Elektroniske tidsskrift og sjangerkarakteristika Aschehoug, 5/

En lite forbilledlig tidsskriftnettside (all kritikk forstås mht. økonomi) ?: Hva finnes på !: Fint lite! Kontaktinformasjon + Innholdsfortegnelse + Oversikt over tidligere nummer = Metainformasjon, og lite av det.

En forbilledlig tidsskriftnettside (all ros forstås mht. økonomi) ?: Hva finnes på !: Ganske mye som finnes i bladet, samt mye som ikke gjør det! Reproduserte artikler inkl. søkbart arkiv. Lydfiler m/intervjuer, opplesninger osv. Abonnementsmuligheter for nyhetsbrev osv.

Det mest forbilledlige (en arbeidshypotese) Informasjon formidlet i sjangere som utnytter de elektroniske mulighetene som ligger i: –Nesten ubegrenset plass. –Multiple medier. –Dynamiske & statiske metadata (”most read”, felles nøkkelord, bidrag indeksert etter skribent, tema, vignett osv.)

Det minst forbilledlige Kalkering fra ett medium til et annet (typisk, men stadig sjeldnere eksempel: én stor pdf-fil av et tidsskrift). Unødvendig informasjonsknapphet. Uklare adressater (”Nå trenger vi en nettside, alle andre har det...”)

Tidsskriftnettside eller nettidsskrift? Vi er på vei… …men newyorker.com er fremdeles en digitalisert (elektronifisert, hypertekstualisert) utgave av et papirtidsskrift. …for det meste.

Tidsskriftnettside eller nettidsskrift? Kjernestoffet – artiklene – skrives primært for trykking, deles opp i mer skjermvennlige segmenter. Indekseringen simulerer (og overgår til dels) det tradisjonelle registeret. …men transformasjons- prosessen har begynt.

Tidsskriftnettside eller nettidsskrift? Skribentene får ”egne” blogger, med innkodede videoklipp. Eksterne bidragsytere nevnes (sertifiseres). Oppdateringer følger ikke nødvendigvis trykkerytmen. Så hvor er vi på vei?

McSweeney’s Internet Tendency (  Innholdsfortegnelse: -Rød prikk for dagsfersk oppdatering. -Sort prikk for nokså fersk oppdatering. -Stort utvalg av spalter med rullerende nytt stoff.

Internettidsskriftet ”Kritisk masse” – når man kan forvente tilstrekkelige mengder nytt/interessant stoff til å klikke seg inn daglig, ukentlig eller lignende. Mao.: Hvordan skape sine lesere, hvordan skape en ”utgivelsesdato”? Mao.: Hvordan anerkjenne det internettbaserte tidsskriftets sjangerspesifikke karakteristika?

Hvilken sjanger? John Swales, Carolyn Miller, Vijay Bhatia m.fl. (i kor): Sjanger er en kommunikativ hendelse (gjentas etter behov). Bhatia, etter Swales: ”[A non-fictional] genre is a recognizable communicative event characterized by a set of communicative purposes idenfitifed and mutually understood the members of the […] community in which it regularly occurs.”

Internettidsskriftets sjanger Sjangerutvikling handler om å etablere en fellesforståelse av de kommunikative: –Formålene (hva er tidsskriftet til for?). –Forutsetningene (hva kan vi forvente av tidsskriftet). –Konvensjonene (når og hvor kan vi finne tidsskriftet?).

Internettidsskriftets sjanger Den form- og innholdsmessige beskrivelsen blir en konsekvens av sjangerens rammebetingelser: –Internettidsskriftet er en valgt lesevei innenfor visse parametere. Dette gjelder naturligvis også papirtidsskriftet, men i mindre grad, fordi… –…internettidsskriftet har større muligheter for å variere førsteinntrykket, og dermed synliggjøre nye/alternative leseveier. –Hva skal til for at leseren vender tilbake månedlig? Ukentlig? Daglig?

Nettidsskriftet kan: Innføre rotasjon på hovedartikler / forsidesaker (jf. nettavisene). Balansere artikler med lang produksjonstid med kortere blogg-saker. Organisere stoffet etter stablingsprinsippet heller enn samlebåndprinsippet (nytt stoff innen kjente kategorier, heller enn et nytt, distinkt nummer). Fellestrekk: Hensynet til leseren.

Nettidsskrifttabbe #1: Vi er oss selv nok. Hvem er mottaker av kontaktskjemaet? Hva er rutinene for tilbakemelding?

Nettidsskrifttabbe #2: Vi skriver for oss selv. Markørene gir bare mening for den allerede innforståtte. Informasjons- kategoriene er rettet mot redaksjonen. Nettsiden fungerer primært som intranett / internt arkiv.

Men: Leserens tidsskrift = The Daily Me? Utfordring 1: Å presentere stoffet fleksibelt, men ikke for fleksibelt. Utfordring 2: Å utnytte mulighetene for tilbakemelding / deltakelse fra leserne, uten å gå fra tidsskrift til diskusjonsforum. Utfordring 3: Å bevare en gjenkjennelig tidsskriftidentitet når grensene mot omverdenen er porøse.

Tidsskrift som kommunikativ hendelse: Et siste eksempel (man sparer alltid det beste til sist). Rent nettidsskrift. Daglige oppdateringer, ukentlige spalter. Omfattende, men diskrete kommentarfelter.