Besøk fra Kommunalkomiteen Onsdag 5. Mai 2004

Organisering Hovedstyret Hovedkontoret Stab Dir I.V.Zappfe Adm dir Geir Barvik Stab Dir I.V.Zappfe Kontrollstab Dir M. Hyrve Revisjon Region styret Region styret Region styret Region styret Region styret Region styret Hammerfest Regiondir. S. Sundquist 22 Bodø Regiondir. A. Nordahl 27 Trondheim Regiondir. B. T. Welde 37 Bergen Regiondir. M. Johansen 55 Arendal Regiondir. F. Jynge 14 Oslo Regiondir. B. Øistensen 68 Forvaltn. ktr Dir. R. Robertsen 73 Strategi ktr Dir. A. Sørland 26 Kultur og adm Dir. O. B. Edner 23

Regionalisert husbank Nye regionkontor i 2003: Arendal - betjener fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Oslo - omfatter tidligere regionkontor Øst og Sør, med unntak av fylkene som inngår i Arendal Regionkontorene har i 2003 fått ansvar for flere nasjonale oppgaver.

Antall ansatte og kvinneandel

Styremedlemmer Hovedstyret Monica Mæland, leder (H) Barbro Lill Hætta Jacobsen (Ap) Rolf Myhre (Krf) Øystein Gottfred Sjøtveit (Frp) Heming Olaussen (Sv)

Boligpolitiske hovedmål: Alle skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø God boligdekning og et godt fungerende bolig- og byggemarked God boligfordeling og botrygghet Gode boliger, god byggkvalitet og godt bomiljø Effektiv forvaltning og kompetansesenter for boligpolitikk

Strategi Økonomiske virkemidler - lån og tilskudd Kunnskaps- og kompetansesenter innen boligpolitikken Informasjon og kommunikasjon (FOU) Arbeid gjennom kommunene for vanskeligstilte

Mål- og virkemiddelmatrise for Husbankens virksomhet

Husbanken 2003 - i kortformat Startlån til ca 6 500 husstander - over 60 prosent av husstandene var enslige eller enslige forsørgere. Boligtilskudd til 2 841 boliger (+15 prosent ) 1 100 utleieboliger - mest til bostedsløse og flyktninger 1 741 boliger til enkeltpersoner via kommunen - mest til vanskeligstilte Bostøtte: 125 474 husholdninger mottok vel 2 mrd kroner. ”Eldreplanen” avsluttet i 2003. I alt ble det godkjent 38 600 sykehjemsplasser og omsorgsboliger - måltallet var 38 400 Utviklingstilskuddet (Post 78): Prioriterte områder i 2003 var: Bostedsløseprosjektet Boligsosiale handlingsplaner Bokart

Husbanken i 2003 - forts. Barnehager: Lån til over 5 000 barnehageplasser - det høyeste på 10 år. Radontilskuddet ble tredoblet i forhold til 2002. Nødvendig med tilleggsbevilgning mot slutten av året. Tap: Kun 0,02 prosent av utlånsmassen, men tapene er økende. Universell utforming: Konferansen "Bygg for alle " med over 200 deltakerne. I samarbeid med Statens bygningstekniske etat (BE). Byggeskikkprisen for 2003: Møllebyen i Moss vant prisen for arbeidet med å revitalisere og fornye den historiske bydelen. Samarbeidsavtale med Byggforsk og NOVA (jf FOU-strategien)

Husbanken - hovedtall 2003

www.husbanken.no Statistikk: Byggebransjen: Kommune: Privat: Nyheter: * Rapporter * Årsstatistikk Byggebransjen: * Miljø, tilgjengelighet * Regelverk Kommune: * Startlån * Bostøtte * Råd og veiledning Privat: * Låneordninger * Bostøtte Nyheter: * Privat * Kommune Regelverk: * Lån- og tilskuddsordninger * Bostøtte

