Ingen forskning uten tillit Aftenposten 13. februar 2006: Ingen forskning uten tillit Per Brandtzæg per.brandtzaeg@medisin.uio.no Laboratorium for immunhistokjemi og immunpatologi (LIIPAT), Institutt for patologi, Universitetet i Oslo, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF

Postdoktor Vigdis Vandvik, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen, ble intervjuet om forskningsjuks i Naturens Verden søndag morgen 19. februar, 2006 (NRK P1) For det første: Hvor stort problem er egentlig fusk i forskningen? Er det slik at vi forskere virkelig er bærere av en grunnleggnede redelighetskultur, og at fusk er uvanlig og kan sees på som et rent 'psykiatrisk' problem? Med andre ord, som mange av kommentarene har foreslått, som enkeltmenneskers skjeldne og helt uforståelige fall? Eller er vi forskere like fæle til å jukse som, for eksempel, eiendomsmeglerne og idrettsutøverne og (gud forby) den jevne skattebetaler?

Postdoktor Vigdis Vandvik, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen, ble intervjuet om forskningsjuks i Naturens Verden søndag morgen 19. februar, 2006 (NRK P1) For det andre: Hvilke konsekvenser har egentlig forskningsfusk? For det tredje: Hva skal vi gjøre med dette problemet? Skal vi satse på å utvikle kontrollen eller kulturen? Jeg mener absolutt det siste! Og det vedlagte dokumentet fra Kreutzberg ved Max-Planck-instituttet er så utrolig bra på akkurat disse tingene at du bare MÅ lese det (hvis du ikke allerede har lest det, da)! For eksempel noe så enkelt som å lage en lekker 'etikkhåndbok' og dele den ut til de ansatte (Signal: dette er våre verdier! Dette står vi for!)?

E-mail: georg.kreutzberg@gmx.de Georg W. Kreutzberg is the former Director of the Max-Planck Institute of Neurobiology in Martinsried, Germany. He is retired but still involved in the Science & Society and Good Scientific Practice activities of the Max-Planck Society E-mail: georg.kreutzberg@gmx.de Kreutzberg GW, EMBO Rep. 2004; 5: 330-32

Kreutzberg GW, EMBO Rep. 2004; 5: 330-32

Kreutzberg GW, EMBO Rep. 2004; 5: 330-32

Melding fra en stipendiat lørdag 18. februar 2006: Ellers så jeg i gårsdagens VG at Åge Danielsen etter Sudbø-saken visstnok skal lese gjennom alle artikler som går ut fra RH. Det er jo bare hyggelig: Jeg har åtte tjukke permer med bakgrunns- og analysemateriale, en stor protokoll og ørten datafiler som han kan kose seg med noen frihelger i mars (NB: Ingen av pasientene er hentet fra CONOR-databasen). Håper han leser raskt så resubmitteringen ikke blir veldig forsinket.

Kreutzberg GW, EMBO Rep. 2005; 6: 393-96

Kreutzberg GW, EMBO Rep. 2004; 5: 330-32

Kreutzberg GW, EMBO Rep. 2004; 5: 330-32

Kreutzberg GW, EMBO Rep. 2004; 5: 330-32

Kreutzberg GW, EMBO Rep. 2004; 5: 330-32

Kreutzberg GW, EMBO Rep. 2004; 5: 330-32

Min mening er at: Vancouverreglene fra 1997 er hensiktsmessige Tilpasset forskning med tverrfaglighet og internasjonalisering Medforfattere ta ansvar for egnede (“appropriate”) deler av arbeidet

Videre kreves at hver enkelts bidrag er vesentlig (“substantial”) med henblikk på: Forskningsidé og prosjektutforming, datainnsamling eller analyser og tolkning av data Skriving og kristisk gjennomgang av manuskriptet Godkjenning av endelig versjon Både a, b og c må være oppfylt

Professor Jan Helge Solbakks påstand

Medforfatterskap og merforfatteri: Jan Helge Solbakk Professor og leder SME Det medisinske fakultet, UiO Professor II Senter for internasjonal helse, UiB Foredrag for radiologene på RH 16. februar 2006

