Demensdagene Asker og Bærum 2009 Demensplan 2015

Hva skal vi oppnå Løfte fram de kommunale omsorgstjenestene og bidra til at omsorgstjenestens omdømme og status heves Gi omsorgstjenesten den oppfølging og prioritet som står i forhold til disse tjenestenes utfordringer og størrelse |

Når demensplanen er gjennomført i 2015 SKAL: Framtidens omsorgsutfordringer står på dagsorden i kommune- og økonomiplan og har spesiell fokus på personer med demens |

Rapporten sendt alle kommuner og fylkesmenn Status Rapporten sendt alle kommuner og fylkesmenn mai 2009 2007 |

Helsekostnader i Norden Det sies fra mange hold at de økonomiske investeringene til helsetjenestene må øke. Foilen viser utviklingen i investeringer de siste 15 år fra land som vi kan sammenligne oss med. Utfordringene er å få mer helse ut av hver krone. Å gjennomføre endringer i helse- og omsorgstjeneste er av mange framstilt som å snu ei skute i full fart framover. Men vi må alle innse at vi må ta del i en prosess som gjør at vi satser på de riktige tiltakene som gir en bedre kvalitet og mer helhet. |

Helse- og omsorgsministeren (2008) Tall fra SSB i 2007 viste at Norge brukte i overkant av 203 milliarder på helse. dette er mer en fordobling av helseutgiftene de siste 10 år Pr innbygger vil det si at vi bruker 43 000 til helse pr år. Utgiftene til kommunenes helsetjenester er i 2007 vel 35% av kommunenes budsjett, hvor omsorgstjenestene er den som veier tyngst. |

En aldrende befolkning |

Rusproblemer Funksjonshemmede Kronisk syke Brukere av kommunale Brukere av kommunale omsorgstjenester - utfordringer Opptrappingsplan for rusfeltet Rusproblemer Nasjonale strategiplaner KOLS, diabetes, kreft, smertebeh., mm Funksjonshemmede Kronisk syke N.strategi for hab og rehab Ny veileder IP Brukere av kommunale omsorgstjenester Psykiske lidelser Utviklingshemmede I Norge er fastlegen inngangsgporten til helsetjenester og den som over tid følger pasienten i sykdomsutviklingen behandling og oppfølging. Statlige virkemidler på utvalgte/prioriterte områder som krever særlig helsefokus,eller kvalitetsforbedringer: planer, veiledere, faglige retningslinjer, behandlingsforløp. Føringene er samhandling mellom nivåer og samarbeid med flere helse- og sosialfaglige yrkesgrupper. Demens Opptrappingsplanen Arbeidsgruppe fastlegenes rolle NAKU: Helseoppfølging av p. med utviklingshemning Demensplan 2015 |

Årsverk innenfor pleie- og omsorgstjenestene   2003 2004 2005 2006 2007* 2008 Årsverk i alt  105 883  107 910  107 071  113 220  118 189 121 209 Årsverk per mottakar 0,52 0,53 0,58 Årsverk per 1 000 innbygger 67 år og over  175  179  177  186  193 197 1 000 innbygger 80 år og over  506  496  519  541 552 Foilen viser utviklingen når det gjelder antall årsverk, men i tillegg vises årsverk pr. innbygger og pr. tjenestemottaker. Etter at vi fikk IPLOS har statistikken blitt langt bedre. Vi får nå med alle tjenester, ikke bare mottakere av hjemmetjenester og sykehjem. Dette er grunnen til at årsverk pr. mottaker faller i 2007. Allerede i år vil vi se at data fra IPLOS registeret vil bli betydelig bedre. Neste år vil vi få data om tjenestene som ikke bare viser hvordan virkeligheten så ut pr. 31.12 – men som viser det reelle tjenestevolumet i et helt år. Da får vi en tydelig sammenheng mellom regnskapstall og tjenestetall i den nasjonale statistikken. Brudd i tidsserie. Fram til 2006 er tallet på mottakere innhentet per summariske skjema. Fra og med 2007 er data hentet fra IPLOS-registeret. Fra 2007 inkluderes mottakere alle tjenester, tidligere bare summen av mottakere av hjemmetjenester og institusjonsplasser. Kilde IPLOS 2008 |

Denne foilen viser sammenhengen mellom ressursforbruk i hjemmetjenesten og om brukeren bor alene eller sammen med noen. Som vi ser er stor forskjell både i ressurstildeling mellom aldersgruppene, men også en betydelig forskjell mellom de som bor alene og de som bor sammen med andre. Spesielt stor er denne forskjellen naturlig nok i de yngre aldersgruppene. Det er i dag en økende tendens til at mennesker i alle aldre bor alene. Utfordringene er å planlegge fremtiden for å bidra til å løse omsorgsutfordringene når vi blir mange flere eldre, som lever lengre med sine sykdommer. Kilde: IPLOS |

