Lis Byberg Forelesning 14. oktober 2005

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Systematisk HMS arbeid
Advertisements

Effektiv prosjektplanlegging
RAFT Prosjekt hørsel Leif Foss, NAV Lerkendal Marianne Simensen, NAV Sør-Trøndelag.
Prosjektarbeid som arbeidsmetode
Prosjektet ”Aktiv Hverdag” i Narvik Kommune
Oppfølging! Å lykkes med prosjekter handler om fokus på tre forhold..
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Prosjektorganisering
1 Prosjektorganisering i NSF Visjon: Mål: Prosjektarbeidet skal bidra til å utvikle prosjektpatruljen til større selvstendighet og ansvarsbevissthet gjennom.
Prosjektstyring In 140 Sommerville kap 4.
Tillitsvalgte og administrasjon - roller og ansvar Børre Rognlien 15. Mars 2012.
© UNIVERSITETETS SENTER FOR INFORMASJONSTEKNOLOGI UNIVERSITETET I OSLO USIT Side 1 HOUSTON We have a problem.
Spydspiss og Merkevare i et internasjonalt opplevelsesmarked
VI ER I OMSTILLING – HVA NÅ?
Den ideelle kommunesammenslåing
EKommune-strategi - verkt ø ykasse Ellen Karin Larsen, KS.
Kunstner: Oddmund Mikkelsen
Formannskapsmodellen og det politiske systemet i Stavanger kommune
Om prosjektarbeid og prosjektet i kurset
Erling S. Andersen Handelshøyskolen BI
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Side 1 Sammen om en bedre kommune Mari Frogner Ruud – Prosjektleder Kongsberg kommune.
Personalsaksarbeid i lokallagene
Hvordan lykkes med et prosjekt?
TILskudd ikke-kommunale barnehager i Fauske kommune
Prosjektstyring In 140 Sommerville kap 4.
Prosjektarbeid Prosjektarbeid er et deltakerstyrt teamarbeid som skal gjennomføres innenfor en avgrenset tidsperiode - en pedagogisk arbeidsform hvor studenter.
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Hovedoversikt Prosjektledelse
Prosjektet…som arbeidsform
Prosjektplanen Pedagogisk ledelse.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Torhild Rio Finvik og Torstein Rønningen
Oppfølging og kvalitetssikring
Oppsummering av FOU - prosjekt
NOVAGate Erfaringer med flere samarbeidspartnere i å bygge opp en felles nordisk emneportal. Av Lisbeth Eriksen Norges.
Samarbeidsprosjekt felles tjenester – Gratangen, Lavangen og Salangen kommuner Orientering for Sosial- og barnevernsavdelingene 9. desember 2005 på Huset.
Organisasjonsutvikling på USIT Prosjektet ”USIT 2.0” er i gang!
Rotary lys langs kanalen. Hva skal til for å lykkes?
Hvor kan vi søke midler? Hvordan sette opp en søknad?
# Rapporten skal kun benyttes av Universitetet i Oslo til de formål den er ment og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt skriftlige samtykke.
Mental Helse 20. September 2014 Lisa Haug Hvordan arrangere kurs ?
Prosjektavslutning og sluttrapport
Prosjektledelse og bibliotekarer
Veiledning prosjektroller
Veiledning kvalitetssikring
Prosjektfaser m.m. Nylen 2-3..
Veiledning Beslutningsprosess
Prosjektledelse Napha konferanse, Gardemoen 11. nov 2011 Kari Hauff
Årets norske Leanvirksomhet Lean Forum Norge ønsker å kåre Årets norske Leanvirksomhet. Målet er å sette et fokus på virksomheter som kan være forbilder.
Hvorfor ha en plan? Virksomhetsplan = tydelighet og fokus Tydelighet
Virksomhetsplan Prosessgrunnlag veiledere. Hvorfor virksomhetsplan?
TOB055 Beskrivelse, kalkulasjon og kontrahering Aktører/roller i byggeprosessen ”Prosjektorganisasjonen”
Referansegruppemøte Lycksele oktober s. 2 Bakgrunn Kontakt mellom tannhelsetjenesten i Västerbotten og Helgeland ble etablert i 2007.
Forvaltning av fondsmidler. Innhold Hva menes med forvaltning Retningslinjer for å kjøre prosjekt Samle inn og bruke TRF midler Regnskapspraksis Krav.
Mal for styringsdokument (Hjelpetekst i kursiv på foiler og i notatfeltet.)
Fusjon HiG, HiÅ, HiST, NTNU Gjennomføring: de første månedene.
RIS-metoden for prosessforbedring
Prosjektbeskrivelse PROSJEKTNAVN Prosjekteier: …
Rekrutteringsstrategi SU - prosjektbeskrivelse
Samarbeid og medbestemmelse
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Skolens utviklingsplan B – Samarbeid
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Evaluering av USITs organisering, USIT 3.1
Klubbutvikling oppfølging
Prosjektmodellen Otto Husby Cimple AS.
Utskrift av presentasjonen:

Lis Byberg Forelesning 14. oktober 2005 Prosjektarbeid Lis Byberg Forelesning 14. oktober 2005

Prosjektdefinisjon: En bestemt arbeidsoppgave av engangskarakter, der flere interesseparter som vanligvis ikke samarbeider, må medvirke for at oppgaven skal kunne løses

Karakteristiske trekk ved et prosjekt: Avgrenset i omfang og tid Målrettet Vanskelig og kompleks Engangskarakter Fasedelt Innebærer ofte usikkerhet Eget styringsobjekt Planlagt Involverer folk fra forskjellige områder

Prosjektarbeid er følgelig: Oppgaveløsing på den ene siden Styring og kontroll på den annen En arbeidsform En ny organisasjon

Hvorfor jobbe med prosjekt: Vi får noe til å skje Åpner for samarbeid med andre etater Fokuserer på en spesiell oppgave Lettere å få tak i friske penger Slitsomt, men moro

Eksempler på bruksområder for prosjekt: Løse et konkret problem. Bedre en funksjon Utvikle nye bibliotektjenester Organisasjonsutvikling Markedsføring

Styrke ved prosjektorganisering: Stor tilpassingsevne Lett å identifisere seg meg prosjektet totale oppgave Lett mottakelig for nye ideer og nye måter å gjøre ting på

Svakheter ved prosjektorganisering: Liten klarhet, hvis den ikke skapes Ting går ikke av seg selv Beslutningsprosessen kan lett bli uklar Stor frihet krever både disiplin og ansvarsfølelse Fungerer best når gruppen er liten.

Husk på at: Et prosjekt i folkebiblioteket vil alltid være underordnet kommunen, når det gjelder ansvar, myndighet og ressurser Som regel vil deltakerne i et kommunalt prosjekt fortsatt ha sine oppgaver i primærorganisasjonen (f. eks. biblioteket)

Prosjektets tre hovedfaser: Idé og etablering Gjennomføringsfasen Avslutning og evaluering

Etableringsfasen (1): Prosjektets mål skal defineres Undersøke hva andre har gjort før Hvem bør vi samarbeide med? Snakk gjerne med fylkesbiblioteket Hvilke finansieringskilder finnes? Sjekk tidsfrister, søknadsskjemaer, kontaktpersoner

Etableringsfasen (2): En prosjektbeskrivelse utarbeides Prosjektorganisasjonen etableres

Prosjektorganisasjonen (1): Oppdragsgiver. Tildeler midler, bestemmer størrelsen på prosjektet, vedtar mål, oppnevner medlemmer til grupper, og prosjektleder Styringsgruppe/prosjektansvarlig. Ansvar for budsjettkontroll, tidsplaner og kvalitetsnivå. Holder kontakt med prosjektleder. Har ansvar for strategisk tilrettelegging, utarbeider mandat, godkjenner endringer og sluttprodukt

Prosjektorganisasjon (2): Referansegruppe. Skal være sakkyndige. Behøver ikke møtes. Primæroppgaven er å være rådgivere for prosjektlederen. Har ingen styringsfunksjoner.

Viktig å huske i denne fasen: Prosjektet SKAL ha klare rammer for økonomi (eget budsjett) og tidsbruk Prosjektet skal være klart atskilt fra øvrig virksomhet Ansvarsfordeling mellom de ulike delene av prosjektorganisasjonen må være klar Lag gjerne en foreløpig aktivitetsplan, med tidsplaner, og milepæler.

Prosjektlederen er helt sentral i gennomføringsfasen: Er ansvarlig for gjennomføring i henhold til planer og rammer som er besluttet Er motoren i organisasjonen Er prosjektets kontakt med omverdenen Er ansvarlig for informasjonen internt i prosjektet Innkaller til møter, er sekretær Løpende planlegging og styring av prosjektet Ansvaret for å motivere alle involverte

Viktig å huske på i denne fasen: informasjon er viktig for å forebygge motsetninger Milepæler og rapportering Formelle rapporter skal være skriftlige Muligheter for justeringer underveis Prosjektleder legger frem forslag, styringsgruppen bestemmer

Avslutning og evaluering Prosjektet skal avsluttes formelt, med et siste møte og overlevering av rapport Skill mellom prosjektrapport og evaluering Evaluering bør avklares FØR prosjektet settes i gang.

Mal for prosjektrapport: Bakgrunn for prosjektet. Situasjonsbeskrivelse 2. Prosjektplan målsetting vedtak samarbeidspartnere finansiering prosjektansvarlig

3. Prosjektgjennomføring arbeidsordninger rutiner møtevirksomhet ressursforbruk 4. Vurdering av prosjektet ta med vansker underveis 5. Resultat 6. Konklusjon erfaringer overføringsverdi

7. Sammendrag 8. Eventuelle vedlegg

Momenter å tenke på i forbindelse med en ev. evaluering: Kan forsøket settes in i en serie med andre forsøk? Hva ønsker vi å evaluere? Hvem skal evaluere?