BOSTØTTE

Bostøtte i de nordiske land

Bostøtte i de nordiske land (forts)

Bostøtte i de nordiske land (forts)

Hvem er støtteberettiget? Målsetting Bustønaden skal medverke til at alders-, uføre- og etterlatnepensjonistar, barnefamiliar og andre husstandar med svak økonomi skal kunne skaffe seg eit høveleg og nøkternt eigar- eller leigehusvære og ha høve til å bli buande der. Vidare skal bustønaden jamne ut skilnader i levekår mellom ulike pensjonistgrupper som følgje av ulike buutgifter. Hvem er støtteberettiget? husholdninger med barn under 18 år eller person over 65 år person med pensjon eller visse typer trygder/stønader fra det offentlige person som har sosial stønad som eneste inntekt, med en varighet på minst ett år

Krav til boligen: Størrelse og utforming av boligen: helårsbolig og ha kjøkken, bad, oppholdsrom, soverom og egen inngang, samt være over 40 kvm utenom fellesareal. finansiering av boligen: oppføringslån eller utbedringslån fra Husbanken kjøpslån eller etableringslån fra Husbanken etableringstilskudd fra Husbanken gitt før 1. januar 1996 utbedringslån, etableringslån eller startlån fra kommunen av midler lånt i Husbanken oppstartingstilskudd fra Husbanken

Unntak: Unntak fra de to boligkravene Unntak fra 40 kvm kravet for alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjon tillagt 30 prosent. Unntak fra 40 kvm kravet For barnefamilier/enslige forsørgere i kommunale leieboliger stilles det ikke krav til at boligen skal være minst 40 kvm (men fortsatt oppfylle utformingskravet). Unntaket fra finansieringskravet: For barnefamilier m.fl. i eid bolig For boliger i borettslag. Det stilles ingen finansieringskrav til leid bolig dersom: det er barn under 18 år i husstanden det er en kommunal leiebolig det er en leid bolig i borettslag Andre leide boliger må ha påhvilende finansiering

Godkjente boutgifter - Rimelig boutgift = Sum Beregning av bostøtte Godkjente boutgifter - Rimelig boutgift = Sum Sum x 70 % = Bostøtte Godkjente boutgifter: De boutgiftene som blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. Departementet har fastsatt en øvre grense for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn for boutgiftstaket Rimelig boutgift: Den delen av boutgiftene husholdningen selv må dekke («egenandel») innen bostøtten beregnes. Rimelig boutgift beregnes etter husstandens samlede inntekt og antall husstandsmedlemmer Jo høyere husstandens inntekt er, jo høyere blir den rimelige boutgiften

Et eksempel: Bostøtte for en minstepensjonist i storby (ikke Oslo) 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 k r o n e

Nytt for 2004 Fjerning av arealkravet på 40 kvm for barnefamilier/enslige forsørgere i kommunale leieboliger Månedlige utbetalinger av bostøtte Meldeplikt ved store inntektsøkninger Kommunalt formidlet utleieboliger blir berettiget til bostøtte for gruppen barnefamilier m.fl. Introduksjonsstønad gir rett til bostøtte

Videreutvikling av bostøtten Forenkle regelverket Utvide gruppen for ordningen Ta bort finansieringskrav Nyere inntektsdata Senke marginaleffekter Forholdet bostøtte – sosialhjelp. Koordinering? Koordinering av statlig og kommunal bostøtte

Kommunal bostøtte, tall fra 2001 24 kommuner med egen kommunal bostøtteordning Totalt ble det utbetalt 241 mill. kr i kommunal bostøtte til 16 341 husstander De kommunale bostøttordningene gir i hovedsak støtte til pensjonister i kommunale utleieboliger Regelverket til de kommunale bostøtteordningene går i liten grad utover den statlige bostøtte mht bolig- og husstandskrav. Det betyr at de som er berettiget kommunal bostøtte i stor grad også er berettiget statlig bostøtte. Bergen kommune tar ved utmålingen av bostøtte hensyn til at husstanden minimum skal sitte igjen med minstesats til livsopphold iht. veiledende normer for sosialhjelp

Mulig effekt av boligtilskuddet på netto boutgift - Case I: Enslig forsørger med inntekt 90 000 kroner per år, bosatt i kommunal utleiebolig i Oslo Bolig til 1 mill kr; HB-lån: 700 000 kr. Boligtilskudd: 300 000 kr. Husleie:1 500 kr. Boutgift = kapitalkostnad + husleie.

