15. SEPTEMBER 2016 BO i – ARBEIDE i – HANDLE i – og OPPLEVE BYEN.
Fortetting med kvalitet
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
E 134 Åmot-Vinjesvingen i Vinje kommune. Planprogram 23
v/ Tore Askim, prosjektsjef, Buskerudbysamarbeidet
TEMA BARN OG UNGE.
Kommunemøter RPBA - om RTP
KVU – hva er nå dét? Samferdselsskolen
Trondheim sentrum fram mot 2040
Porsgrunn kommune.
Arrangementsstrategi Lillehammer-regionen
Plankonferansen 11 desember 2014
Handlingsprogram
Utskrift av presentasjonen:

Mål, alternativ og konsekvenser Forelesning i SIA 4005 BM1 Fysisk miljøplanlegging Professor Tor Medalen Institutt for by- og regionplanlegging NTNU

Synoptisk planleggingsteori Sammenfattende problemløsningsmetodikk 1. Problemanalyse 2. Målformulering 3. Alternativutarbeidelse 4. Konsekvensanalyse 5. Sammenligning 6. Anbefaling 7. Valg 8. Gjennomføring 9. Oppfølgende studier 1. Faglig vurdering 2. Politisk gitt 3. Faglig ansvar 4. Faglig ansvar 5. Faglig ansvar 6. Faglig / politisk ansvar 7. Politisk ansvar 8. Faglig / politisk oppgave 9. Politisk / faglig oppgave

Mål for planlegging zAvhengig av hva om er problemet yKonkret (støvmengde i gata) yDiffust (om gata er fin eller ikke) zAvhengig av kunnskap om virkemidlene yOptimalisering yTilfredsgjøring zAvhengig av problemets viktighet yAntall trafikkulykker skal være = 0 yAntall trafikkulykker skal reduseres med ?% yAntall ulykker skal ikke øke yAntall ulykker skal ikke øke mer enn trafikken

Problemet i Elgeseter gate zBiltrafikk - piggdekkbruk => Støv => helseproblemer ybiltrafikken må reduseres ypiggdekkbruk må reduseres zInnfartsåre til sentrum/byen fra sør; er gata fin nok? Sier vi velkommen på en god måte? yGaterommet må gjøres finere

Hensikten med mål: zStyring yHva er viktig i planleggingen? yOppnår vi det vi ønsket? zLegitimering yVi arbeider mot målet zPropaganda ySaken er prioritert!!

Målhierarki Hovedmål Rent mål Rene virkemidler

Krav til målformulering: zKlarhet, entydighet yForsikre seg om at en drar i samme retning zKvantifiserbarhet yKontrollere måloppnåelse zKonsistens yUnngå målkonflikter zRealisme yForbindelse til virkemidlene yBedre motivasjon (skrittvis forbedring) zVarighet/holdbarhet yGjennomføring tar tid - vær fleksibel, men skift ikke retning

Mål for transport og miljø i Trondheim zOverordnede mål: ySamordnet areal- og transportpolitikk skal bidra til å oppfylle mål for økonomisk vekst, regional utvikling, sosial velferd, miljø og trafikksikkerhet yBidra til å styrke Midtbyen som det naturlige service- og kultursentrum for Trondheim og Midt-Norge

Mål for transport og miljø i Trondheim (forts.) zTilrettelegge for utvikling av funksjonelle lokale sentra i Trondheim og regionen for øvrig zRedusere energiforbruk og utslipp fra transport

Mål for transport og miljø i Trondheim zHovedmål: yBedre miljø og trafikksikkerhet yBedre framkommelighet for alle grupper yUtvikle er mer areal- og resursbesparende arealbruksmønster zLokale delmål: yOm mulig gjennomkjøringsforbudgjennom Midtbyen for tungtrafikken som kommer E& sørfra over Kroppan bru..

Mål for transport og miljø i Trondheim yMiljøtiltak gjennomføres spesielt for Elgeseter gate... med sikte på å bedre boforholdene langs disse hovedårene

Mål for Elgeseter gate (1993) zForbedre trafikksikkerheten og trygghetsfølelsen og redusere barriereeffekten til gata yfartsdempende gateutforming ygode fotgjengerkryssinger; planskilte kryss? zGi tilfredsstillende trafikkavvikling og tilgjengelighet yPrioritere kollektivtransporten yGod framkommelighet for uttrykningskjøretøy

Mål for Elgeseter gate (1993) (forts.) zØke attraksjonen og verdien av gata, eiendommer og bydelen ybetjene gatebebyggelsen med parkering og varelevering yfjerne hovedvegstrafikk og redusere fordelingstafikk i boliggater (Udbyes gt. Klæbuvn). yPlanavklaring for reparasjon av byvev zBedre miljø yRedusere støy yRedusere støv, luftforurensning yBedre gatemøblering og beplantning

Mål for Elgeseter gate (1999) Miljø Trivsel, helse og tradisjon Bystruktur De faste anlegg Transport Bruk av gatenettet Samspill Helhet

Mål for Elgeseter gate (1999) zGjennomføre en opprustning av det offentlige miljø for å oppnå en heving av visuelle forhold, utvikling av bydelens status og legge forholdene til rette for byutvikling zGjennomføring av trafikkdemping i gata gjennom reduserte konflikter og konfliktinivå mellom hovedtrafikk, gående og det lokale behov