Når demensplanen er gjennomført i 2015 SKAL: ”nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger være tilpasset og tilrettelagt for personer med demens” | |

Gode tilrettelagte boliger |

Planlegge og bygge for fremtiden I 2006 var det behov for å øke antallet tilrettelagte plasser for personer med demens med ca. 20 000 Fra 2020–2030 stiger behovet med ytterligere 13–14 000 boliger/plasser Investeringstilskudd: ”Det er en forutsetning at både nybygging og modernisering skal utformes slik at tilbudet er tilpasser beboere med demens og kognitiv svikt”. 12.000 nye boenheter m/heldøgnstilbud frem mot 2015. Nå: 1 567 sykehjemsplasser 794 omsorgsboliger |

Dag- og avlastningstilbud alle landets kommuner tilbyr avlastningstiltak og dagtilbud og kapasiteten har økt betydelig 3-årig program 2007 – 2010 Dagtilbud Modellkommuner 32 Ny nasjonal kartlegging i 2010/2011 |

Dagtilbud, 3 årig program |

Kompetanse Bør ansatte uten fagutdanning ha fått grunnopplæring om demens Skal tilbudet om videreutdanning i geriatri og demens være utvidet |

Kompetanse Til nå er 168 kommuner i gang med studiegrupper Ca 8.000 personer deltar i studiegrupper om Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC Fagskole, lokalt og desentralisert Tvang helst ikke Pasientrettighetsloven § 4A Miljøbehandling Andre kompetansehevende tiltak |

Når demensplanen er gjennomført i 2015 SKAL: ”den enkelte bruker være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens det skal være utviklet et mer systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for å få en effektiv, sammenhengende og forutsigbar behandlingsforløp for den enkelte bruker helsetjenestetilbudet skal være utviklet i tråd med regjeringens strategi for styrking av spesialisthelsetjenestetilbud til eldre spesialisthelsetjenesten skal kunne gi den kommunale helse- og sosialtjenesten medisinske og tverrfaglig oppfølging og veiledning på det geriatriske området” |

Utredning Kommunale demensteam Samarbeid mellom fastlege og helse- og omsorgspersonell Spesialisthelsetjeneste Utredningsmateriellet ble sendt samtlige fastleger, sykehjem, pleie- og omsorgsavdelinger, fylkesmenn våren 2009 |

Utredning og diagnostisering Utviklet uredning og diagnoseverktøy Sendt alle landets fastleger og kommunale helse- og omsorgstjenester jan 2009 Kurs for leger- og helsepersonell 3-årig program Utvikle gode modeller for utredning 33 modellkommuner Helsedir og NKAH anbefaler: Opprette kommunale demensteam Samarbeid i utredningen |

Når demensplanen er gjennomført i 2015 SKAL legetjenesten i sykehjem være betydelig styrket”. |

Frivillige: Når demensplanen er gjennomført i 2015 SKAL: ”Samordningen med den frivillige innsatsen på demensområdet være styrket” Samarbeid om pårørendeskoler og samtalegrupper Nasjonalforeningen v/ demensforbundet, økt tilskudd Hefte: Frivillig arbeid |

Når demensplanen er gjennomført i 2015 : ”Bør pårørendeskoler og samtalegrupper være tilgjengelige i hele landet Skal det være gjennomført et systematisk informasjons- og opplysningsarbeid for ansatte, pårørende, allmennheten og frivillige” 3-årig program 2007 - 2010 42 modellkommuner Registrer økende interesse Demenstlf www.nasjonalforningen.no Erfaringsbanken www.aldringoghelse.no Informasjonskampanje demens www.helsedir.no | |

Informasjonskampanje demens Målgrupper: Barn av personer 70år + Ektefeller/samboere Mål: Skape mer åpenhet om demens Tidligere diagnostisering ? Medio november og gjentas i januar- mars 2010 Varsling kommuner, FM, fastleger, m.fl. Uke 44 |

Nye satsninger 3-årige program Miljøprogram Yngre personer med demens Personer med demens som har en samisk bakgrunn Minoriteter Kjøreferdigheter Veileder teknologi |

helse- og omsorgstjenestene Måle kvalitet Visjon Økt kvalitet i tjenestene til personer med demens gir økt kvalitet i helse- og omsorgstjenestene - Brukermedvirkning - Brukerundersøkelser - Kvalitetsindikatorer - Internkontroll |