Mulig effekt av boligtilskuddet på netto boutgift - Case II: Uføretrygdet med inntekt 140 000 kroner per år, bosatt i kommunal utleiebolig i Oslo, 2 voksne og et barn. Bolig til 1 mill kr; HB-lån: 700 000 kr. Boligtilskudd: 300 000 kr. Husleie:1 500 kr. Boutgift = kapitalkostnad + husleie.

Mulig effekt av oppstartings- og kompensasjonstilskuddet på netto boutgift - Case I Alderspensjonist med inntekt 90 000 kroner per år, bosatt i omsorgsbolig i Oslo Bolig til 1,4 mill kroner, HB-lån: 655 000 kroner. Oppstartingstilskudd: 180 000 kroner. Kompensasjonstilskudd: 565 000 kroner. Husleie: 1 500 kroner. Boutgift = kapitalkostnad + husleie.

Mulig effekt av oppstartings- og kompensasjonstilskuddet på netto boutgift - Case II Uføretrygdet med inntekt 140 000 kroner per år, bosatt i kommunal omsorgsbolig i Oslo. Bolig til 1,4 mill kroner, HB-lån: 655 000 kroner. Oppstartingstilskudd: 180 000 kroner. Kompensasjonstilskudd: 565 000 kroner. Husleie: 1 500 kroner.

Antall bostøttemottakere i 2003 pr 1 000 innbyggere

Tildelt i bostøtte i 2003

Gjennomsnittlig husleie for beboere i kommunale utleieboliger 3 Gjennomsnittlig husleie for beboere i kommunale utleieboliger 3.termin 2003 Blant bostøttemottakerne er det flest alderspensjonister og uføre uten barn som bor i kommunal utleieboliger. Det er også disse to gruppene som i gjennomsnitt har størst differanse mellom husleie og øvre tak for godkjente boutgifter i bostøttesystemet Barnefamilier er den gruppen som i gjennomsnitt har minst differanse mellom kommunal husleie og øvre grense for godkjente boutgifter.

Andel av alle husholdninger som mottar bostøtte i ulike inntektsdesiler (for landet som helhet) Bostøtten er konsentrert om de to laveste inntektsdesilene. Sammenliknes de to radene i tabellen, ser en at bostøtten i noen grad flytter mottakerne fra laveste til nest laveste desil

Husholdningene som mottar bostøtte fordelt på ulike inntektsdesiler (for landet som helhet) to av tre bostøttemottakere er å finne i inntektsfordelingens to nederste desiler, og mer enn 90 prosent befinner seg under medianinntekten

Antall som falt ut av ordningen mellom 3. termin 2002 og 1 Antall som falt ut av ordningen mellom 3.termin 2002 og 1.termin 2003 som følge av ulike inntektsøkninger

Antall med dagens inntekt lagt til grunn ved hovedkjøring 3 Antall med dagens inntekt lagt til grunn ved hovedkjøring 3.termin 2003* 1,5 prosent av alle bostøttemottakere fikk lagt periodens inntekt til grunn ved hovedkjøring 3.termin 2003 * Inkluderer ikke mottakere som får lagt periodens inntekt til grunn ved klagebehandling

Gjennomsnittlig bostøtte per måned etter inntektsgruppe og type husstand. 3. termin 2003

