10. DET UNGE NORSKE DEMOKRATIET BOKMÅL 10. DET UNGE NORSKE DEMOKRATIET

A. Etter 1814 kom en krise for det norske folkestyret. 1. konservativ politisk reaksjon over det meste av Europa 2. Karl Johan forsøker å endre Grunnlova 3. alvorlig økonomisk tilbakeslag a. trelasthandlere går konkurs b. bøndene på Østlandet gjør opprør i 1818 c. store kostnader med å gjenreise pengevesenet

B. Bøndene mobiliserer 1. en rekke bondevennlige lover kring 1820 2. stor økning i bonderepresentasjonen på Stortinget 1833 3. formannskapslovene 1837 innfører folkestyre i herred (kommuner) og amt (fylke)

C. Standssamfunnet rakner 1. Hva særmerker et standssamfunn? a. inndeling i store og klart skilte grupper: embetsmenn, byborgere og bønder b. stendene har ulike retter og plikter i samfunnet c. stendene er ulike i åndelig og materiell kultur d. det er svært liten mobilitet stendene imellom

C. Standssamfunnet rakner 2. grunnloven undergravde standsinndelinga a. den likestilte alle i fundamentale menneskerettigheter b. den ga rett til politisk deltaking på tvers av standsgrensene 3. overgangen fra merkantilisme til liberalisme fjernet reguleringer og privilegier (særretter) i næringslivet

C. Standssamfunnet rakner 4. bedre skolestell fremmet sosial mobilitet 5. også husmenn og arbeidere ble politisk aktive omkring 1850, men mislyktes i første omgang

D. Embetsmannsstaten 1. embetsmennene kontrollerte den norske staten like fram til 1884 a. de satt i den utøvende og i den dømmende makten b. de drev selvrekruttering i disse posisjonene 2. Stortinget hadde avgrenset innvirkning over regjeringen

E. Folkestyre i frammarsj 1. bedre skolegang og lese- og skrivekunnskap 2. større utbredelse av bøker og aviser 3. politisk trening i nye lag og organisasjoner 4. politisk trening i lokalstyringen 5. kampen for parlamentarisme 1872–84: Stortingsflertallet bør ha kontroll med regjeringen 6. danningen av politiske parti 7. menn får full stemmerett i 1898 og kvinner i 1913

F. Unionen med Sverige blir oppløst 1. fra 1814 var det Sverige som styrte den felles svensk-norske utenrikspolitikken 2. økende norsk misnøye a. Norge hadde sine egne interesser i utenrikshandelen b. Norge hadde en stor flåte i utenriksfart

F. Unionen med Sverige blir oppløst 3. kongens tredje gangs veto mot en lov om opprettelse av eget norsk konsulatvesen førte til at Stortinget sa opp unionen den 7. juni 1905 4. folkeavstemninger støttet unionsoppløsningen og anbefalte at Norge skulle holde fram som kongedømme 5. den danske prins Carl ble valgt til ny norsk konge under navnet Haakon 7.