Mål for Elgeseter gate (1999) (II) zGjennomføre en heving av miljø- kapasiteten til gata og dermed evnen til å tåle trafikk zLegge premisser og føringer for den kommende byreparasjon zRedusere barriereeffekten til gata zOverføre uønsket trafikk i boliggatene til Elgeseter gate

Mål for Elgeseter gate (1999) (III) zBedre fordeling av parkeringsplasser i området zMuliggjøre forretningsdrift i gata ved etablering av besøksparkering zOpparbeide Elgeseter gate som en vakker hovedgate på veg inn til Trondheims sentrum/Midtbyen

Hovedmål i kommunedelplanen for Øya/Elgeseter (1999) zPrioritere etableringer av virksomheter som produserer lite biltrafikk zIkke øke antall p-plasser, begrense arb.plass-p og styrke besøks-p zFjerne fremmed-p i boligområdene zBedre kollektivtilgjengeligheten zBedre framkommeligheten for g/s- trafikken

Hva bør kjennetegne et alternativ? zMålorienterte yMå søke å løse hovedproblemet/-ene zReellt ulike yReflektere de ulike interessene som finnes, er knyttet til problemet xbeboerne xbusspassasjerer, gående, syklende xbilister (næringstrafikk, arbeids- og handlereisende) zIkke for mange, men ikke for få; 3-5 yfå for å beholde oversikten ( for planleggerne, politikerne, publikum) ymange for å representere ulike interesser zPresenteres samtidig yfor å se valgmulighetene en har

Alternativ 0: Elgeseter - ingen endring zFire felt zFå parkeringsplasser zIkke egne kollektivfelt zMiddels brede fortau (varierende standard)

Alternativ 1: Elgeseter allé zFire felt zLangsgående parkering i hovedveg zBrede fortau zMidt-deler

Alternativ 2: Elgeseter boulevard (a) z4 felt hovedveg + 2 felt adkomstveg zLangsgående parkering i adkomstvegene zSmale fortau zAdskilte adkomstveger zKollektivfelt i adkomstvegene

Alternativ 3: Elgeseter boulevard (b) z4 felt hovedveg + 2 felt adkomstveg zLangsgående parkering i adkomstvegene zSmale fortau zAdskilte adkomstveger zKollektivfelt i hovedveg

Alternativ 4: Elgeseter - ”cut and cover” zTo plan - hovedveg i tunnel, lokaltrafikk i plan zParkering, kollektiv og adkomsttrafikk i plan zBrede fortau zMidt-deler

Konsekvenser for naturresurrser: z Mineraler og masseforekomster z Ferskvannsressurser z Jord- og skogressurser z Marine ressurser

Miljø zForurensning yluft yvann ygrunn ylokalklima ystråling yavfall ystøy og vibrasjoner z Landskap, naturmiljø og kulturmiljø yLandskap yNaturmiljø xNaturområder xPlante- og dyreliv yKulturmiljø og kulturminner

Samfunn zNæringsliv og sysselsetting zBefolkningsutvikling og boligbygging zTjenestetilbud og kommunal økonomi zUtbyggingsmønster og transportsystem zSosiale forhold zHelsemessige forhold zFriluftsliv

KA-kategorier (håndbok 140) zFramkommelighet yTidskostnader yDriftskostnader yTransportkvalitet ySykkeltrafikk zTrafikksikkerhet yEndring i ulykkeskostnader

KA-kategorier (håndbok 140) zMiljø yMiljøkostnader (lokal luftforurensning, støy og støv) ynærmiljø yfriluftsliv ynaturmiljø ykulturmiljø ylandskapsbilde

KA-kategorier (håndbok 140) zNaturressurser ylandbruk og fiske ygeoressurser og vannressurser zOmrådemessige forhold yendring/bortfall av ulempeskostnader ved fergeforbindelse ynytte av nyskapt trafikk ylokalt utbyggingsmønster zTiltakskostnader

Konsekvenskategorier mht miljø for alternativvurdering i Elgesetergate zHelseaspekter ystøy yvibrasjoner yluftforurensning yvann- og jordforurensning zTrafikk ysikkerhet/ulykker yopplevd trygghet ybarriere

Konsekvenskategorier mht miljø for alternativvurdering i Elgesetergate zVirkninger for natur- og kulturmiljø yFlora, fauna ynatur- og friluftsområder ykulturminner zVisuelle/estetiske forhold yestetiske løsninger ytilpasning til omgivelsene

Konsekvenskategorier mht miljø for alternativvurdering i Elgesetergate zSosiale forhold ytrivsel ytrygghet i sosial samhandling ymuligheter for sosialt liv ytilhørighet zKulturelle forhold ybruk av omgivelsene yivaretakelse av stedsidentitet og kulturarv yutforming i relasjon til omgivelsene

Miljøkrav som premiss i planleggingen Miljømål Miljø- konsekvens Arealplan- mål Transportmål Konsekvens av hverandre Premissgiver

Måloppnåelse? zAlternativ 0 zAlternativ 1 zAlternativ 2 zAlternativ 3 zAlternativ 4

Sammenligning som argumentasjon for anbealing

Sammenligning som argumentasjon foranbealing > Bedre enn en oppgitt standard < Dårligere enn en oppgitt standard = Tilsvarende en oppgitt standard >> Mye bedre enn... < > < < <

Sammenligning og valg zHva er viktigst?