Andel med boutgifter over boutgiftstaket fordelt på husstandsgrupper 3 Andel med boutgifter over boutgiftstaket fordelt på husstandsgrupper 3.termin 2003

Antall og andel med boutgifter over boutgiftstaket geografisk 3 Antall og andel med boutgifter over boutgiftstaket geografisk 3.termin 2003

Det nye grunnlånet

Et nytt grunnlån fra Husbanken: Forslag i St. meld. nr 23; Dagens oppførings- og utbedringslån samles i ett, nytt grunnlån målrettet: en bred gruppe boligetablerende som ikke får - eller får for dyre- lån mot ordinære boliger der det tas hensyn til miljø og tilgjengelighet områder der det er vanskelig å få lån til bolig Kan brukes til: - finansiering av nye boliger - utbedring av boliger - ombygging av bygninger til boliger (nytt) - kjøp av brukte utleieboliger ( nytt: fra startlån)

Øvrige føringer : Forenkling av regelverket: Minstestandard og dagens lånetillegg avvikles Låntaker skal selv velge låneutmåling, f.eks 80 pst av boligens verdi Lånet skal avgrenses mot dyre prosjekter Differensieres etter distrikt og følger regionale forskjeller i tomte- og byggekostnader. Andre kostnadskrav avvikles Den sterke distriktspolitiske rollen skal videreføres Utvises godt skjønn ved finansiering i fraflyttingsområder ikke utkonkurrere lokalbankene

Om vårt eget arbeid med lånet hovedfokus på universell utforming, tilgjengelighet og redusert energibruk nye samarbeidsformer, for eksempel intensjonsavtaler med utbyggere for å kunne påvirke tidlig i prosessen forenklet regelverk kundefokusert; skal kunne håndtere sin kontakt utelukkende web-basert vi ønsker å markedsføre det som et kvalitetslån lånet skal være operativ fra 1.1.05 nytt elektronisk sakssystem/web 1.1.06

Prosjekt bostedsløse

Visjon: Alle skal bo! Hovedmål: Du skal ha tilbud om bolig selv om du har dårlig økonomi selv om du ikke er behandlingsmotivert selv om du ikke er symptomfri selv om du ikke er rusfri Bolig skal ikke være en belønning Bolig er en menneskerett Hovedmål: Utvikle metoder og modeller for å motvirke og forebygge bostedsløshet Utviklingsprosjektet vil i prosjektperioden ha initiert ca 500 boenheter for bostedsløse i prosjektkommunene

Tiltak i prosjektet per mai 04 30 botiltak med til sammen 310 beboere Ordinære leiligheter - samlokaliserte - bokollektiver Sykehjemsavdeling med 4 beboere Bo-team gir oppfølging Boligkjede i bydel i Oslo Helhetlige planer mot bostedsløshet i alle kommunene Arbeid med husleiekontrakter som gir botrygghet Arbeid med naboforhold (kommunesamling i juni)

Prosjektets målgruppe: Målgruppen for boligtiltakene i prosjektet er bostedsløse med behov for bistand Tiltakene i prosjektet har beboere som har vesentlige vanskeligheter ut over bostedsløshet, - og ”de har ikke bodd” på svært lenge. Dersom alle tildelinger av bolig og alle tiltak skulle være uproblematisk, måtte vi ha en annen målgruppe

Vi kan oppsummere med at... Tildeling av bolig med systematisk oppfølging har positiv effekt på tidligere bostedsløses livskvalitet. ”det går bedre enn en skulle tro” De fleste blir boende Lite naboklager etter innflytting Boligtiltak for bostedsløse har høyeste prioritert Bostøtte målrettes mot de vanskeligst stilte Husbankens regionkontorer boligsosiale ressurssentre regionalisering:styrking av prosjektet

Boligsosiale handlingsplaner: Bakgrunn og formål St. meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte Et middel for å oppnå bedre boligsosialt arbeid Kommunenes planarbeid er frivillig. Bidra til økt fokus på boligpolitisk arbeid både administrativt, politisk og blant samarbeidsparter.