Prolog 3: 20.01.2006

Prolog 4: 13.02.2006

Prolog 5: Dagbladet 13.02.2006

Et regelverk er nødvendig og det må følges, men det finnes ingen ytre kontroll som hindrer at enkelte individer bryter tilliten i et samarbeid. Det kan være svært vanskelig for medforfattere å verge seg mot slik mangel på moralsk integritet. I tidsrommet 1978-1981, altså like etter at Vancouver-konvensjonen var etablert og derfor viet stor oppmerksomhet, ble forskersamfunnet i USA rystet av en dramatisk datasvindel. Den unge medisineren John Darsee hadde fabrikkert data til mer enn 100 artikler og på disse hadde han 47 medforfattere, 24 fra Emory University School of Medicine og 23 fra Harvard Medical School.

Walter W. Stewart og Ned Feder omtalte Darsee-svindelen i Nature (15 Walter W. Stewart og Ned Feder omtalte Darsee-svindelen i Nature (15.01.87) med følgende konklusjon: ”Enkelte forskere kan bli sterkt skadelidende på uriktig grunnlag når slikt juks undersøkes. Det kan også medføre svekkelse av den tillit som vitenskapelig arbeid må bygge på. Av alle menneskelige aktiviteter er forskning den mest fremgangsrike med enorm gevinst til relativt liten kostnad. Selvsagt er forskningen sårbar for juks, men den er enda mer sårbar for regulering. Det er en stor risiko for at byråkratisk kontroll koster mer enn det gagner.”

Norsk kommentar 1: ”Vi trenger et regelverk, men det er vanskelig for medforfattere å verge seg mot mangel på moralsk integritet. Spørreundersøkelser tyder likevel på at mindre graverende juks er et større problem enn datasvindel” (P. Brandtzæg, Aftenposten 13.02.06)

Norsk kommentar 2: ”Enkelte spørreundersøkelser tyder på at mindre graverende juks er et større problem enn direkte datasvindel, og her er det et spørsmål om ledelse og kultur i den enkelte forskergruppe” (P. Brandtzæg, Dagbladet, 13.02.06).

Kommentar til kommentarer: Når tema i Brandtzægs to artikler bl.a. er medforfatterskap, hvorfor opplyser han ikke da samtidig at en av de hyppigst forekommende former for ”mindre graverende juks” nettopp er brudd på reglene for medforfatterskap?

Until culpable misconduct has been proven, the details of the enquiry participants and the intermediate results of the preliminary enquiry shall be treated in strictest confidence. Information on the current status or the results of the preliminary enquiry are to be authorised jointly by the Managing Director of the Institute and the Vice President responsible for the Section.

Ukultur må tas på alvor FORSKNING OG MEDFORFATTERSKAP 24. februar - 2. mars 2006 MORGENBLADET Debatt Ukultur må tas på alvor FORSKNING OG MEDFORFATTERSKAP Jan Helge Solbakk Søren Holm Joel Glover Professorer ved Det medisinske fakultet, UiO

Så lenge antall publi-kasjoner teller mer enn kvalitet er det grunn til å frykte at ukulturen vil bre seg videre fremfor

Det må for det første ryddes opp i den vrangforestilling at veiledere og forskningsgruppeledere automatisk anser seg som berettiget til å stå som medforfattere på egne stipendiaters eller andre underordnedes arbeider, uansett egen innsats

Morgenbladet 03.03.-09.03.2006 Per Brandtzaeg: Påstanden bekymrer Det medisinske fakultets ledergruppe da det underminerer de krav som stilles til veilederrollen. Kronikkforfatterne synes rett og slett ikke å være seg sitt ansvar bevisst som professorer ved vårt fakultet Jeg vil påstå at hvis veileder ikke kan være medforfatter på sine stipendiaters artikler, så er veileders forpliktelser heller ikke oppfylt

Min konklusjon er at uten tillit til andre forskere, vil vitenskapens fremskritt stoppe opp Utgangspunktet for god forskning må være at medforfattere kan stole på hverandre så samarbeidet ikke gjennomsyres av mistillit. Det må eksistere en balanse mellom høy forskeretikk kombinert med kritisk sans, og ytre kontrollmekanismer som ikke kveler entusiasme og arbeidsglede. VG Debatt, 01.02.2006