Antall kommuner med boligsosiale handlingsplaner (Status pr. 31. 03 I alt 1999 – 2003 pr. 31.03.04 Kommuner med tilskudd fra HB 206 200 6 Ferdige planer 131 121 4

Planene har bidratt til at kommunene har fått økt fokus på 1. De økonomiske virkemidlene og sammenhengen mellom disse Startlån/boligtilskudd: bidra til at ungdom i etableringsfasen og andre grupper med svak økonomi skal kunne kjøpe egen bolig Bostøtte: bidra til at flere skal kunne betjene boutgiftene uten andre kommunale støtteordninger (sosialhjelp)

Planene har bidratt til at kommunene har fått økt fokus på (forts): 2. Organisering av kommunens boligoppgaver Økt samarbeid mellom ulike sektorer, men også interkommunalt samarbeid økt kompetanse og effektivitet 3. Oppfølging i bolig bedre informasjon om bl.a. virkemidlene både internt og i forhold til målgruppene gode innflyttingsrutiner booppfølging og bruk av oppfølgingsavtaler styrke gjeldsrådgivningstjenesten styrke miljøarbeidertjenesten

Planene har bidratt til at kommunene har fått økt fokus på (forts): 4. (Kritisk) vurdering av den kommunale boligmassen målgruppe, forvaltning, vedlikehold, kontraktsinngåelse mest mulig optimal bruk av boligene og den enkeltes boligkarriere 5. Fremskaffelse av utleieboliger tenker kommunene for tradisjonelt? Dvs ikke bare kommunalt eide boliger, men større fokus på den enkeltes boligkarriere

Bokart Bokart er et elektronisk system for kontinuerlig kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet og gjennomførte tiltak for disse. Bidrar til: Økt kunnskap på tvers av tjenestestedene. Enklere rapportering til KOSTRA. Bedre grunnlag for kommunal planlegging. Husbanken gir tilskudd til kjøp av systemet

Startlån 2003 Lån til 6 462 husstander En nedgang på 3 400 saker Nedgangen kan skyldes endring i rapporteringstidspunkt (før forhåndstilsagn - nå utbetaling) fallende rentenivå gir etterslep og ”høy” Husbank-rente høyere avslagsprosent Sosial profil: lavere gjennomsnittlig inntekt går fra leie til eie enslige med og uten barn kjøp av brukt bolig under 35 år

Startlån 2003 (forts) Husstander med særlig vanskelig økonomi har fått fullfinansiert boligetablering med startlån Andre har fått startlån som topplån Avslag i vel 5 000 saker Manglende betjeningsevne vanligste avslagsgrunn I alt er det gitt ca 2,5 mrd kroner i startlån

Innsatsområder for å øke andelen tilgjengelige boliger

Innsatsområder for å øke andelen tilgjengelige boliger Heis i lavhus og i eksisterende blokk/bybebyggelse 1. Etasje - tilgjengelig adkomst og utbedring til ”livsløpsstandard” i leilighetene Tilgjengelighet i og til boligens uteområder Universell utforming av nye boligprosjekter - flere livsløpsboliger

Husbankens ståsted Markedet foreløpig ikke modent for kun privatfinansiering (lån) til installasjon av heis i eksisterende bebyggelse Det arbeides for å oppnå ”Hamareffekten”, men tilskuddsrammen er for liten til å oppnå tallmessig effekt Husbanken gjentar innspill til statsbudsjettet Husbanken påvirker og veileder bransje og kommune

Heis: lån og tilskudd - 2003 Nye boliger Eksisterende boliger lånetillegg til installasjon av heis i lavhus 2002: 1395 boliger gitt oppføringslån 2003: 1272 boliger gitt oppføringslån Eksisterende boliger utbedringslån områdetilskudd, bl.a til installasjon av heis i 3 boligprosjekter